Fare for senabort, alt er så usikkert

Smooch

Andre møte med forumet
Obs! Lang post, mye på hjertet.

Jeg har ikke mistet (enda), men det er stor fare for det pga livmorhalssvikt.

Jeg har hatt et ukomplisert svangerskap til nå. Men 16+0 begynner jeg å spotte brunt. Bestemmer meg for å se an. Det kommer ikke mye. Dagen etter spotter jeg igjen, men denne gangen med slim. Så kommer det noen brune slimklumper. Kontakter jordmor som sier hun ikke tror det er spontanabort, men hun skal henvise meg til sykehuset for ekstra sjekk. På kvelden 16+1 går jeg på toalettet igjen. Da kommer det ut friskt rødt blod med noen klumper. Jeg ringer rett til legevakta, og får kommer inn på sjekk på sykehuset.

Forventer at babyen er død, men neida, der er det liv som bare det!:Heartred
Men glede blir raskt til redsel igjen når legen myser mot skjermen og sier at livmorhalsen ser kort ut. Hun henter en kollega, og de ser at livmorhalsen er VELDIG kort. Bare 12mm. Den har begynt å åpne seg innenfra, men er fremdeles lukket. Jeg har ikke hatt noen smerter og får lutinus og må ligge på observasjon. Neste dag 16+2 får jeg beskjed om at jeg skal få operert inn cerclage, et bånd som kan holde livmorhalsen på plass. Det er ingen garantier for at det går bra, men det er i realiteten min eneste mulighet for å ha noe som helst sjanse.

Operasjonen er vellykket, og kirurgen er veldig fornøyd med hvordan ting har gått. Jeg må ligge helt rolig noen dager. Livmorhalsen hadde åpnet seg enda mer før operasjonen, men jeg vet ikke hvor mye.

Nå ligger jeg her på sykehuset 16+4 etter noen intense dager. Og jeg aner ikke hva jeg skal føle eller tro. Jeg har lest en del om cerclage og hørt flere suksess-historier, men da er den enten satt inn før livmorhalsen sviktet eller 20+ uker ut i svangerskapet. Jeg føler prognosene mine er dårlige, fordi alt dette har skjedd så tidlig og fordi livmorhalsen allerede var så kort. Babyen er ikke levedyktig utenfor magen før tidligst om 8 uker, og aller helst mye lengre enn det. Det føles uendelig lenge til. Legene er ærlige på at dette kan gå galt. Men samtidig kan det gå bra. Forbereder meg på det verste.

Det er vanskelig og uvirkelig. Jeg må bare ligge her og vente. Det som er så kjipt er at jeg ellers er frisk, babyen i magen er frisk, det er bare den hersens livmorhalsen som ikke skjønner at det er altfor tidlig å åpne seg...

Dagens utblåsning :(
 
Å, dette høres tøft ut :(
Har mistet selv, men det var andre årsaker enn hos deg - men det samme med mange uker med uvisshet hvor det kanskje og kanskje ikke kom til å gå bra. Og den usikkerheten og frykten er så tung..

Håper på det beste for deg og at cerclagen skal virke som den skal så babyen får bli lenge i magen din ❤️
 
Kjære deg dette var trist. Jeg har også mistet sent av ulik årsak, men de første tegnene kom hos meg rundt uke 16 så jeg kjente meg veldig igjen i deg. Men, i mitt tilfelle var det ingenting legene kunne gjøre. Her var det jo det og jeg håper du klarer å støtte deg på håpet og at cerclagen holder. Jeg føler med deg i denne usikre tiden. Masse lykke til :Heartred
 
Tusen takk for fine ord :Heartred
Jeg greier ikke å slippe håpet enda, så lenge jeg er smertefri og fødsel ikke starter. Tar en dag av gangen, og har satt meg små mål underveis. Den ene legen var optimistisk på mine vegne, men det er jo aldri helt sikkert. Jeg var i alle fall heldig som kom inn i tide, slik at de kunne operere inn cerclage. Da vet jeg at alt som kan gjøres er gjort, og må bare krysse fingrene for at det holder. Men å vente, og ikke vite om det går bra er fælt. Jeg veksler mellom å være veldig negativ til å ha litt håp.
 
