Festglade pappaer??

x1xMadre Mia

Glad i forumet
Huff, vet ikke om det bare er jeg som overreagerer, men jeg har tydeligvis blitt veldig streng (ifølge hans venner) med sambo når det gjelder festing (m/alkohol og sein hjemkomst). Har ikke noe problemer med at han er vekk en kveld, det er drekkinga som plager meg...
 
Han spurte om han fikk dra på fest neste helg og det sa jeg ja til, på den betingelsen at han kommer seg hjem selv, ikke ringer på natta og at han sover på gjestesenga i kjeller'n når han kommer hjem. Men jammen så tar han fram ølen hjemme igår, og ikke nok med det, men han har en kamerat på besøk også, og da blir det jo alltid mer drekking...
 
Greit nok med et par øl tenkte jeg, og sambo sa jeg bare kunne gå og ta en dusj, han skulle passe på Ludvig (sov sov i stua oppi bagen sin). Jeg går i dusjen og kommer ut i stua etterpå og der ligger Ludvig alene... sambo og kameraten er ute og røyker, babycallen står avslått på bordet, katten er inne og han har ikke tatt noe nett over bagen... Grrrrr!!!!! [:@]
 
Sambo er verdens beste og mest forsiktige pappa i utgangspunktet, men tydeligvis forsvant det med alkoholinntaket... Jeg sa klart ifra om at de fikk være stille, tok med meg Ludvig og gikk og la meg. Og da drar fjotten jammenimeg ut på by'n!!!! Var ikke kommet hjem da Ludvig fikk mat klokka 3, og utpå morran kommer han og legger seg i senga ved siden av meg... (Hvilken del av avtalen forstod han lissom???)
 
Og jeg er så sinna og skuffa og lei meg, fordi det er dette jeg har fryktet hele svangerskapet, og vi har hatt MANGE krangler om det. Jeg mener at barn skal få slippe å se foreldrene beruset, om de er 1 dag eller 18 år gamle... Sambo har jo liksom sagt at det ikke skulle bli sånn når baby'n kom, men det skar seg jo...
 
Han ligger fortsatt og sover og når han en eller annen gang står opp så skal han få ultimatumet: Enten slutter han helt å drekke ellers flytter jeg og Ludvig hjem til mamma og pappa. For jeg orker ikke den ekle klumpen i magen noe mer... Skulle ønske jeg kunne fjernet all alkohol fra jordens overflate... Er det bare jeg som er rar???
 
Nei, kjære deg, jeg synes ikke det er du som er rar. Jeg forstår deg veldig godt, og jeg hadde reagert på nøyaktig samme måte. Kjæresten min skal på fest i kveld, en fest han har vært bedt på i over en måned. Jeg har sagt at det er greit at han drar, men at han ikke får bli for full, og ikke komme så seint hjem. Det gjenstår å se om han klarer å holde det da.. Men jeg hadde nok blitt lynende forbanna om typen hadde latt babyen ligge alene inne med katten i samme rom, når han hadde sagt at jeg knne gå og dusje! Dere har sikkert snakket om det mange ganger, men jeg synes du skal prøve å ta det opp med han igjen. Prøv å ta det opp når stemningen mellom dere er god, og legg det fram på en saklig måte.. Men vær sikker på at du får fram alvoret, at du tar med deg gutten om han ikke klarer å skjerpe seg. I den store og hele sammenhengen er det tross alt svært kort tid at man har en baby i huset. Vi klarer jo oss fint uten alkohol og festligheter for et par år, og da må jaggu de også klare å begrense seg. Håper dere klarer å bli enige, og finne ut av ting.
 
*oppmuntringsklemmer til deg*
 
Takk for oppmuntring, håper virkelig at han forstår alvoret... En ting var da det bare var oss to, men nå som vi har Ludvig å passe på også så tåler jeg mye mindre av sånt tull før jeg faktisk flytter... Lå faktisk i senga og lurte på hva jeg skulle ta med meg av ting... Huff, håper det ordner seg...
 
Ja, beskytterinstinktet vårt gjør nok at toleransegrensen er mye lavere nå. Samtidig er vi veldig følsomme, så vi reagerer kanskje sterkere enn vi ellers ville ha gjort. Håper det ordner seg for dere, og at samboeren din tar mer hensyn framover.
 
Sier meg enig med Misin her jeg.. Er jo greit at pappa'n tar seg en tur ut og tar et par øl sammen med kompiser..Men som dere sier, de trenger ikke å drikke seg drita full for d..Og de kan jo komme hjem i rett tid de oxo..

Ang d med at de gikk fra Ludvig alene på stua, hadde sambo gjort d, så hadde jeg mildt sagt eksplodert! [:@]

Men ta dere en alvorsprat sammen,og fortell han dine følelser..

*masse klemmer*
 
Det hele ser lysere ut nå, og sambo har lovt bot og bedring. Jeg har foreslått at vi kan be noen venner på mat e.l. litt oftere, er jo trist å miste kontakten med folk fordi man får barn. Kjenner at jeg savner å komme meg ut blant folk og gleder meg til jeg får mer overskudd til det. Nå prioriterer jeg Ludvig først og fremst, og å få slappet av selv, samt å få unna de enorme mengdene med klesvask det blir... Mer enn nok det! [;)] 
 
Back
Topp