fantasivenner???

chrispoo

Betatt av forumet
har ei lita tulle som blir 3 nå i oktober... ett utrolig sjarmtroll, og så snill og søt ellers..

var en periode etter hun kom hjem fra faren sin, hun var veldig sinna og sov nesten ikke de første dagene, hu var skikkelig sinna aldri sett jenta så sinna før, hu klikka helt i senga si og skrek og slo og sparka, og stanga hodet sitt i sprinklene.. fikk sjokk over det tempramente der. 

Hun har hatt en fantasivenn en stund nå, men det har aldri vært noe problem med det føre nå, hun sier at "Amerika" (som fantasivennen heter) ber henne gjøre ting, og hun er blitt redd for henne, men bare på kvelden, men bare sånn inni mellom. nå etter hun har vært mindre med pappaen sin, så har hun blitt mye bedre ikke redd lenger, og blitt sitt gamle jeg uten om at hun fortsatt prater med de fantasivennen hun har fått flere nå, men ikke noe spess problemer med de lenger. 
Men i helgen mens jeg hadde aleine tid med henne, vi satt på kjøkkenet og male, hun stod ved siden av meg og pratet med denne "Amerika" og plutselig skrek hun sånn uten videre. "IKKE RØR MAMMAEN MIN!!" da skvatt jeg litt. 

Hun har blitt veldig overbeskyttans når det gjelder meg nå, Gubben min kan ikke kile meg lenger engang føre hun nesten angriper han og skal hjelpe meg, ingen for være slem med mammaen hennes liksom, lurer nesten på om hun får høre mye stygt om meg borte hos faren sin.... håper ikke det, men hadde ikke forundra meg egentlig.... !!!
 
Uff dette hørtes ikke bra ut, og så slitsomt for deg som mor. Jeg ville tatt en tur til legen eller helsestasjonen og snakket med dem der.

Syns synd på jenta de som har det sånn:(
Det ligger nok noe bak denne plutselige endringen, og da ville jeg sjekket opp i det. Det er nok bare en "bagatell", men det er godt og få sjekket det slik at jenta de kan få litt mer fred over seg.
 
har time på helsestasjon til henne i september, hun har blitt mye bedre nå etter hun har vært mindre hos faren sin, og hun vil nesten ikke til faren sin vil bare være hos meg hele tiden.
Nå er hun ikke hos faren sin egentlig, er hos bestemora si får han får ikke lov og ha henne aleined, han er ikke i stand til og ha henne aleine, hadde det ikke vært for bestemora hennes hadde han ikke fått lov og se henne.... tror det egentlig rett og slett blir for mye for henne. for mange personer og forholde seg til der borte, her er det bare meg og snart stepappaen og lillesøstra men er forsåvidt bare meg hun forholder seg til,.... der borte er det jo nesten hele slekta hennes på den siden.  

får skikkelig vondt av og se henne sånn : ( 
 
høres ikke bra ut nei..
jeg ville forresten forsøkt å spørre om hva det er denne fantasivennen ber henne gjøre om natten som hun ikke liker. Jeg bare bet meg merke i akkurat det der, og ville prøvd å få litt mer info fra henne.
og ta det opp på helsestasjonen ja!

Lykke til, og håper lilletuppa roer seg og får det fint! Men viktig å følge opp, selvom det nok er som du sier, bare en bagatell.
 
har snakka med både lege og helsesøster så skal på helsestasjonen med henne, så høre hva de sier for noe...

hun har blitt veldig overbeskyttans over for meg og lille søstra si, griner hun minste er det bare jeg som må ta henne ingen andre, og hvis ikke jeg har mulighet til og ta henne griner hun til jeg til slutt tar henne.

har spurt henne om masse, eneste hun sier at hun ber henne gjøre "noe" men hun sier ikke hva, men hun sier mye annet om hvor gammel hun er hvor hun bor henne og hu hadde ingen mamma, men nå i det siste har hun en mamma da men ingen pappa. 
 
Det er jo vondt å se at barna sliter med noe som de ikke klarer å forklare, og en blir så hjelpesløs
Det høres ut som du har tatt grep i forhold til faren, men han vil jo aldri (mest sannsynlig) forsvinne fra livet hennes. Har du prøvd å snakke med foreldrene hans om det?
 
det ligger alltid noe bak ja. 
kanskje ho ikkje stoler på andre enn deg? 
har du prøvd å spørre hva ho pleier å gjøre når ho er sammen med pappaen?
 
Blir litt sånn at jeg tenker på at det er noe overnaturlig her.

Eller faktisk overgrep på ett eller annet vis, iom.at hun er blitt VELDIG knyttet til deg,ikke vil til pappa og er OVERBESKYTTENDE nesten ovenfor deg og lillesøster!
Glad du tar dette med helsestasjonen og får hjelp.

Lykke til
 


~knocked up~ skrev:
det ligger alltid noe bak ja. 
kanskje ho ikkje stoler på andre enn deg? 
har du prøvd å spørre hva ho pleier å gjøre når ho er sammen med pappaen?


de er som regel ut og går tur eller ute i hagen og leker, er jo som regel bestemor som passer på henne og har ansvaret. det er det jeg får ut av henne. : (
 


Lille_frosk skrev:
Blir litt sånn at jeg tenker på at det er noe overnaturlig her.

Eller faktisk overgrep på ett eller annet vis, iom.at hun er blitt VELDIG knyttet til deg,ikke vil til pappa og er OVERBESKYTTENDE nesten ovenfor deg og lillesøster!
Glad du tar dette med helsestasjonen og får hjelp.

Lykke til


virker som hun har det bra når hun først er der, og når bestemora kommer og henter henne blir hun med, hu har nølt ett par ganger men. hu ble verst når jeg fikk hun tilbake etter hun hadde vært der på ferie. men nå når hun er der bare onsdag en uke og annahver helg. blitt mye bedre, er ikke så sinna lenger :) 

Takk : )
 
Back
Topp