Ferie med svigers

[Iceicebaby]

Jeg lurer på deres tanker rundt følgende problemstilling:

Min mann er vokst opp med å feriere ved hans foreldres sjøhytte. Jeg elsker å være der og synes det er nydelig, men i fjor (jeg var riktignok gravid da) gikk det en kule varmt med å være så tett på 3 andre mennesker (svigers og svoger) pluss 2 bikkjer som ikke tåler trynet på hverandre og sloss daglig.

I år vil vår lille være 5 måneder, og vi har litt utfordringer med at han ikke liker vogn og haaaater bilkjøring. Det er for oss ca 2 timer å kjøre til hytta. Han skal jo ikke være i sola, som setter litt demper på hele idyllen med å være der. Og med den ene bikkja til foreldrene som er omplasseringshund (fordi den var aggressiv mot barn), og som har glefset etter samtlige av oss, gjør at jeg er innmari skeptisk til å skulle være der over flere uker. Det er heller ikke bad med dusj der.

Jeg vurderer å si til mannen at akkurat i år vil jeg ikke dra. Fordi jeg er en ny mamma som prøver å finne ut av ting, at det blir for mye mennesker å forholde seg til osv osv. Er det innafor av meg eller synes dere jeg rett og slett bør tenke på mannens ønske og svigers' tid med sønnen vår?

 

[Anonymamma]

Jeg syns det må være helt innafor å tenke på seg selv og mini. Det blir sannsynligvis det samme her, mange som blir skuffet - men de er voksne og bør klare å håndtere følelsene sine.

 

[B]

Jeg lurer på deres tanker rundt følgende problemstilling:

Min mann er vokst opp med å feriere ved hans foreldres sjøhytte. Jeg elsker å være der og synes det er nydelig, men i fjor (jeg var riktignok gravid da) gikk det en kule varmt med å være så tett på 3 andre mennesker (svigers og svoger) pluss 2 bikkjer som ikke tåler trynet på hverandre og sloss daglig.

I år vil vår lille være 5 måneder, og vi har litt utfordringer med at han ikke liker vogn og haaaater bilkjøring. Det er for oss ca 2 timer å kjøre til hytta. Han skal jo ikke være i sola, som setter litt demper på hele idyllen med å være der. Og med den ene bikkja til foreldrene som er omplasseringshund (fordi den var aggressiv mot barn), og som har glefset etter samtlige av oss, gjør at jeg er innmari skeptisk til å skulle være der over flere uker. Det er heller ikke bad med dusj der.

Jeg vurderer å si til mannen at akkurat i år vil jeg ikke dra. Fordi jeg er en ny mamma som prøver å finne ut av ting, at det blir for mye mennesker å forholde seg til osv osv. Er det innafor av meg eller synes dere jeg rett og slett bør tenke på mannens ønske og svigers' tid med sønnen vår?

Sniker, men tenker at her må dere helt klart komme frem til en løsning som fungerer med både folk og dyr. Når det gjelder folk er løsningen å ikke være der for lenge av gangen. Det er bedre at det er to hyggelige dager enn fem dager der det smeller til slutt. Å være der ukevis som du beskriver, er galskap. Det blir trangt, folk trakker oppå hverandre og i tillegg med en baby, nybakte foreldre, hunder som er aggressive og svigers, kombinert med manglende bad/dusj....det er oppskrift på krangel og ufred.

Uten bad og dusj tror jeg nok at mange vil være skeptiske til å vær veldig lenge. Med baby blir det klønete å holde hygiene også.

Så til det siste: hundene. Jeg hadde aldri i dette livet tatt med barnet mitt til en hund som var aggressiv/redd og glefser etter alle. (Jeg hadde heller ikke tatt med en sånn hund i en slik situasjon med masse folk tett på heller) Jeg hadde som enslig voksen også krevd at hunden fikk være ute passes av andre eller i et annet rom/fast på noen måte. Jeg hadde ikke akseptert å være på besøk eller få besøk der der var en hund som glefser og biter. Hunden har sine grunner, sannsynligvis frykt. Men det hjelper ikke å presse en slik hund på en haug med folk. Barnet som blir 5 mnd ligger nå kanskje mest i ro, men trenger også å få være på golvet og begynner kanskje også å dreie seg eller nesten åle seg. Det er en farlig periode mellom barn og hund, de fleste hunder blir usikre på babyer på golvet. Jeg tenker at dette problemet med hunden må adresseres. Det er heller ikke særlig for hunden å presses på masse folk den ikke kjenner så godt, kanskje med varme dager og netter og lite søvn fordi de siste er i seng seng og de første er oppe tidlig. Hunder og dyr blir slitne av at vi mennesker har ferie, og det gjør ikke situasjonen bedre.

