mallefesh
Andre møte med forumet
Dette er min første post, jeg håper ikke jeg gjør noe feil. Var litt usikker på hvor jeg skulle putte den, men håper det går greit her.
Setter stor pris på om noen tar seg tid til å lese.
I morgen skal vi nemmelig til familievernkontoret for første gang, for å rydde opp i forholdet som er... veldig rotete desverre.
Vi har prøvd å få barn en gang tidligere, uten hell, jeg vet også at jeg har fertilitetsproblemer.
Men under prøveperioden vår forrige gang, var han, for å være helt ærlig, ikke på lag. Han gjorde ingenting for å hjelpe og viste null interesse utenom når det gjaldt baby KLÆR.
Jeg kunne si at jeg har eggløsning, uten at han gjorde særlig for å ha sex, noe som endte med at vi mistet veldig mange av sjangsene våre. (Jeg gikk på medisiner, og har generelt eggløsning og mens mye sjeldnere enn normalen, får det sjekket opp med de er enda ikke sikre på hvorfor), noe som er veldig sårt for meg.
Det føltes nesten som om jeg bar på alt alene, med negative graviditetstester gang på gang, og negative el tester, og gleden ved de positive el testene ble etter hvert borte siden jeg visste at han uansett ikke ville bry seg med å prøve å ha sex med meg da uansett.
Men barn ville han ha, og snakket om ganske mye. Spesielt med klær, og hvordan han ville gjøre det i huset.
Problemet er jo bare det at barnet ikke kommer av seg selv.
Nå er det en stund siden, og vi har planlagt å prøve på ny om ikke alt for lenge. Men jeg kjenner at jeg har en klump i halsen mtp hvordan det var forrige gang.
Det er selvfølgelig mange andre ting i forholdet vårt også, som gjør at det skrangler.
Så vi tok endelig steget i forrige uke med å ringe inn for å bestille time til partimer for å prøve å ordne opp.
Ventetiden var heldigvis ikke så lang, og vi har vårt første møte I MORGEN, og jeg tror jeg holder på å dø av redsel og flauhet.
Setter stor pris på om noen tar seg tid til å lese.
I morgen skal vi nemmelig til familievernkontoret for første gang, for å rydde opp i forholdet som er... veldig rotete desverre.
Vi har prøvd å få barn en gang tidligere, uten hell, jeg vet også at jeg har fertilitetsproblemer.
Men under prøveperioden vår forrige gang, var han, for å være helt ærlig, ikke på lag. Han gjorde ingenting for å hjelpe og viste null interesse utenom når det gjaldt baby KLÆR.
Jeg kunne si at jeg har eggløsning, uten at han gjorde særlig for å ha sex, noe som endte med at vi mistet veldig mange av sjangsene våre. (Jeg gikk på medisiner, og har generelt eggløsning og mens mye sjeldnere enn normalen, får det sjekket opp med de er enda ikke sikre på hvorfor), noe som er veldig sårt for meg.
Det føltes nesten som om jeg bar på alt alene, med negative graviditetstester gang på gang, og negative el tester, og gleden ved de positive el testene ble etter hvert borte siden jeg visste at han uansett ikke ville bry seg med å prøve å ha sex med meg da uansett.
Men barn ville han ha, og snakket om ganske mye. Spesielt med klær, og hvordan han ville gjøre det i huset.
Problemet er jo bare det at barnet ikke kommer av seg selv.
Nå er det en stund siden, og vi har planlagt å prøve på ny om ikke alt for lenge. Men jeg kjenner at jeg har en klump i halsen mtp hvordan det var forrige gang.
Det er selvfølgelig mange andre ting i forholdet vårt også, som gjør at det skrangler.
Så vi tok endelig steget i forrige uke med å ringe inn for å bestille time til partimer for å prøve å ordne opp.
Ventetiden var heldigvis ikke så lang, og vi har vårt første møte I MORGEN, og jeg tror jeg holder på å dø av redsel og flauhet.
