~Februar!~

Trøtt og lei, litt lite søvn i natt, på vakt for den minste lyd fra snuppa som hadde kastet opp før hun la seg.

Ideelt sett skal jeg jobbe en time eller halvannen eller så mer, og jeg har mer enn nok å henge fingrene i enda, og jeg regner med å ha sykt barn/hjemmekontor i morgen så jeg trenger å få inn timene mine i dag så jeg får unna mest mulig fav dette årsoppgjøret, men hodet er litt sånn på lavgir.

Muligens lakker jeg negler i kveld igjen for det hjelper på humøret. Men jeg vet ikke om det er underlakken som gjør det, neglelakken flasser av. Jeg kan rett og slett bare ta den av uten neglelakkfjerner etter et par tre dager, hele nglen som et flak, og det er deprimerende.
 
God morgen
Mye snø , lire søvn, trøtt , skiskole, hente kB , hjen å spise, kjøre kB på trening, hjem å trene, sove!

Det var dagen i dag
 
Usedvanlig stille i dag.

Trøtt jeg også. Var mentalt innstilt på sykt barn dag. Så sa mannen at jeg kunne dra på jobb. Altså for jobb var der bra. Jeg trengte det. Men det var tungt å komme i gang og jeg er trøtt og sliten og lei
 
Ja, veldig.. men det gikk seg vel til håper jeg?
Tja, jeg fikk jo gjort en del i alle fall. Men fortsatt er det en del av meg som ønsker jeg hadde sykt barn dag i morgen da.

Noe med at jeg jobber 10-12 timer ekstra hver uke, og jobber på det rommet i helga så har aldri fri for tiden.

Åha lov til å fokusere bare på en kosete unge er fristende.

Men jeg ønsker jo ikke at noen skal bli syke da aldså
 
Tja, jeg fikk jo gjort en del i alle fall. Men fortsatt er det en del av meg som ønsker jeg hadde sykt barn dag i morgen da.

Noe med at jeg jobber 10-12 timer ekstra hver uke, og jobber på det rommet i helga så har aldri fri for tiden.

Åha lov til å fokusere bare på en kosete unge er fristende.

Men jeg ønsker jo ikke at noen skal bli syke da aldså
Vel er ikke lenge igjen. Og jeg skjønner det veldig godt!!
 
Jeg har lyst på en lang, varm dusj.

Jeg skal legge en unge, kanskje to til om jeg ikke sovner mens jeg legger den første, og deretter skal jeg logge meg på jobb, purre litt og håpe på svar på mailer.

Jeg har såååååå lyst å bare sooooooooove i morgen. Men jeg må på jobb og sy sammen dette årsoppgjøret
 
Vel er ikke lenge igjen. Og jeg skjønner det veldig godt!!
Heldigvis

Rommet satser vi på at hun flytter inn på til bursdagen, det er ikke fersig da så vi lå handle møbler og sånn men det tar vi ettrhvert. Og da er over tiden også over. Bare 2,5 uke til. Egentlig bare 2 uker til regnskapet skal til revisor. Så nok å ta tak i, å fakrisk utarbeide årsoppgjør og noter og kontantstrøm og... Ja.... Pust med magen
 
Heldigvis

Rommet satser vi på at hun flytter inn på til bursdagen, det er ikke fersig da så vi lå handle møbler og sånn men det tar vi ettrhvert. Og da er over tiden også over. Bare 2,5 uke til. Egentlig bare 2 uker til regnskapet skal til revisor. Så nok å ta tak i, å fakrisk utarbeide årsoppgjør og noter og kontantstrøm og... Ja.... Pust med magen
Jepp. Dette går bra. :)
 
Jepp. Dette går bra. :)
Ja, objektivt sett så vet jeg det.