Jeg tenker at et besøk over kortere tid, der hundene er under kontroll er det som vil fungere best. Det er jo bare to timer kjøring unna, det er ikke nødvendig å være der ukevis. Heller oftere men kortere.

 

[Veivalsa]

Jeg ville dratt men vært en kort periode, bare tre-fire netter for eksempel også må dere jo finne ut av noe med de hundene for deeet går jo bare ikke. Men siden du spør, så svarer jeg deg helt ærlig og det er at jeg tenker baby er så stor nå at argumentet om at han akkurat ble født ikke gjelder lenger, og at det samtidig kan føre til mer drama enn nødvendig ikke å dra i det hele tatt fordi svigerforeldrene dine sannsynligvis blir litt lei seg. De har sikkert sett frem til å være litt sammen med barnebarn selv om det også blir litt styr Så jeg synes dere skal dra, men ikke være så lenge!

Men så skjønner jeg også hva du mener med at det blir litt stressende, det er bare litt styr å reise med baby, men man får det til.
Vi skal også på ferie med svigers i år, men de er både glad i og veldig gode til å feie ting under teppet - det fører iblant til unødvendig store problemer men sånn jevnt over og hvertfall på en ukes ferie funker det knallbra
Og noen dager med barnebarn betyr som regel veldig mye for besteforeldrene også så jeg ville prøvd på en liten tur igrunn, men kanskje time det til ok vær. Min baby liker absolutt ikke bilstol så jeg er litt spent på akkurat det, vi skal kjøre 4 timer èn vei, men tenker vi stopper hos foreldrene mine som bort halvveis på turen og overnatter. Da blir hver tur ca 2 timer så da tar det ikke så lang tid selv om vi må stoppe ofte på grunn av skrik og hyl fra baksetet.

 

[Skinnylatte]

Mulig dette høres krasst (og en smule lite «korrekt») ut, men med gårsdagens nyhetsoppslag friskt i minne hadde jeg ikke satt mine bein på den hytta sammen med en hund som glefser & har vært aggressiv mot barn… skjønner meget godt at du synes det blir mye styr med bilkjøring, vognvegring, masse folk & spetakkel, holde seg unna sola osv!
Og for å svare på spørsmålet ditt synes JEG du er i den fulle rett til å ikke ville dra akkurat i år. Håper dere finner en løsning som passer for dere om du finner ut at du evt vil være der littegrann!

 

[Iceicebaby]

Takk alle sammen for gode svar.

Min største frykt er den bikkja. Både svigermor som eier den (og ikke tør å dressere den fordi den glefser) og mannen min mener hunden må møte sønnen vår og gi hunden en sjanse. Men den bikkja har fått så mange sjanser at den burde vært avlivet. Mammahjertet mitt skriker til meg at det ikke engang er verdt å prøve på at de møtes. Og svigermor hadde sagt at hun håpet jeg ikke hadde sett den saken om hundene som drepte det barnet.

Ja det er koselig med ferie og det er forventninger om at vi kommer. Og jeg har ikke lyst til å være hu svigerdattera som ødelegger familiedynamikken og tradisjoner. Men sønnen min kommer jo først, så vi må bare finne ut av noe.

 

[Veivalsa]

Takk alle sammen for gode svar.

Min største frykt er den bikkja. Både svigermor som eier den (og ikke tør å dressere den fordi den glefser) og mannen min mener hunden må møte sønnen vår og gi hunden en sjanse. Men den bikkja har fått så mange sjanser at den burde vært avlivet. Mammahjertet mitt skriker til meg at det ikke engang er verdt å prøve på at de møtes. Og svigermor hadde sagt at hun håpet jeg ikke hadde sett den saken om hundene som drepte det barnet.

Ja det er koselig med ferie og det er forventninger om at vi kommer. Og jeg har ikke lyst til å være hu svigerdattera som ødelegger familiedynamikken og tradisjoner. Men sønnen min kommer jo først, så vi må bare finne ut av noe.

