Åh.. så søt du er som tenker på meg 
Det går vel greit. Har vært så sliten både fysisk og psykisk etter siste kjemisk... er lei alt sammen; sprøyter, bivirkninger, følelser, håp, sorg, tanker om livet og fremtiden.. Det har itillegg begynt å bli sårt å få bilder av eller være med gode venner sine babyer og småbarn.. vondt å se babyer og andre som blir/er gravide på tv til og med. Sånn har jeg ikke hatt det tidligere. Samboeren føler veldig på det samme. Han har nesten ikke klart å snakke om noe rundt ivf og veien videre uten å bli veldig lei seg. Han er en som shutter down når følelsene blir for vanskelige, så jeg har unngått å ta opp for mye. Men det igjen skaper en slags distanse mellom oss som vi aldri har hatt på de 17årene vi har levd sammen. Det har vel bare vært ekstra vondt og vanskelig denne gangen.. av en eller annen grunn.
(Beklager langt svar)
Ang veien videre så ble vi enige om å ikke vente, men å kjøre på med siste forsøket vi har igjen på Medicus med en gang. Det betyr at om jeg går mensen før 28/3 så bllr det denne syklusen som kommer, hvis ikke må vi vente til etter påske.
Og siden jeg nesten regner med at det forsøket også ender dårlig, så har vi sendt henvisning til Porsgrunn og itillegg skrev jeg til OUS at de skulle reserve plass til oss for nytt forsøk. Fikk plass til uttak der i uke 23. Vi er fortsatt veldig usikre på om vi tør å gå tilbake til OUS og skal be om en time hvor vi går igjennom alt vi har opplevd hos dem og høre hva de sier om det før vi evt velger å vente på å komme inn til Porsgrunn istedet. Syns det er vanskelig. Jeg føler på en side at vi ikke har tid (eller at eggene mine ikke har tid) til å vente på forsøk hos Porsgrunn, mens jeg er redd vi kaster bort forsøket hos OUS om vi velger å gå tilbake dit å ha uttak nå før sommeren. Skulle ønske vi hadde råd til å fortsette hos Medicus..
Unnskyld.. det kom mye tanker nå..
Hvordan går det med deg??
