Fars frustrasjon

Kenneth

Andre møte med forumet
Hei. Alle sammen. Til lykke med det nye året. Det nye året for min del gikk vel kanskje ikke som en glatt overgang. Mannen til skytte 76 og som dere ser av oppdatering til skytte 76 har det vært noen turbulente dager. Men nok om det.

Det jeg vil ha litt blest om er hvordan dere vordende kvinner tror deres mann føler det under svangerskapet? For min egen del har det dreid seg om uvissheten om hvordan min kone "virkelig har det", maktesløsheten av at det ikke er en dritt jeg får gjort som hjelper henne og ikke minst mangel på delen å kjenne et "liv" før barnet kommer. Skulle gjerne hatt den følelsen min kone har med et barn i magen. Det er klart at jeg synes det er kjempe stas å kjenne at babyen sparker, høre på hjerteslagene også videre. Gleder meg kjempe stort til den store dagen.
 
Hei[:D]
Jeg har nå ikke noe mann nå,men kan forestille meg at det kan være vanskelig å være mann i et svangerskap...
Man blir jo på sidelinjen og på en måte utenfor...
Men jeg vet at hadde jeg hatt en mann så hadde jeg villet at han skulle gitt meg litt oppmerksomhet
og bare vært god mot meg....Man føler seg ikke helt på topp med denna svære magen som er i veien hele tiden så
litt komplemanger er ikke å forrakte[:D][:D]
 
Hei Kenneth.
Godt nytt år.
Bare det at du skriver her inne sier en del for meg, gosj tenk om min hadde gjort det!!
Ikke det at jeg klager på min samboer for det har jeg ingen grunn til, han er helt fantastisk.
Jeg har dårlig erfaring fra før, for min ex tok ikke del i hverken svangerskap elle fødsel til de andre to barna mine og da følte jeg meg utrolig alene.
Men han ble likevel den beste pappen som ungenene mine kunne fått så han er tilgitt, han hadde bare ikke evnen til å ta del og vi var ikke flinke til å snakke sammen heller.
Jeg som gravid må også være flinkere til å be om ting, for jeg kan ikke forvente at min samboer skal være tankeleser heller.

Jeg ønsker dere alt godt sammen og håper at alt ordner seg.
Klem fra Elisabeth
 
Hei og GODT NYTT ÅR!!!
kjekt med ein mann her inne,vert litt meir nyansert da!!
Forstår godt at du blit frustrert over den situasjonen.
Min mann tykte heile greia var rart før det begynte å vise skikkeleg,han var ikkje den som snakka noke til magen.
men eg følte eg var flink til å fortelje om korleis ting var,føltes og opplevdes nettopp for at han skulle føle at han var ein de av dette.
Han følte nå at det var greit.
På slutten av sv.skapet fikk han følelsen av det meste pga mange og hyppige ul og div kontroller og då såg han kor det bevega seg inni magen.
Viktig av vi prater mye.,men trur og at vi kvinnfolk kan prate for mye og avogtil!!!
 
Hei vennen, min! Synes du har vært kjempeflink jeg som har hjulpet til så mye. Veldig koselig at du vil delta i forumet sammen med meg også. Tror mange menn kunne trenge litt andre synspunkter og meninger enn bare sin kones. Ønsker deg samtidig velkommen til masse baby- og barneprat som du sikkert vil finne både nyttig og artig[:)]

 
Back
Topp