Huff så vondt du må ha det men prøv å slapp av og tenk gode tanker. Regner med du må holde deg rolig, som du selv skrev så har de gjort det de kan for å hjelpe deg, du har oppsøkt hjelp og følger de rådene som er.

dersom du har flere barn regner jeg med du får ekstra oppfølging og de er obs.

ellers kan det gå godt i åtte uker selv om åtte uker er lenge her og nå…
 
Uffameg, dette var ikke noe hyggelig! Forstår at dette må være en veldig vanskelig situasjon!

Krysser alt av fingre og tær for at babyen holder seg fint inne til det er trygt å komme ut❤️. Sender masse gode tanker. Hva anbefaler legene i en sånn situasjon? Er det å holde seg mest mulig i ro?

Sender deg en god klem og håper det går bra! ❤️
 
Sender deg mange styrkeklemmer. Lest om mange tilfeller der det har gått bra med cerclage så det kan også gå bra. Har selv opplevd pprom, men med utgangspunkt i at vannet gikk uten forkortet livmorhals, men har fulgt flere ppromgrupper der flere har fått friske babyer med å sette inn cerclage. Det er håp der fremme. Minst 8 uker er lang tid, er det sengeleie til da? Blir du innlagt? Håper du har noen å snakke med og får god hjelp på sykehuset.
 
Takk igjen for fine svar :Heartred

Jeg er fremdeles på sykehus, men planen er at jeg skal hjem enten i dag eller i morgen. Der skal jeg ligge mye og ta det mest mulig med ro, men jeg får lov til å gå på do, dusje, lage meg litt mat og tusle rundt korte perioder. Det er jo ikke bra for kroppen å ligge helt stille i lengden. Det er strengest nå i starten, men restriksjonene kan mykes opp etter hvert hvis dette skulle gå bra. Jeg må ta lutinus hver kveld i mange uker framover. Så får jeg tett oppfølging på sykehuset med ukentlige sjekker. Alle her er så hyggelige og hjelpsomme, og fortjener en blomst uansett hvordan dette går.

Jeg er fremdeles litt i villrede om hvordan jeg skal takle det. Skal jeg forvente en senabort, og heller bli positivt overrasket hvis dette går?

Den første milepælen er 24 uker, altså om litt over 7 uker nå. Det er lenge, men ikke uendelig lenge. Jeg tar en dag av gangen.
 
Jeg har mistet pga livmorhalssvikt. I nytt svangerskap fikk jeg operert inn cerclage i uke 12. i uke 20 fikk jeg følelse av nedpress igjen og målte livmorhalsen til 0.7 mm. Helt åpent ovenfra, men lukket helt nederst. Jeg var svært forsiktig hele svangerskapet frem til da. Jeg fikk tilbud om å prøve strengt sengeleie, noe jeg gjorde. Jeg lå med beina hevet i 14 uker på sykehuset, og det gikk bra. Men tøft var det. Kjenner også ei som har fått nødcerclage som gikk nesten helt fullt ut. Mange leger verken kan eller vil anbefale sengeleie fordi retningslinjene deres sier at det ikke fungerer - MEN leser man forskningsartikkelen som deres retningslinjer er basert på, så er dens konklusjon at det finnes ikke gode studier på dette, og siden sengeleie er forbundet på dette så kan man ikke anbefale det. Jeg skal heller ikke komme hit og si at dette er noe verken du eller noen bør gjøre, for det har jeg ikke grunnlag for. Men jeg er så glad jeg gjorde det! Selv om legene ikke kan si at det er sikkert det ville gått galt, så er jeg sikker på at den cerclagen gjorde at det ikke gikk helt galt med en gang, og at å gi livmorhalsen ro og unngå trykk gjorde susen, for nå har vi en på litt over 2 år.