Jeg tenker at den hunden rundt baby er HELT uaktuelt. En hun som er omplassert fordi den ikke liker barn skal vel ikke testes sånn rundt en baby. Den saken om ettåringen som døde, vel, eierne mente vel også helt sikkert at hunden var trygg rundt barn

 

[B]

Takk alle sammen for gode svar.

Min største frykt er den bikkja. Både svigermor som eier den (og ikke tør å dressere den fordi den glefser) og mannen min mener hunden må møte sønnen vår og gi hunden en sjanse. Men den bikkja har fått så mange sjanser at den burde vært avlivet. Mammahjertet mitt skriker til meg at det ikke engang er verdt å prøve på at de møtes. Og svigermor hadde sagt at hun håpet jeg ikke hadde sett den saken om hundene som drepte det barnet.

Ja det er koselig med ferie og det er forventninger om at vi kommer. Og jeg har ikke lyst til å være hu svigerdattera som ødelegger familiedynamikken og tradisjoner. Men sønnen min kommer jo først, så vi må bare finne ut av noe.

Men her må både mannen din og svigermor skjerpe seg, for å si det rett ut. De vet at hunden glefser, og er nervøs/aggressiv. Som sagt, hunden har sine grunner for å gjøre det den gjør. Hva får mannen til å tro at hunden kan endre atferd hvis man "gir den en sjanse"? Hunden trenger ro og evt hjelp med sine problemer, ikke eksponeres for barn. Det er ekstremt stressende for hunden, og det er farlig for babyen. Barn og babyer blir forresten ofte bitt 7 ansiktet, fordi det er i riktig høyde for hunden....

Nei, her skal dere ikke ta sjanser. Kjenner jeg blir litt sint på dem. Det er mange som av ulike grunner har en "problemhund ", men da må.man akseptere det og kanskje leve med at den hunden alle sine dager må skjermes fra folk.

Jeg tror du skal stille dem et alvorlig spørsmål: er det verdt det om noe skjer? Alt er verdt det inntil det går galt. En annen side av dette er at du kan risikere at barnet blir redd hunder, selv om det ikke skjer noe dramatisk. Å bli glefset etter eller truet av en hund oppfatter de fleste barn skremmende. Barnet er lite ennå, men vokser jo til. For min del eksponerer jeg ikke ungene for ustabile hunder, både for at de ikke skal bli skadet men også fordi de ikke skal oppleve hunder på den måten og bli redde.

 

[Bordknott]

Takk alle sammen for gode svar.

Min største frykt er den bikkja. Både svigermor som eier den (og ikke tør å dressere den fordi den glefser) og mannen min mener hunden må møte sønnen vår og gi hunden en sjanse. Men den bikkja har fått så mange sjanser at den burde vært avlivet. Mammahjertet mitt skriker til meg at det ikke engang er verdt å prøve på at de møtes. Og svigermor hadde sagt at hun håpet jeg ikke hadde sett den saken om hundene som drepte det barnet.

Ja det er koselig med ferie og det er forventninger om at vi kommer. Og jeg har ikke lyst til å være hu svigerdattera som ødelegger familiedynamikken og tradisjoner. Men sønnen min kommer jo først, så vi må bare finne ut av noe.

Ut i fra det du skriver, så har hunden gitt tydelig tegn på at den er utrygg. En utrygg hund _kan_ være en farlig hund. Større sjangs for at den angriper, dne har tross alt sakt i fra veldig tydelig. Hvorfor må hunden møte baby? Den har sakt den ikke liker barn. Hvorfor presse baby på hunden da? Forventer familien at de plutselig skal være bestevenner? Hos meg går varsel lampene, de lyser rødt!! Fakta er at hvis hunden angriper baby, så er det baby det går værst utover. Er det vits å prøve da?

Før en hund angriper, så har de gjerne vist forskjellige tegn, ørene bakover, løfte på leppene, halen mellom beina, dempa signaler, senka hode, lyd i form av knurring, hunden har prøvd å gå unna. Alle disse tegnene er ikke like lett å se eller oppdage.

Som mangeårig hundefører og oppdretter, så vil jeg absolutt fraråde å la de hilse på hverandre. Hunden viser sine tydligste tegn på at den er usikker/vil ikke!

Når magefølsen din sier at dette er feil, så er det helt riktig av deg å følge den. Hvis du føler du må gå inn på et kompromiss, så hadde jeg krevd at hunden måtte gå med munnkurv.

