Familiens reaksjon

[Bkno6672892]

Ble gravid etter å ha vært sammen i 6 mnd ca, og barnefaren er heldigvis veldig glad. <3 Men jeg ble litt overrasket over hvor skeptiske noen i familien var da vi delte det. Vi har ganske ryddige forhold rundt oss økonomisk, og er begge over 30 år, så jeg ble faktisk litt lei meg for at jeg ikke fikk den samme gledes reaksjonen som søsknene mine har fått når de ventet barn. Regner med det har å gjøre med at vi har vært sammen såpass kort, men vi bor tross alt sammen. Flere som har opplevd dette?
Så at bloggeren av Pappahjerte skrev at uplanlagte barn nesten behandles litt annenrangs enn de som er planlagt. Forstod ikke hva han mente da jeg leste det, men skjønner det litt nå faktisk. Ikke alle som oppfører seg sånn da, også får vi bare håpe på at det går over når barnet er født, eller før..

 

[Snykvit]

Ja, jeg har opplevd at det er ikke forventet at noen skal bli gravide så raskt etter man er blitt sammen. Det var litt overraskende da søstra mi ble gravid uten å være i et forhold og barnefar ønsket ikke å bli pappa. Jeg opplevde foreldrene mine som litt dømmende på en måte. Det var mer akseptert at jeg, som har vært gift i 7 år nå venter barn nr 2. (Har ikke sagt noe enda, men de har spurt i mange år...)

 

[marithe]

Jeg gruer meg litt til å fortelle at jeg venter nr 4. Redd for å bli møtt med «at dere orker», og «tenker dere å flytte til noe større da eller?» og masse spørsmål om hvordan vi har tenkt å løse det rent praktisk.

 

[Bkno6672892]

Jeg gruer meg litt til å fortelle at jeg venter nr 4. Redd for å bli møtt med «at dere orker», og «tenker dere å flytte til noe større da eller?» og masse spørsmål om hvordan vi har tenkt å løse det rent praktisk.

Uff, det skjønner jeg. Må andre bry seg om alt liksom Spesielt den hvor man da får litt dårlig samvittighet for at man ikke bor større. Tror at så lenge barna får kjærlighet, folkeskikk, respekt og mat på bordet, så er det fryktelig mye som kan fungere utmerket, uten at alle har sitt eget soverom fra de er 5. Nordmenn har faktisk blitt alt for bortskjemt på standar, og a4 livet, at man tror man trenger det for å puste. Jeg kjenner en 4 barns familie som har klart seg i en stor 3 roms. Klart de gjerne skulle hatt noe større, men alle er likevel lykkelige av det jeg kan se. Lykke til! <3

 

[marithe]

Uff, det skjønner jeg. Må andre bry seg om alt liksom Spesielt den hvor man da får litt dårlig samvittighet for at man ikke bor større. Tror at så lenge barna får kjærlighet, folkeskikk, respekt og mat på bordet, så er det fryktelig mye som kan fungere utmerket, uten at alle har sitt eget soverom fra de er 5. Nordmenn har faktisk blitt alt for bortskjemt på standar, og a4 livet, at man tror man trenger det for å puste. Jeg kjenner en 4 barns familie som har klart seg i en stor 3 roms. Klart de gjerne skulle hatt noe større, men alle er likevel lykkelige av det jeg kan se. Lykke til! <3

Sannsynligvis får jeg ingen negative reaksjoner. Frykten bunner nok bare i at jeg selv føler vi ikke egentlig har tid eller plass