Jeg tenker på deg, og håper inderlig dette skal gå bra❤️
 
Takk for fint og interessant svar, amalje! Trist å høre at du mistet første gang :Heartred Jeg har også hørt om flere som har lyktes med sengeleie.

Jeg er nå hjemme, og jeg forsøker å ligge så mye som mulig. Er kun oppe for å gå på do, dusje etc. Går i trappa når jeg skal opp og ned fra soverommet på mrg/kveld, men aldri ellers. Kommer til å ta det svært forsiktig framover.

Første bittelille mål er i morgen mandag, da jeg går over i ny graviditetsuke. Neste bittelille mål er kontroll på fredag. Nå i begynnelsen er hver mandag og hver kontroll små mål.
 
Jeg er fremdeles litt i villrede om hvordan jeg skal takle det. Skal jeg forvente en senabort, og heller bli positivt overrasket hvis dette går?

Jeg synes du skal tillate deg å håpe på at dette går bra. Tillate deg å glede deg over svangerskapet og milepælene du når. Hvis du ender opp med å miste kommer det til å være like vondt uansett hva du forbereder deg for.
 
Takk for fint og interessant svar, amalje! Trist å høre at du mistet første gang :Heartred Jeg har også hørt om flere som har lyktes med sengeleie.

Jeg er nå hjemme, og jeg forsøker å ligge så mye som mulig. Er kun oppe for å gå på do, dusje etc. Går i trappa når jeg skal opp og ned fra soverommet på mrg/kveld, men aldri ellers. Kommer til å ta det svært forsiktig framover.

Første bittelille mål er i morgen mandag, da jeg går over i ny graviditetsuke. Neste bittelille mål er kontroll på fredag. Nå i begynnelsen er hver mandag og hver kontroll små mål.
Hvordan går det med deg?
 
Hvordan går det med deg?

Så langt går det bra.
Jeg var på kontroll på fredag, og livmorhalsen har ikke blitt noe kortere heldigvis. Cerclagen sitter på som den skal. Neste kontroll er om en uke, som blir kombinert med ordinær ultralyd. Jeg tar en dag om gangen, og hver uke framover er en seier.
 
Wow, dette må være tøft å stå i. Håper det går bra for deg og baby! Hvordan går det?
 
Hei! Jeg tenkte jeg skulle vente enda litt til med å gi en status, men siden noen har spurt her svarer jeg nå. Så langt har det utrolig nok gått bra. Livmorhalsen har vært stabil hele tiden, men er fremdeles kort og alt kan skje.

I morgen er jeg i uke 23 (ble satt litt tilbake på oul), den "magiske" grensen der de forsøker å redde barnet hvis noe skulle skje. Derfor har jeg nettopp blitt innlagt på sykehus og må trolig ligge her frem til fødsel faktisk. Jeg føder mest sannsynlig prematurt, men hvor mye prematurt vet ingen. Jeg håper jeg i alle fall kommer til ca uke 28. I magen vokser det en helt frisk og fin lita jente

Jeg er både glad og litt redd over å ha blitt lagt inn. Selv om noen barn blir reddet uke 23 og 24, er det skummelt tidlig og akkurat på grensa. Kanskje jeg klarer å puste litt hvis jeg bikker uke 25 og utover.
 
Hei! Jeg tenkte jeg skulle vente enda litt til med å gi en status, men siden noen har spurt her svarer jeg nå. Så langt har det utrolig nok gått bra. Livmorhalsen har vært stabil hele tiden, men er fremdeles kort og alt kan skje.