Men jeg har ansvar for flere oppgaver i år, har ingen tredjeperson og knapt en annen jeg føler veldig mye ligger på mine skuldre og det er krevende. Kombinert med detee prosjektet så jeg hverken får jobbe i helgene eller hvile. Jeg er dønn sliten og på felgen allerede og da er 4 eller 5 overtidsdager og to jobbe-rom-helger og en fridag til å rydde/vaske hele huset som ikke ser ut og bake kake og lage bursdag egenelig mer enn jeg føler jeg mestrer.

Så jeg sa til mamma at jeg ikke hadde overskudd til å bake til morsdag. Eller rett sagt, jeg sa jeg ikke hadde spesielt lyst.

Mamma over-forstår meg på hvor slitsomt dette er og legger mer tilrette enn jeg har godt av, men hun er også den eneste som forstår, jeg har bevisst satt opp en lapp på pc'n påminnelse om å "share less" for jeg har en over-optimistisk "det går så bra så, det er bare å" kollega som jeg vet mener det godt, men av og til trenger jeg bare å ventilere litt, uten at hun skal gi meg løsningen på hvorfor jeg ikke har rett til å være sliten. Som det føles som

Ikke om jobb, det klager jeg ikke over. Men av og til er livet rundt litt mye og litt greit å bare få sette ord på det og få litt forståelse, ikke bare "sånn er det jo alltid med deg egentlig".

Av og til er det litt mye. Normalen er travel men balansert. Når det da kommer ekstra er det lite å gå på før det føles vel mye
 
Last edited:
Ja, objektivt sett så vet jeg det.

Men jeg har ansvar for flere oppgaver i år, har ingen tredjeperson og knapt en annen jeg føler veldig mye ligger på mine skuldre og det er krevende. Kombinert med detee prosjektet så jeg hverken får jobbe i helgene eller hvile. Jeg er dønn sliten og på felgen allerede og da er 4 eller 5 overtidsdager og to jobbe-rom-helger og en fridag til å rydde/vaske hele huset som ikke ser ut og bake kake og lage bursdag egenelig mer enn jeg føler jeg mestrer.

Så jeg sa til mamma at jeg ikke hadde overskudd til å bake til morsdag. Eller rett sagt, jeg sa jeg ikke hadde spesielt lyst.

Mamma over-forstår meg på hvor slitsomt dette er og legger mer tilrette enn jeg har godt av, men hun er også den eneste som forstår, jeg har bevisst satt opp en lapp på pc'n påminnelse om å "share less" for jeg har en over-optimistisk "det går så bra så, det er bare å" kollega som jeg vet mener det godt, men av og til trenger jeg bare å ventilere litt, uten at hun skal gi meg løsningen på hvorfor jeg ikke har rett til å være sliten. Som det føles som
Iblant så må man få blåse ut uten å få løsninger slengt i fleisen. :) Så kjempebra at du kan gjøre det her i det minste!
 
Iblant så må man få blåse ut uten å få løsninger slengt i fleisen. :) Så kjempebra at du kan gjøre det her i det minste!
Ja. Det hjelper

For jeg trenger ikke løsninger som å ta en dag av gangen. En time av gangen.

Nei. For jeg har nedtelling til når bursdagen er. Aka overstiden er over. Jeg trenger den nedtellingen for å holde ut.

Jeg har for moro skyld/på trass siden det var påstått det var for lenge til, nedtelling til jeg blir 70 også jeg. En excellformel i et regneark jeg har. Antall dager til jeg blir 70. Som jeg antar jeg minst må bli før jeg blir pensjonist. Og 67, dagens pensjonsalder. Og 60. Ei ekstra ferieuke.
Antall arbeidsdager til påske. Antall arbeidsdager til sommerferien. Dager til min datters bursdag og arbeidsdager til regnskapet skal til revisor. Dager jeg teller ned til legges til alt ettersom. Dager til min yngste datters legetime ang hørselen også.

