lille nuppa
Gift med forumet
noen som har barn som har hatt dette?
hvordan gjorde dere? fikk dere hjelp noen sted? og hjalp det?
[&o]
hvordan gjorde dere? fikk dere hjelp noen sted? og hjalp det?
[&o]
Fenomenet natteskrekk?????
- Trådstarter lille nuppa
- Opprettet
lille nuppa
Gift med forumet
mini har en periode før vi legger oss, helt hysterisk og vi kan ikke løfte ham, ikke ta på ham, han vil ikke ha vann han vil ingenting og bare vræææler så det gjomer i veggene her
[&o]
blir jo helt gal av å ikke kunne hjelpe ham[&o]
[&o]
blir jo helt gal av å ikke kunne hjelpe ham[&o]
lille nuppa
Gift med forumet
[&o]
lille nuppa
Gift med forumet
takk for tips, skal ihvertfall forsøke det med håndtrykk når han skjønner mere, men til den tid skal jeg tie stille og bare være der
idag tok jeg ham ut i stua, og så falt han inn i tv verdenen litt også litt etter litt falt hode lengrte ned osv
takar liten[:(]
idag tok jeg ham ut i stua, og så falt han inn i tv verdenen litt også litt etter litt falt hode lengrte ned osv
takar liten[:(]
lille nuppa
Gift med forumet
ORIGINAL: Regan
Mamma og de fikk også en lege til å komme hjem til oss, han ga meg medisiner ("") , en eske med smurf[8D]
Mamma sa at når jeg tok de tablettene så fikm jeg ikke mareritt om natten. Det hjalp også[:)]
også ett lurt triks ja, men enda er han for liten til å skjønne slikt, hehe men skal definitivt ta det med meg videre, for han har hatt to anfall denne uka[&o] så han er nok en som kommer til å ha det en stund opp igjennom åra[&o]
Jeg er glad jeg gikk inn på denne tråden, for plutselig åpenbarte det seg noe for meg her[:o]
Siden en stund før jul har snuppeluppa hatt perioder der hun "våkner" ca 3 timer etter hun har sovnet og vræler og skriker, og er illsint. Løfter vi henne opp er hun stiv som en stokk og hyler mere, og ingenting vi gjør nytter. Men hun sier ofte "opp, opp" og peker på døra (altså hun vil stå opp) så da er hun jo litt bevisst oppi det hele. Roer seg litt etter en stund, vi har da brukt å gitt henne litt varm melk for da sovner hun alltid fort igjen. Kan dette være natteskrekk?
Siden en stund før jul har snuppeluppa hatt perioder der hun "våkner" ca 3 timer etter hun har sovnet og vræler og skriker, og er illsint. Løfter vi henne opp er hun stiv som en stokk og hyler mere, og ingenting vi gjør nytter. Men hun sier ofte "opp, opp" og peker på døra (altså hun vil stå opp) så da er hun jo litt bevisst oppi det hele. Roer seg litt etter en stund, vi har da brukt å gitt henne litt varm melk for da sovner hun alltid fort igjen. Kan dette være natteskrekk?
lille nuppa
Gift med forumet
vet ikke, jeg vet bare att mini ikke sier noe, bare vræler og kaster seg til siden om vi viser tegn til å ville ta ham opp, eller gi ham vann osv
null kontakt å få
null kontakt å få
Det har heligvis ikke skjedd så ofte her, men når det har skjedd så plukkes han opp. Forsetter skrikingen leges han ned igjen og da har han bitt rolig i 50% av tilfellene, de andre 50% av gangene tas han i bæreselen og der blir han rolig ganske fort[:)] Det fungerer bare ikke å roe han i armene da stritter han i mot, men bæreselen aksepterer han og slapper av[:)]
Men vi er ikke veldig plaget med dette heldigvis. Håper dere finner en løsning som fungerer for dere[:)]
Men vi er ikke veldig plaget med dette heldigvis. Håper dere finner en løsning som fungerer for dere[:)]
Guttungen min hadde natteskrekk da han var halvannet-to år gammel. Det begynte da vi flyttet inn i et kjempegammelt hus og sluttet den dagen vi flyttet ut! Merkelige greier det altså.... Han hadde det kun på rommet sitt. Hvis han sov inne hos søskene sine så sov han hele natta.
