Hei. Jeg er 25 år og alenemamma til en jente på snart 5 måneder. Pappaen var en tidligere kjæreste, ca 10 års aldersforskjell og har sagt under graviditeten at han vil være der for barnet. Han har for det meste vært arbeidsledig i 2016 og jobbet litt i 2017. Han har sett henne 2 ganger de siste 2 månedene, vi bor i samme by. [emoji17] Veldig dårlig oppfølging av barnet sitt, jeg er den som tar kontakt og forteller om hvor mye hun har vokst og hvordan hun har det. får ikke tilbake mer enn kanskje ett smilefjes. Hun hadde rs virus som tok mye energi fra både mor og baby, han møtte opp når hun ble innlagt på sykehuset, men han spør aldri hvordan hun har det. Jeg har sagt at jeg ikke kommer til å kreve at han tar kontakt og besøker, men hvis han vil stille opp så forventer jeg at han gjør det på eget itinativ. Ingen som liker at noen er på besøk for de må men egentlig ikke vil. Han sier selv at han er dårlig å prioritere, er det feil av meg å mene at barnet bør kommer før fest, nye venner og egen hobby? Farmor bor noen timer unna og er i 70 årene, så hun prøver å se jenta en gang i måneden men har litt problemer med helsa og jeg har ikke bil, siden jeg bor i byen.
Det var litt backstory...
Det jeg lurer på er når permisjonen min sier stopp i midten av november, har jeg noe rettigheter til å overta fedrekvoten? jeg krysset av på foreldrepenger arket om jeg vil ha den overført tilmed men er dette noe barnefar kan ta ut?
Siden interessen fra far er veldig liten, føler jeg meg ikke trygg på at vår datter skal bo hos han i 10 uker når hun er så ung og ikke kjenner far så godt. Leier hos folk som er kjent i rusmiljøet og jeg er redd for at barnet mitt skal være der alene med han, og hans venner som han selv ikke synest er helt gode i hodet.
Jeg bor for meg selv i egen leilighet og mormor og morfar bor ca 20 min unna. Har også gode venner, uten barn som støtter opp. Kan også fortelle at jeg har det juridiske ansvaret for barnet, det har ikke far sagt noe på.
Veldig langt innlegg, lurer på om noen har noe tanker eller veiledning? Er fullt for at far skal ha god kontakt med datteren vår, men når hun ikke kjenner han og han ikke kjenner henne er han som en fremmed... men han må ville det selv synest jeg.
Det var litt backstory...
Det jeg lurer på er når permisjonen min sier stopp i midten av november, har jeg noe rettigheter til å overta fedrekvoten? jeg krysset av på foreldrepenger arket om jeg vil ha den overført tilmed men er dette noe barnefar kan ta ut?
Siden interessen fra far er veldig liten, føler jeg meg ikke trygg på at vår datter skal bo hos han i 10 uker når hun er så ung og ikke kjenner far så godt. Leier hos folk som er kjent i rusmiljøet og jeg er redd for at barnet mitt skal være der alene med han, og hans venner som han selv ikke synest er helt gode i hodet.
Jeg bor for meg selv i egen leilighet og mormor og morfar bor ca 20 min unna. Har også gode venner, uten barn som støtter opp. Kan også fortelle at jeg har det juridiske ansvaret for barnet, det har ikke far sagt noe på.
Veldig langt innlegg, lurer på om noen har noe tanker eller veiledning? Er fullt for at far skal ha god kontakt med datteren vår, men når hun ikke kjenner han og han ikke kjenner henne er han som en fremmed... men han må ville det selv synest jeg.
