Vil du være vennen min, kom å gi meg hånden din[:)]
Hvorfor skal det være så vanskelig det her egentlig..??
Er det fordi jeg er for feit så du ikke vil være venn med meg i frykt for hva dine venner vil si, vil du ikke være venn med meg fordi jeg sier feil ting på feil sted, fordi jeg er så sjenert og kanskje klarer å rote det til, eller er jeg rett og slett ikke bra nok..??
Kanskje du ser på dette som en tråd hvor du tenker, huff enda en sytetråd...!!
Da kan jeg fortelle det at JA, dette er nok en syte tråd for mange, men for meg er det ikke det det handler om i det hele tatt. For jeg er så jævlig ensom at det rett og slett gjør vondt. Jeg er verdens lykkeligeste jente med en fantastisk flott mann og tre flotte barn som jeg beundrer mer enn alt annet, men allikevel så er det noe som mangler i livet mitt..
Jeg hater egentlig å syte som dette, vise meg frem osv osv.. Men jeg trenger å få ut tanker, følelser og alt kaoset i hodet ett sted.
Mens tårene triller tenker jeg igjen på fantastiske Fantorangen som sier det så enkelt og flott; Vil du være vennen min, kom å gi meg hånden din..
Trekker pusten og gir barna mine en god klem og hører hva datteren min sa i kveld... Du er så herlig mamma, jeg elsker deg.. Det varmer så godt i hjertet mitt når ting er tungt.
Takk for at du leste, noen kommentar trenger jeg nødvendigvis ikke[8|]
Hvorfor skal det være så vanskelig det her egentlig..??
Er det fordi jeg er for feit så du ikke vil være venn med meg i frykt for hva dine venner vil si, vil du ikke være venn med meg fordi jeg sier feil ting på feil sted, fordi jeg er så sjenert og kanskje klarer å rote det til, eller er jeg rett og slett ikke bra nok..??
Kanskje du ser på dette som en tråd hvor du tenker, huff enda en sytetråd...!!
Da kan jeg fortelle det at JA, dette er nok en syte tråd for mange, men for meg er det ikke det det handler om i det hele tatt. For jeg er så jævlig ensom at det rett og slett gjør vondt. Jeg er verdens lykkeligeste jente med en fantastisk flott mann og tre flotte barn som jeg beundrer mer enn alt annet, men allikevel så er det noe som mangler i livet mitt..
Jeg hater egentlig å syte som dette, vise meg frem osv osv.. Men jeg trenger å få ut tanker, følelser og alt kaoset i hodet ett sted.
Mens tårene triller tenker jeg igjen på fantastiske Fantorangen som sier det så enkelt og flott; Vil du være vennen min, kom å gi meg hånden din..
Trekker pusten og gir barna mine en god klem og hører hva datteren min sa i kveld... Du er så herlig mamma, jeg elsker deg.. Det varmer så godt i hjertet mitt når ting er tungt.
Takk for at du leste, noen kommentar trenger jeg nødvendigvis ikke[8|]