 

[Iceicebaby]

Men her må både mannen din og svigermor skjerpe seg, for å si det rett ut. De vet at hunden glefser, og er nervøs/aggressiv. Som sagt, hunden har sine grunner for å gjøre det den gjør. Hva får mannen til å tro at hunden kan endre atferd hvis man "gir den en sjanse"? Hunden trenger ro og evt hjelp med sine problemer, ikke eksponeres for barn. Det er ekstremt stressende for hunden, og det er farlig for babyen. Barn og babyer blir forresten ofte bitt 7 ansiktet, fordi det er i riktig høyde for hunden....

Nei, her skal dere ikke ta sjanser. Kjenner jeg blir litt sint på dem. Det er mange som av ulike grunner har en "problemhund ", men da må.man akseptere det og kanskje leve med at den hunden alle sine dager må skjermes fra folk.

Jeg tror du skal stille dem et alvorlig spørsmål: er det verdt det om noe skjer? Alt er verdt det inntil det går galt. En annen side av dette er at du kan risikere at barnet blir redd hunder, selv om det ikke skjer noe dramatisk. Å bli glefset etter eller truet av en hund oppfatter de fleste barn skremmende. Barnet er lite ennå, men vokser jo til. For min del eksponerer jeg ikke ungene for ustabile hunder, både for at de ikke skal bli skadet men også fordi de ikke skal oppleve hunder på den måten og bli redde.

Takk! Det er det jeg sier til dem, men de svarer bare med at jeg er negativ og bare ser worst case. Ja, jeg er mamma og vil beskytte barnet mitt.

Min pappa har to hunder som har møtt sønnen vår flere ganger, og de hundene blir så gira når sønnen vår er der. Piper hvis de ikke får gå bort til han, sleiker han på hender og ansikt, piper hvis babyen gråter. De har aldri vært rundt barn før, men har alltid vært stabile hunder. Likevel stoler jeg ikke på de 100%, så jeg slipper ikke øya unna. Det er jo liksom et argument for mannen, at jeg lar babyen vår møte de hundene som er fra min familie, men ikke hans. Men jeg synes bare ikke det er verdt å ta sjansen. Det gjør faktisk vondt å tenke på hva som kan skje.

 

[Iceicebaby]

Ut i fra det du skriver, så har hunden gitt tydelig tegn på at den er utrygg. En utrygg hund _kan_ være en farlig hund. Større sjangs for at den angriper, dne har tross alt sakt i fra veldig tydelig. Hvorfor må hunden møte baby? Den har sakt den ikke liker barn. Hvorfor presse baby på hunden da? Forventer familien at de plutselig skal være bestevenner? Hos meg går varsel lampene, de lyser rødt!! Fakta er at hvis hunden angriper baby, så er det baby det går værst utover. Er det vits å prøve da?

Før en hund angriper, så har de gjerne vist forskjellige tegn, ørene bakover, løfte på leppene, halen mellom beina, dempa signaler, senka hode, lyd i form av knurring, hunden har prøvd å gå unna. Alle disse tegnene er ikke like lett å se eller oppdage.

Som mangeårig hundefører og oppdretter, så vil jeg absolutt fraråde å la de hilse på hverandre. Hunden viser sine tydligste tegn på at den er usikker/vil ikke!

Når magefølsen din sier at dette er feil, så er det helt riktig av deg å følge den. Hvis du føler du må gå inn på et kompromiss, så hadde jeg krevd at hunden måtte gå med munnkurv.

Tusen takk for innsiktfull informasjon. Dette må jeg faktisk vise til mannen. Jeg tror nok svigermor forventer at det skal gå bra fordi "ungen er familie", men det argumentet synes jeg blir for tynt.

 

[Streken 2021]

Haddr bedt dem om å ha munnkurv på hunden 24/7 dersom de "tvinger" dere til å være sammen med den.
Her har vi en onkel til babyen som har en dachs. Den er 5-6 måneder og helt kokko i hodet - slik valper er. Der er hunden alltid i bånd eller på annen måte kontrollert. Hadde aldri dratt på besøk til dem vist ikke - i hvert fall ikke over så lang tid. Babyen har behov som skal dekkes på lik linje som hunden og ditt barns sikkerhet mp jo være første prioritet.
Det hjelper så inderlig lite å få hunden avvlivet dersom det verste skulle skje.

