Fars engasjement

Han var veldig engasjert i starten men det var vel mye for å hjelpe lille hjelpesløse meg :-/ Løp frem og tilbake med gulpekluter og vann til meg, he he.

Men jeg klarer ikke huske om han tok henne med på trilleturer og sånn, det tror jeg faktisk ikke. Jeg var jo livredd for at hun skulle begynne å gråte selv så hva var han da? (oppførte meg ikke så logisk nei...)

Han skiftet bleier men jeg måtte be om det, for det var jeg som oppdaget at det trengtes. Han fikk ta den flaska hun fikk på kvelden, det var absolutt DERES lille kos :-)

Og da vi slet med å få henne til å sove på kvelden så var det han som satt ved senga og pjusket og koste med henne mens jeg sovnet sittende i senga :-) Våknet med dyna på meg og en baby som ville ha mat senere på kvelden :-)
 
Han har vært engasjert fra første stund, og det har vært selvsagt at vi har delt likt på alt "arbeidet" med barna, bortsett fra ammingen, da.

Jeg merker nok nå at han ikke kjenner lillegutt så godt, for jeg synes ofte han leser signalene hans litt rart eller at han blir litt usikker. Men det er sikkert fordi jeg er alene med lillegutt hele dagen mens pappaen er på jobb, så llillegutt og jeg kjenner hverandre litt bedre. Eldstejenta kom rett før sommerferien, så da var pappen sammen med henne de første seks ukene av livet hennes. Det gjorde at han på en måte "kjente" henne mye bedre da hun var baby.
 
Her var det null interesse i begynnelsen..
Forholdet vårt røyk 3 uker før termin, og han kom ikke tilbake før ungen var 3-4 mnd. Da var det jeg som gjorde mesteparten, han bare "var der"..

Også innså han vel at hvis jeg skulle klare å ha et forhold med han, så måtte han ta seg mer av VÅR felles sønn..

Nå er guttungen 2,5 år, og sambo er verdens beste Pappa.. Var nok bare litt tøft for han i begynnelsen, og han innrømmer enda at han ikke vet helt hva han skal gjøre når neste kommer (i januar). Tror han syns det blir for smått, liksom..
 
Back
Topp