Tror ikke han var alene på det rommet og at det var det han opplevde. Vi opplevde veldig mye i det huset nemlig[8|][8|][8|] Skremte vettet av meg innimellom[&:]
Tror ikke han var alene på det rommet og at det var det han opplevde. Vi opplevde veldig mye i det huset nemlig[8|][8|][8|] Skremte vettet av meg innimellom[&:]
Guttungen min hadde natteskrekk da han var halvannet-to år gammel. Det begynte da vi flyttet inn i et kjempegammelt hus og sluttet den dagen vi flyttet ut! Merkelige greier det altså.... Han hadde det kun på rommet sitt. Hvis han sov inne hos søskene sine så sov han hele natta.
Tror ikke han var alene på det rommet og at det var det han opplevde. Vi opplevde veldig mye i det huset nemlig[8|][8|][8|] Skremte vettet av meg innimellom[&:]
Tror ikke han var alene på det rommet og at det var det han opplevde. Vi opplevde veldig mye i det huset nemlig[8|][8|][8|] Skremte vettet av meg innimellom[&:]
Nozy Rosie
Forumet er livet
Kopierer inn det jeg svarte i en tilsvarende tråd for kort tid siden[:)]:
Eldstemann her har også nattskrekk, men han blir heldigvis ikke helt krakilsk lenger.
Jeg så et program på tv en gang hvor de vekket barnet når de så at hun begynte å bli urolig, noe som var et tegn på at hun snart "våknet". De måtte vekke henne sånn at hun ble ordentlig våken, og da sov hun godt videre resten av natta. Dette gjore de hver eneste kveld, og jeg tror nattskrekken gikk over etterhvert. [:)]
Her har vi ikke gjort noe for å forebygge nattskrekken, siden han ikke lenger hyler og kaster seg rundt som tidligere, og anfallene har blitt kortere og ikke like hyppige lenger.
Jeg går alltid inn til ham når han "våkner", og jeg pleier å stryke ham på ryggen hvis han godtar det. Jeg retter litt på puta, og prøver å geleide ham ned i sovende stilling etterhvert.
Tidligere roet han seg mer hvis jeg gikk ut av rommet, men nå virker det som det er greit at jeg er der, selv om det ikke virker som at han enser meg.
Det er tøft å se barnet sitt i disse anfallene, men jeg ble samtidig lettet da jeg hørte om nattskrekk, og skjønte at det var det han hadde.
Eldstemann her har også nattskrekk, men han blir heldigvis ikke helt krakilsk lenger.
Jeg så et program på tv en gang hvor de vekket barnet når de så at hun begynte å bli urolig, noe som var et tegn på at hun snart "våknet". De måtte vekke henne sånn at hun ble ordentlig våken, og da sov hun godt videre resten av natta. Dette gjore de hver eneste kveld, og jeg tror nattskrekken gikk over etterhvert. [:)]
Her har vi ikke gjort noe for å forebygge nattskrekken, siden han ikke lenger hyler og kaster seg rundt som tidligere, og anfallene har blitt kortere og ikke like hyppige lenger.
Jeg går alltid inn til ham når han "våkner", og jeg pleier å stryke ham på ryggen hvis han godtar det. Jeg retter litt på puta, og prøver å geleide ham ned i sovende stilling etterhvert.
Tidligere roet han seg mer hvis jeg gikk ut av rommet, men nå virker det som det er greit at jeg er der, selv om det ikke virker som at han enser meg.
Det er tøft å se barnet sitt i disse anfallene, men jeg ble samtidig lettet da jeg hørte om nattskrekk, og skjønte at det var det han hadde.