.. og jeg kjenner jeg gruer meg!!
Startet på jobb igjen i dag, etter tre uker ferie.. Har tenkt at jeg skal klare meg greit de siste jobbukene, men nå begynner jeg å lure litt. Har en sjef som virkelig ikke forstår hva det innebærer å være gravid! Kom på jobb kl. 08.00 i dag, og rett etterpå stakk hun innom kontoret mitt for å høre hvordan ferien har vært og sånn. Hyggelig det altså, men det er så tydelig på henne at graviditet, svangerskapsplager osv. er så langt unna hodet hennes som du kan få det!
Hun lurte på hva for noe gøy jeg hadde gjort i ferien, om jeg hadde vært på mange badeturer, at det måtte ha vært deilig med skikkelig mye sol og varme de siste par ukene, om vi hadde reist mye rundt osv.. "Eeeehh... nei.. Vi var mest hjemme og slappet av på sofaen vi..". Denne sommeren har badeturer i iskaldt vann (herlig med kynnere ;-)), lange bilturer hit og dit og et høyt aktivitetsnivå vært det siste jeg har tenkt på
Har brukt de tre ukene med ferie til å slappe av, men likevel er jeg mer sliten nå enn når jeg gikk ut i ferie..
Så begynner hun å snakke om alt som skal skje i ukene fremover, og det er helt tydelig at hun tror jeg skal fortsette i samme tempo som jeg alltid har hatt. Har en kollega som er på ferie nå, som også er gravid, og jeg er ganske sikker på at hun kommer til å sykmelde seg etter ferien pga. mye plager med bekkenløsning.. Men det har ikke sjefen min tenkt på en gang. Jeg spurte om hun hadde snakket med kollegaen min, for jeg regnet med at sjansen var stor for at hun ikke kom tilbake etter ferien sin. Men nei, hun fikk prate med henne når ferien hennes var over så fikk vi se. Men joda, hun skjønte at hun kanskje ikke kom til å jobbe fem dager i uken lengre, for hun hadde jo merket at hun "ALLEREDE NÅ trengte mye tilpasninger...". Denne dama trenger en realitycheck! Kollegaen min har virkelig bitt tennene sammen og presset seg selv for å holde ut frem til ferien. Hun har termin i slutten av oktober, og med de plagene hun har er det normalt å være sykmeldt 100 % for lenge siden.. Så sjefen min kommer til å få seg en på tryne om kollegaen min ikke kommer tilbake, og da blir det plutselig mye mer å ordne opp i og gjøre for oss som er igjen på jobb siden ingen har forberedt seg på en sånn situasjon.
I tillegg har ryggen min gått ut i streik den siste uka. Har ikke plagdes veldig mye tidligere i svangerskapet, men nå sa det plutselig stopp. Er vondt å sitte, vondt å ligge for lenge og et ork å gå lengre enn til do Sover veldig dårlig på natta, og har begynt å få tilbake kvalmen igjen (visste ikke at det var vanlig å bli kvalm igjen på slutten jeg..?).
Bah! Måtte bare få ut frustrasjonen min et sted! Om det fortsetter sånn må jeg vel bare kaste inn håndkleet og sykmelde meg frem til permisjonsstart. Har jordmortime i morgen, så får snakke litt med henne da
Hvordan går det med dere andre som fortsatt er i jobb? Flere som begynner å slite, eller går det fortsatt greit? Og dere som begynner å vurdere sykemelding - hva plages dere mest med ift. jobben?
Startet på jobb igjen i dag, etter tre uker ferie.. Har tenkt at jeg skal klare meg greit de siste jobbukene, men nå begynner jeg å lure litt. Har en sjef som virkelig ikke forstår hva det innebærer å være gravid! Kom på jobb kl. 08.00 i dag, og rett etterpå stakk hun innom kontoret mitt for å høre hvordan ferien har vært og sånn. Hyggelig det altså, men det er så tydelig på henne at graviditet, svangerskapsplager osv. er så langt unna hodet hennes som du kan få det!
Hun lurte på hva for noe gøy jeg hadde gjort i ferien, om jeg hadde vært på mange badeturer, at det måtte ha vært deilig med skikkelig mye sol og varme de siste par ukene, om vi hadde reist mye rundt osv.. "Eeeehh... nei.. Vi var mest hjemme og slappet av på sofaen vi..". Denne sommeren har badeturer i iskaldt vann (herlig med kynnere ;-)), lange bilturer hit og dit og et høyt aktivitetsnivå vært det siste jeg har tenkt på
Har brukt de tre ukene med ferie til å slappe av, men likevel er jeg mer sliten nå enn når jeg gikk ut i ferie..Så begynner hun å snakke om alt som skal skje i ukene fremover, og det er helt tydelig at hun tror jeg skal fortsette i samme tempo som jeg alltid har hatt. Har en kollega som er på ferie nå, som også er gravid, og jeg er ganske sikker på at hun kommer til å sykmelde seg etter ferien pga. mye plager med bekkenløsning.. Men det har ikke sjefen min tenkt på en gang. Jeg spurte om hun hadde snakket med kollegaen min, for jeg regnet med at sjansen var stor for at hun ikke kom tilbake etter ferien sin. Men nei, hun fikk prate med henne når ferien hennes var over så fikk vi se. Men joda, hun skjønte at hun kanskje ikke kom til å jobbe fem dager i uken lengre, for hun hadde jo merket at hun "ALLEREDE NÅ trengte mye tilpasninger...". Denne dama trenger en realitycheck! Kollegaen min har virkelig bitt tennene sammen og presset seg selv for å holde ut frem til ferien. Hun har termin i slutten av oktober, og med de plagene hun har er det normalt å være sykmeldt 100 % for lenge siden.. Så sjefen min kommer til å få seg en på tryne om kollegaen min ikke kommer tilbake, og da blir det plutselig mye mer å ordne opp i og gjøre for oss som er igjen på jobb siden ingen har forberedt seg på en sånn situasjon.
I tillegg har ryggen min gått ut i streik den siste uka. Har ikke plagdes veldig mye tidligere i svangerskapet, men nå sa det plutselig stopp. Er vondt å sitte, vondt å ligge for lenge og et ork å gå lengre enn til do
Sover veldig dårlig på natta, og har begynt å få tilbake kvalmen igjen (visste ikke at det var vanlig å bli kvalm igjen på slutten jeg..?).Bah! Måtte bare få ut frustrasjonen min et sted! Om det fortsetter sånn må jeg vel bare kaste inn håndkleet og sykmelde meg frem til permisjonsstart. Har jordmortime i morgen, så får snakke litt med henne da
Hvordan går det med dere andre som fortsatt er i jobb? Flere som begynner å slite, eller går det fortsatt greit?
Og dere som begynner å vurdere sykemelding - hva plages dere mest med ift. jobben?
Så fortell henne det du har på hjertet så slepper det å bli en ting gnager tankegangen i hverdagen, for enn blir sliten av det og 