Jeg sjekker ikke regnearket absolutt hver dag, men jeg liker å vite at jeg har det. At jeg kan se at det går mot mål. Annet ark i samme regneark har oversikt over juleforberedelser, prosjektet med rommet, husrydding til bursdag, økonomi/sparing, overtid jobbingen min, mest for å hjelpe meg å føre rett overtid da jeg satte det opp, men med omregning til kroner for å se den motivasjonen.

Så nei. Råd og ferdige løsninger som ikke passer meg er ikke det jeg vil ha i fleisen. Noen ganger må jeg bare få lov til å klage litt. Ventilere. En jrg prøver å begrense det på jobb for den kollegaen som jeg egentlig likere godt gjør at jeg føler meg enda dårligere etterpå.
 
Ja. Det hjelper

For jeg trenger ikke løsninger som å ta en dag av gangen. En time av gangen.

Nei. For jeg har nedtelling til når bursdagen er. Aka overstiden er over. Jeg trenger den nedtellingen for å holde ut.

Jeg har for moro skyld/på trass siden det var påstått det var for lenge til, nedtelling til jeg blir 70 også jeg. En excellformel i et regneark jeg har. Antall dager til jeg blir 70. Som jeg antar jeg minst må bli før jeg blir pensjonist. Og 67, dagens pensjonsalder. Og 60. Ei ekstra ferieuke.
Antall arbeidsdager til påske. Antall arbeidsdager til sommerferien. Dager til min datters bursdag og arbeidsdager til regnskapet skal til revisor. Dager jeg teller ned til legges til alt ettersom. Dager til min yngste datters legetime ang hørselen også.

Jeg sjekker ikke regnearket absolutt hver dag, men jeg liker å vite at jeg har det. At jeg kan se at det går mot mål. Annet ark i samme regneark har oversikt over juleforberedelser, prosjektet med rommet, husrydding til bursdag, økonomi/sparing, overtid jobbingen min, mest for å hjelpe meg å føre rett overtid da jeg satte det opp, men med omregning til kroner for å se den motivasjonen.

Så nei. Råd og ferdige løsninger som ikke passer meg er ikke det jeg vil ha i fleisen. Noen ganger må jeg bare få lov til å klage litt. Ventilere. En jrg prøver å begrense det på jobb for den kollegaen som jeg egentlig likere godt gjør at jeg føler meg enda dårligere etterpå.
Hvis det hjelper så fikk du meg nettopp til å le. :p Jeg liker også nedtellinger, men har dessverre ikke noe positivt å telle ned til.
Nettopp fått noen dårlige nyheter som utsetter eventuell rettssak til muligens over sommeren.. Så flyttes bare lengre og lengre fra meg virker det som. Men sånn er livet.
 
Hvis det hjelper så fikk du meg nettopp til å le. :p Jeg liker også nedtellinger, men har dessverre ikke noe positivt å telle ned til.
Nettopp fått noen dårlige nyheter som utsetter eventuell rettssak til muligens over sommeren.. Så flyttes bare lengre og lengre fra meg virker det som. Men sånn er livet.

Åhh, så kjipt.
 
Jeg skulle vært klonet

Jeg har ansvar for en større del av årsoppgjøret i år, og ingen ser det. Jeg har sånnsett det samme ANSVARET, sy det sammen, greia er bare at jeg har mye mindre hjelp. Person 3 som pleide få "ikke mye tenke, bare gjør det samme 35 ganger så du trenger ikke kjenne kunden", det er nå meg. Som altså egentlig er person 1, sy sammen alt. Person 2 som er "kjenner kunde og gjør mye av arbeidet, deler med meg fortløepnde" er en som 1)ikke kan stort mer enn sin egen lille del av oppgavene og 2)ikke har kapasitet til dem engang, denne uken. Person 2 er også vanligvis en som jobber med større deler av kunden, men her er oppgavene spredd på flere, og ca 30% stilling gjelder inngåede faktura. Den personen er for tiden borte på ukjent tid, og rollen tilfalt meg.

