Farlig med søtsaker?

[Lavendella]

Det står over alt at man må passe på å spise så sunt når man er gravid, og kutte ned på godiset. Men hvor skadelig er det egentlig for fosteret/graviditeten?

Jeg spør, fordi jeg sliter med kvalme, oppkast og nedsatt matlyst. Frokost har jeg ikke fått ned på flere uker, men presser i meg små porsjoner med ordentlig mat til lunsj og middag. Men på kvelden får jeg et kraftig behov for godteri og potetgull, og kan spise mye av det. Jeg er sulten, og det er det eneste jeg ikke blir kvalm av!
I dag er matlysten totalt fraværende, så da knakk jeg sammen og spiste iskrem til lunsj..

Men er det egentlig skadelig for foster, eller er det bare dumt for min egen del? Noen som vet?

 

[Siren3]

Jeg er nå i tredje svangerskap med hyperemisis, der det faktisk er umulig å ha noe som helst kosthold. Det jeg har fått beskjed og trøst om fra sykehuset, er at babyen tar til seg den næringen den trenger, og at det er mammaen som lider under dårlig kosthold. Men man må være litt forsiktig i forhold til altfor mye sukker, da man kan få svangerskapsdiabetes. Ettersom graviditeten påvirker insulinproduksjonen.

 

[Scorpio86]

Jeg tenker det er vel som alle de andre kostholds- og helserådene man skal følge ellers: fisk 2-3 dager i uka, fem om dagen, minst 30 min aktivitet hvor dag, trening 3-4 ganger i uka osv osv. Selv spiser jeg fisk bare 1 gang i uka, er laaaaaangt fra fem om dagen og er aldri å se på et treningssenter. Alikevel mener jeg at jeg ikke er så usunn,selv om jeg ikke følger alle rådene

Så om du spiser is og potetgull, når det er det du får i deg, tror jeg ikke det er så ille. Det er som Siren3 skriver, barnet tar det den trenger prøv å spis næringsrikt og sunn mat når du kan, så er det forhåpentligvis ikke lenge til kvalmen gir seg.

 

[Lilutta]

Det eneste man bør tenke på er at man kan få svangerskapsdiabetes, og det påvirker jo fosteret. Men jeg vet ikke hvor mye sukker som må til for å få det.

Jeg sliter sånn med å få i meg mat at jeg spiser det jeg har lyst på, om det så er is til lunsj og potetgull til kvelds. Jeg må bare få i meg noe liksom.

 

[Venter nr 4]

Det skal nok ganske mye sukker til for at det skal bli "kritisk/fralig" eller hva man skal kalle det jeg levde på Stratos, sjokolademelk og bueno i 4/5 mnd med nr 3 å hadde da et helt normalt gjennomsnitt blodsukker når de målte langtidsblodsukkeret mitt eneste de så sukker inntaket på vær vekta til fosteret som skjøt fart opp på kurven

 

[Tigerbaby]

Sniker
Vet du hva? Om du er så dårlig som du sier og det er det eneste du får i det, så er det mer enn absolutt ingenting så får du hamle opp med evt andre ting senere hvis/når det kommer!

 

[Ugla95]

Vekt på foster og svangerskapsdiabetes er vel det "farlige" med det. Ellers handler det vel mer om å få inn alle vitaminer og mineraler som både du og fosteret har nytte av, som det er lite av i søtsaker

 

[marithe]

Det eneste man bør tenke på er at man kan få svangerskapsdiabetes, og det påvirker jo fosteret. Men jeg vet ikke hvor mye sukker som må til for å få det.

Jeg sliter sånn med å få i meg mat at jeg spiser det jeg har lyst på, om det så er is til lunsj og potetgull til kvelds. Jeg må bare få i meg noe liksom.

Så og si alle gravide får litt mer insulinresistente celler i ekstremitetene (armer, bein) i svangerskap. Dette var hensiktsmessig for å sikre at babyen og vitale organer fikk nok tilgang på karbohydrater den gang for leeeeenge siden når karbohydrater var en knapphet for de fleste mennesker. Noen kropper er bare litt for «flinke» og man faller inn under svangerskapsdiabetes. Man kan være normalvektig, flink til å trene og holde seg helt unna sukker og likevel få det, eller man leve på kjeks og saft og likevel slippe unna. Det er først og fremst hvem du er når du blir gravid som betyr noe for utvikling av svangerskapsdiabetes, ikke hva man klarer å spise eller ikke i første trimester. Hvis man først får diagnosen må man selvfølgelig passe kostholdet, men det får man gjerne først etter halvgått svangerskap og da er gjerne ikke kvalmen så ille at det er vanskelig å spise sunt lenger Er man så kvalm at ingenting frister er det viktigste å få i seg «noe». Klarer man spise sunt er selvfølgelig det å foretrekke, men går det ikke tenker jeg man ikke skal klandre seg selv for hardt. Personlig klarer jeg ikke lukta av fisk 1. trimester. Kompenserer som best jeg kan med trantabletter

 

[Lavendella]

Takk for gode innspill og svar, alle sammen!
Godt å ha dere å sparre med, føler meg mye mer beroliget nå

 

[Lywv]

Det å spise potetgull å godteri i en periode hvor du ikke får i deg annen mat er bedre enn å ikke få i seg noe. Baby tar det den trenger uansett, det er deg det går utover, og det er bedre med den energien du får av potetgullet enn energien du ikke får, det er snakk om en tidsbegrenset periode, ja skikkelig mat er best men det er ikke alltid det går. Jeg snakker av erfaring, forrige svangerskap gikk jeg ned over 12 kg på 10 uker, og klarte aldri å komme ovenpå vektmessig i svangerskapet igjen (hadde nok av kg å ta av da, så utgjorde ingen umiddelbar krise for meg, men det var fælt å ha så lite energi og ble kvalm av all fysisk aktivitet/matlukt/andre lukter). Smalt dog opp over 20 kg etterpå når jeg fikk i meg mat igjen etter fødselen.