I morgen er jeg i uke 23 (ble satt litt tilbake på oul), den "magiske" grensen der de forsøker å redde barnet hvis noe skulle skje. Derfor har jeg nettopp blitt innlagt på sykehus og må trolig ligge her frem til fødsel faktisk. Jeg føder mest sannsynlig prematurt, men hvor mye prematurt vet ingen. Jeg håper jeg i alle fall kommer til ca uke 28. I magen vokser det en helt frisk og fin lita jente

Jeg er både glad og litt redd over å ha blitt lagt inn. Selv om noen barn blir reddet uke 23 og 24, er det skummelt tidlig og akkurat på grensa. Kanskje jeg klarer å puste litt hvis jeg bikker uke 25 og utover.
Takk for oppdatering, jeg har også tenkt på deg. Nå er du i trygge hender og over i en ny fase som jeg bare kan forestille meg at blir preget av både håp og frykt. Jeg er glad for at de gjør alt de kan for å hjelpe og krysser fingrene for dere <3
 
Hei! Jeg tenkte jeg skulle vente enda litt til med å gi en status, men siden noen har spurt her svarer jeg nå. Så langt har det utrolig nok gått bra. Livmorhalsen har vært stabil hele tiden, men er fremdeles kort og alt kan skje.

I morgen er jeg i uke 23 (ble satt litt tilbake på oul), den "magiske" grensen der de forsøker å redde barnet hvis noe skulle skje. Derfor har jeg nettopp blitt innlagt på sykehus og må trolig ligge her frem til fødsel faktisk. Jeg føder mest sannsynlig prematurt, men hvor mye prematurt vet ingen. Jeg håper jeg i alle fall kommer til ca uke 28. I magen vokser det en helt frisk og fin lita jente

Jeg er både glad og litt redd over å ha blitt lagt inn. Selv om noen barn blir reddet uke 23 og 24, er det skummelt tidlig og akkurat på grensa. Kanskje jeg klarer å puste litt hvis jeg bikker uke 25 og utover.

jeg har tenkt på deg! Så godt å høre at alt er stabilt! Jeg lå på sykehuset i disse ukene, og da fikk jeg kake og brus når jeg kom til uke 25, og ved uke 28 ble det storslått feiring med kake, ballonger og kort fra de ansatte. Du har allerede nådd en stor milepæl og om kort tid så når du nok de andre milepælene også❤️ Fortsetter å krysse fingrene for deg!:)
 
jeg har tenkt på deg! Så godt å høre at alt er stabilt! Jeg lå på sykehuset i disse ukene, og da fikk jeg kake og brus når jeg kom til uke 25, og ved uke 28 ble det storslått feiring med kake, ballonger og kort fra de ansatte. Du har allerede nådd en stor milepæl og om kort tid så når du nok de andre milepælene også❤️ Fortsetter å krysse fingrene for deg!:)

Tusen takk for fine ord :Heartred Ja, nå er hver eneste fredag (ny graviditetsuke) en liten milepæl. Og jeg håper så inderlig at jeg som et minimum går til uke 25-26. Da begynner statistikken å bli litt mindre skummel. Men uansett, fra nå teller hver eneste dag :nailbiting: Jenta i magen er veldig aktiv og vokser fint, så det er jo bra.
 
Tusen takk for fine ord :Heartred Ja, nå er hver eneste fredag (ny graviditetsuke) en liten milepæl. Og jeg håper så inderlig at jeg som et minimum går til uke 25-26. Da begynner statistikken å bli litt mindre skummel. Men uansett, fra nå teller hver eneste dag :nailbiting: Jenta i magen er veldig aktiv og vokser fint, så det er jo bra.

Jeg håper så dypt og inderlig for din del at dette går bra. ❤️❤️ Ta en dag av gangen og nyt tiden du kjenner spark. Gled deg og ikke hold igjen følelsene. Jeg er glad for at jeg gjorde det selv om det gikk galt hos meg. Jeg hadde et fint svangerskap selv om jeg hele tiden visste at det kunne gå galt.
 
Back
Topp