Jeg gjør altså min egen jobb, en 30% stillign til akkurat forrige og denne uken i alle fall og muligens i neste, og får IKKE den rundt 30% stillign jeg pleier å ha av hjalp fra person 2 eller de avlastningstimene jeg pleier få satt bort til person 3, den delen av jobben er nå stort sett gjort nå da, så det er person 2 jeg savner nå, en som kjenner kunden og KAN bidra, en som avstemmer fra toppen av saldobalansen når jeg jobber fra bunn, en som rett og slett hjelper meg å komme i mål.

Alt dette inn i en 90% stilling med årsoppgjørest forventetde 12 timer ekstra i uken sånn ca. I en hverdag med en mann som også jobber med regnskap og derfor også trenger lange dager for tiden, og tre unger med fritidsaktiviteter, eller to i alle fall, den tredje går ikke på noe, hun bare knallet til å bli syk, skal dessuten til legetime ang sin dårlige hørselstest samme dag som regnskapet skal være sendt til revisor, men i det minste er jeg så opptatt at jeg ikke rekker bekymre meg så mye for at hun på høyre øre ikke hører at du hvisker rett inne ved øret hennes, sånn hun gjør på det venstre. du må ha en del stemme for at hun skal høre det, da altså rett ved øret. Øyelegen antar jeg hun ikke får time hos før etter årsoppgjøret, det tar vel minst en måned om ikke to å få time der, om jeg husker rett. Eldstemann går der regelmessig, men da får vi ny time "om et år" når vi er der, så det er annerledes enn en førstegangstime. Eller rett sagt, andre gang, hun var der en gang før også, da hun var ca 2 tror jeg, eller deromkrting. Dengang bare på "som søken av eldstemann"-bakgrunn, denne gangen er hun henvist som følge av egen synstest på helsestasjonen.

Også prøver vi å få til et rom i kjelleren. Og jeg er langt på etterskudd med klesvask. Og husvask...... ehh, ja, definitivt. Bortsett fra kloring av visse deler av kjelleren på søndag da, så er det ikke så mye husvask hittil i 2020

JEg trenger rett og slett å være to av meg, så kan en være på jobb og en hjemme, derved går det opp med alle timene jeg trenger påe jobb for å klare sånn 120-150% stilling pluss overtid de neste par ukene, samtidig emd at det er de ukene jeg altså trenger å gjøre en innsats hjemme.

Jeg skal SÅÅÅÅÅÅ klart få det regnskapet avsted i tide til at jeg får min feriedag 21.2, den TRENGER jeg!

Og som jeg sa til min datter i kveld, jeg gleder meg til helgen etter bursdagen hennes. Ja, dagen etter og for den del. (Da er det fastelavn, mamma! Men gleder du deg ikke til bursdagen min?) Og vel, nei. Joda, når selskapet begynner da senker jeg sluldrene og bursdag blir det, men før den tid er det myyyyyyyye å gjøre, og det blir ikke en fri og kosedag på selve bursdagen heller, det skal sikkett bakes og vaskes da også.

Men helgen etter.... det er sikkert noe som kommer inn sideveien, noe i regi av en elelr annen fritidsaktivitet, men da skalvi helst ikke stå på hodet nedi støvete kasser hele helgen, og vi skal ikke stresse med rom eller bursdag, vi skal kose oss. Gå i svømmehallen og kose med ungene. Og jeg skal kanskje finne tid til å gå på svømming før job tirsdagene, da er det åpent fra 7 til 8 nemlig, for vanlige folk, ellers er det bare for svømmeklubben på den tiden.

Jaja, kloning er ikke lov sier mannen, så da får ejg bare trekke pusten og gå på da. Nå rett og slett gir jeg meg med jobb og tar kvelden, jeg er dønn sliten og kommer ikke lenger, så da blir det sånn.

Dag for dag, nedtelling time for time, når dette regnskapet går til revisor skal jeg feire bittelitt!
 
Back
Topp