 

[mmmi]

Helt innafor å tenke på seg selv. Jeg tenkte ålreslp UV-telt for kos i solen, men når jeg leste om den glefsete hunden. Er det mulighet for at dere kan leie en egen hytte eller ta inn på hotell i nærheten? På den måten får dere vært sammen, uten å gå oppå hverandre. For det forstår jeg at man trenger Jeg hadde heller ikke orket bjeffende hunder og mange folk tett over tid.

 

[Iceicebaby]

Helt innafor å tenke på seg selv. Jeg tenkte ålreslp UV-telt for kos i solen, men når jeg leste om den glefsete hunden. Er det mulighet for at dere kan leie en egen hytte eller ta inn på hotell i nærheten? På den måten får dere vært sammen, uten å gå oppå hverandre. For det forstår jeg at man trenger Jeg hadde heller ikke orket bjeffende hunder og mange folk tett over tid.

Vi har et eget lite anneks å sove i, så vi kan heldigvis trekke oss tilbake for litt privatliv. Men tenker også på at babyen kan bli overstimulert av all kranglingen til bikkjene og ropingen fra de som prøver å roe de ned.

 

[XuperB]

Jeg hadde ikke dratt med mindre det ble garantert at hund og baby ikke skal treffes. Det er himmelvid forskjell på å la uredde og sosialt trivelige hunder få møte baby i kontrollerte former, og en som er redd og viser så mye avstandsøkende signaler. Knurring er et signal om at hunden vil ha avstand, og da SKAL den få det. Den glefser jo allerede, og det vil være spørsmål om tid før noen blir alvorlig bitt om den ikke blir tatt på alvor og ikke satt i situasjoner den har null forutsetning for å håndtere. En sosialt redd hund skal ikke måtte forholde seg til så mange folk. Det er ikke rart folk blir bitt når de bare totalt overhører hunders signaler, og mener det heeelt sikkert går fint siden det er familie.

Man gambler ikke med hund og baby/barn! Jeg har trivelige snille hunder, men selv de blir mye skjerma for babyer og småbarn.


Utover hundeproblemet, så ville jeg dratt. Men å bo så tett på en hund med slike problemer, aldri i livet.

 

[Kitty]

Først og fremst synes jeg det er veldig synd at hunden ikke blir hørt. Den gir tydelig signal på at den er redd og trenger ro. Barn og baby går ikke inn i denne kategorien, og hunden bør ikke puttes i en slik situasjon, det er å be om at noe går galt. Spør mannen og svigers din om de kan leve med vissheten om at babyen ble skadet av hunden? Ikke fordi hunden er mannevond nødvendigvis, men fordi den sa fra at den var utrygg og ikke ble hørt. Det er eierens og de voksnes ansvar, ikke hunden. De må ta ansvar for sine følelser, og både baby og hund må få plass, og ikke møtes og stresse hverandre!

 

[Neidajoda]

Det er helt innafor å si at det er unntakstilstand når man har baby.

Vi besøker ikke svigers i sommer, ei heller besøkte vi dem da eldsten var baby.

Ble litt sure miner, men det hadde det blitt om de hadde blitt holdt våken av vrælende baby hver natt også.

Vi orker ikke stresse med fly og leiebil og reiseseng og vogn og fandens oldemor, det er mer enn kav nok å bare kjøre til hytten hvor vi ikke trenger halvparten så mye med oss og reisen tar under halve tiden.

 

[Dråpeblomst]

Det er helt innafor å si at det er unntakstilstand når man har baby.

Vi besøker ikke svigers i sommer, ei heller besøkte vi dem da eldsten var baby.

Ble litt sure miner, men det hadde det blitt om de hadde blitt holdt våken av vrælende baby hver natt også.

Vi orker ikke stresse med fly og leiebil og reiseseng og vogn og fandens oldemor, det er mer enn kav nok å bare kjøre til hytten hvor vi ikke trenger halvparten så mye med oss og reisen tar under halve tiden.

Helt enig!

 

[Kitty]

Hvordan går det?

 

[Kitty]

Vi har et eget lite anneks å sove i, så vi kan heldigvis trekke oss tilbake for litt privatliv. Men tenker også på at babyen kan bli overstimulert av all kranglingen til bikkjene og ropingen fra de som prøver å roe de ned.

Hvordan går det?