Altså jeg lurer på hvor lavt i alder er det mulig for et barnå ha en usynlig el fantasi venn? El kan barn se ånder/gjenferd som ikke voksne kan? Synes Lukas oppfører seg så rart for tida, noen ganger hvis jeg har han på fanget el noe så kan han plutselig begynne å stirre på et el annet bak meg, strekker seg og ler og tuller, akkurat sånn han gjør når han treffer folk han liker. vi han sitter i spisestolen el lekegrinda så kan han og plutselig begynne å prate til "noen" som han ser på og ler. Kan gjøre det ganske lenge. Må si jeg lurer litt...[8|] El har det rablet for meg
Fantasi/usynlig venn...
- Trådstarter Lillemor1
- Opprettet
Kranglefanten
Forumet er livet
Snuppa mi har en liten stund nå prata MYE om en Betty. Betty ditt og betty datt, og betty skal ha kopp og mat. Om hun sitter i stolen sin og ser på film, kan hun finne på å plutselig rope; BETTY! HVOR ER DU?![&:]
Jeg har ikke sett noen film eller barnetv med Betty i, som snuppa kan ha sett.
Jeg har ikke sett noen film eller barnetv med Betty i, som snuppa kan ha sett.
~Maja~
Elsker forumet
Hmm.. da har jo blikket festet seg...
Tenkte det kanskje kunne ha sammenheng med synet eller noe, at han ikke fokuserte rett eller noe...
Kjenner ikke til noen forskning eller noe som viser at så små barn har fantasivenner. Vet at det er veldig vanlig litt senere. Men siden han fortsatt er så liten at han ikke kan uttrykke seg ordentlig, er det ikke lett å påvise noe slikt enda. Men jeg utelukker det ikke.
I den alderen er det gjenerelt vanskelig å si noe om hva det er de opplever. Noen hevder at barn kan se mer enn vi voksne. Antagelig er det i så fall fordi de ikke har like mange fordommer og "barrierer". Men dette kommer visst veldig ann på hva man tror på...
Ellers er det jo også mulig at det er noe artig han har blitt fenget av. Barn kan finne mange ting spennende. Siden han er så liten vil han nok kunne ha relativt lik uttrykksform for flere ting han liker. Og det kan derfor være vanskelig å skille mellom den begeistringen han viser for mennesker, og den han viser for ting. Er det noe han kan ha fått øye på?
Dette er de tanken jeg gjør meg sånn umiddelbart, men dette er heller ikke helt mitt spesialfelt da...
Maja
Tenkte det kanskje kunne ha sammenheng med synet eller noe, at han ikke fokuserte rett eller noe...
Kjenner ikke til noen forskning eller noe som viser at så små barn har fantasivenner. Vet at det er veldig vanlig litt senere. Men siden han fortsatt er så liten at han ikke kan uttrykke seg ordentlig, er det ikke lett å påvise noe slikt enda. Men jeg utelukker det ikke.
I den alderen er det gjenerelt vanskelig å si noe om hva det er de opplever. Noen hevder at barn kan se mer enn vi voksne. Antagelig er det i så fall fordi de ikke har like mange fordommer og "barrierer". Men dette kommer visst veldig ann på hva man tror på...
Ellers er det jo også mulig at det er noe artig han har blitt fenget av. Barn kan finne mange ting spennende. Siden han er så liten vil han nok kunne ha relativt lik uttrykksform for flere ting han liker. Og det kan derfor være vanskelig å skille mellom den begeistringen han viser for mennesker, og den han viser for ting. Er det noe han kan ha fått øye på?
Dette er de tanken jeg gjør meg sånn umiddelbart, men dette er heller ikke helt mitt spesialfelt da...
Maja
Lurer på om det var i ei Margit Sandemo-bok jeg leste om det, men jeg har altså hørt om det du sier, at små barn ser ting og virker som om de leker med noen når de er alene. Den boka handlet da om virkelige hendelser, som folk hadde skrevet til henne og fortalt om. Tror den het "Vi er ikke alene", eller noe i den dur. Den handler om vokterne våre, evt skyttsengler om man vil kalle dem det. Mange trodde visst at barna kunne se sine voktere når de er så små, og evt leke med dem og andre ånder.
Dersom du er åpen for sånn tankegang ville jeg sett på det som noe positivt, så lenge barnet syntes det er det. Altså at han leker og ler osv, og ikke gråter eller er redd. Er jo en fin tanke at noen våker over oss. [:)]
Dersom du er åpen for sånn tankegang ville jeg sett på det som noe positivt, så lenge barnet syntes det er det. Altså at han leker og ler osv, og ikke gråter eller er redd. Er jo en fin tanke at noen våker over oss. [:)]
ORIGINAL: ~Maja~det er akkurat det, han oppfører seg aldri sånn mot ting. Når det skjer så er det som beskrevet ver at han ser mot samme stedet i rommet, ved kjøleskapet på kjøkkenet, og i døra inn til stua. Er skikkelig ekkelt av og til,Hvis jeg sitter i sofaen med Lukas stående i fanget såplutselig slutter han å hoppe å står å stirrer mot døra bak meg, for så å begynne å le og hoppe mens han ser mot døra. Er ikke så veldig bekymret egentlig, for det er jo ikke noe som skremmer han tydeligvis. Lurer bare litt på hva det er. Liker tanken på at han har en beskytter da. Ei venninne av meg er klarsynt, og ifjor så skremte hun vannet av meg, snakket med enne i tlf mens jeg stekte vafler og helt utav det blå så begynte hun å spør om det hadde bodd noen gammel dame i det huset vi bodde, og så begynte hun å beskrive en gammel dame med glatt grått hår og stor mage, beskrev videre nøyaktig min avdøde mormor som døde for 20 år siden. Som jeg aldri har nevnt og hun aldri har møtt. Hun sa hun var der for å passe på meg.Kanskje mommo flyttet med hit? Ville jo forklare hvorfor Lukas blir så glad, or hvis det er min mormor han ser så er hun nesten prikklik på sånn Lukas sin mormor ser ut nå...[8|] I det dype hjørnet i dag jeg visst...[:D]
Hmm.. da har jo blikket festet seg...
Tenkte det kanskje kunne ha sammenheng med synet eller noe, at han ikke fokuserte rett eller noe...
Kjenner ikke til noen forskning eller noe som viser at så små barn har fantasivenner. Vet at det er veldig vanlig litt senere. Men siden han fortsatt er så liten at han ikke kan uttrykke seg ordentlig, er det ikke lett å påvise noe slikt enda. Men jeg utelukker det ikke.
I den alderen er det gjenerelt vanskelig å si noe om hva det er de opplever. Noen hevder at barn kan se mer enn vi voksne. Antagelig er det i så fall fordi de ikke har like mange fordommer og "barrierer". Men dette kommer visst veldig ann på hva man tror på...
Ellers er det jo også mulig at det er noe artig han har blitt fenget av. Barn kan finne mange ting spennende. Siden han er så liten vil han nok kunne ha relativt lik uttrykksform for flere ting han liker. Og det kan derfor være vanskelig å skille mellom den begeistringen han viser for mennesker, og den han viser for ting. Er det noe han kan ha fått øye på?
Dette er de tanken jeg gjør meg sånn umiddelbart, men dette er heller ikke helt mitt spesialfelt da...
Maja
~Maja~
Elsker forumet
ORIGINAL: Lillemor1
ORIGINAL: ~Maja~det er akkurat det, han oppfører seg aldri sånn mot ting. Når det skjer så er det som beskrevet ver at han ser mot samme stedet i rommet, ved kjøleskapet på kjøkkenet, og i døra inn til stua. Er skikkelig ekkelt av og til,Hvis jeg sitter i sofaen med Lukas stående i fanget såplutselig slutter han å hoppe å står å stirrer mot døra bak meg, for så å begynne å le og hoppe mens han ser mot døra. Er ikke så veldig bekymret egentlig, for det er jo ikke noe som skremmer han tydeligvis. Lurer bare litt på hva det er. Liker tanken på at han har en beskytter da. Ei venninne av meg er klarsynt, og ifjor så skremte hun vannet av meg, snakket med enne i tlf mens jeg stekte vafler og helt utav det blå så begynte hun å spør om det hadde bodd noen gammel dame i det huset vi bodde, og så begynte hun å beskrive en gammel dame med glatt grått hår og stor mage, beskrev videre nøyaktig min avdøde mormor som døde for 20 år siden. Som jeg aldri har nevnt og hun aldri har møtt. Hun sa hun var der for å passe på meg.Kanskje mommo flyttet med hit? Ville jo forklare hvorfor Lukas blir så glad, or hvis det er min mormor han ser så er hun nesten prikklik på sånn Lukas sin mormor ser ut nå...[8|] I det dype hjørnet i dag jeg visst...[:D]
Hmm.. da har jo blikket festet seg...
Tenkte det kanskje kunne ha sammenheng med synet eller noe, at han ikke fokuserte rett eller noe...
Kjenner ikke til noen forskning eller noe som viser at så små barn har fantasivenner. Vet at det er veldig vanlig litt senere. Men siden han fortsatt er så liten at han ikke kan uttrykke seg ordentlig, er det ikke lett å påvise noe slikt enda. Men jeg utelukker det ikke.
I den alderen er det gjenerelt vanskelig å si noe om hva det er de opplever. Noen hevder at barn kan se mer enn vi voksne. Antagelig er det i så fall fordi de ikke har like mange fordommer og "barrierer". Men dette kommer visst veldig ann på hva man tror på...
Ellers er det jo også mulig at det er noe artig han har blitt fenget av. Barn kan finne mange ting spennende. Siden han er så liten vil han nok kunne ha relativt lik uttrykksform for flere ting han liker. Og det kan derfor være vanskelig å skille mellom den begeistringen han viser for mennesker, og den han viser for ting. Er det noe han kan ha fått øye på?
Dette er de tanken jeg gjør meg sånn umiddelbart, men dette er heller ikke helt mitt spesialfelt da...
Maja
Det virker jo ikke som om han er skremt akkurat. Så da kan det ikke være så farlig... (nå)
Hvis dette er noe han fortsetter med, så ville jeg nok hørt litt med ham hva det er som skjer når han blir sånn (når han er gammel nok til det selvsagt).
Ville nok fulgt litt med på ham, ja.
Sett at det ikke "går over styr" liksom...
Hvis dette handler om noe overnaturlig, så kan kan det neppe bevises på noe vis...
Og er det ikke det, så kan det nok forklares på et vis. Enten noe normalt og greit, eller kanskje noe som trenger ekstra oppfølging.
Foreløpig (siden han er så liten, og han ikke virker plaget av det) ville jeg bare sett det ann, og tatt tiden til hjelp. Og, som sagt, fortsetter han med det når han kan begynne å uttrykke det som skjer bedre, så ville jeg hatt et åpent sinn og snakket med ham om det. (bare pass på at det kommer fra ham, og at det ikke er den voksne som gir ham ideer om hva som skjer...)
Maja