Familieliv og jobb

[Abcdefg000]

Hei! Vil gjerne lufte tankene litt og ha en "second opinion".

Jeg jobber (delvis) som musikklærer (individuell undervisning). Har nettopp kommet tilbake på jobb etter en lang mammapermisjon. Elevene hadde savnet meg sånn! De har dessverre vært uheldige med en lite engasjert vikar.

Jeg har et ønske om å bli gravid ila 2024 og få en sistemann. Jeg er allerede 34 og det er ikke aktuelt for meg å vente lenge.

MEN så får jeg plutselig dårlig samvittighet ovenfor elevene mine. Skal jeg "forlate" dem enda en gang neste skoleår? Hva om de får samme vikar? De eldste elevene orker sannsynligvis ikke en sånn periode igjen, og det kan hende de velger å slutte med instrumentet sitt.

Familien går først, jobben etterpå.
Men jeg er utrolig glad i jobben min, det er veldig givende å hjelpe elevene år etter år til å utvikle seg musikalsk. Utrolig dumt om fraværet mitt skal påvirke dem negativt.

Hva kan jeg gjøre for å ikke få dårlig samvittighet om jeg skulle gå i permisjon igjen neste år?
Tanker? Tips?

 

[Abcdefg000]

.

 

[Mammatil1jenteog1engel]

Har ikke tips dessverre, men du trenger absolutt ikke ha dårlig samvittighet. Ditt liv og familie kommer først

 

[Mammakristin]

Er det utenkelig å jobbe bare litt i permisjonen, med de største elevene? Jeg skrev masteroppgaven min når jeg var i mammaperm med barn nr 2, og det gikk veldig fint. Men det passer jo ikke for alle. Bare en tanke Lykke til med valget ditt!

 

[Abcdefg000]

Er det utenkelig å jobbe bare litt i permisjonen, med de største elevene? Jeg skrev masteroppgaven min når jeg var i mammaperm med barn nr 2, og det gikk veldig fint. Men det passer jo ikke for alle. Bare en tanke Lykke til med valget ditt!

Det var altså ikke så dumt! Jeg kunne faktisk jobbe f.eks. 15%-20% i noen måneder.

 

[Mammakristin]

Det var altså ikke så dumt! Jeg kunne faktisk jobbe f.eks. 15%-20% i noen måneder.

Ja, alle familiesituasjoner er jo ulik. Men for min del kunne jeg jo jobbe hjemmefra når barnet sov og den andre var i barnehagen. Eller så tok pappa barna en stund på ettermiddag/kveld. Nå med tredje på vei har jeg også intensjon om å jobbe Litt i permisjonstida

 

[Lillafrosk]

Det var altså ikke så dumt! Jeg kunne faktisk jobbe f.eks. 15%-20% i noen måneder.

Det er fullt mulig å kombinere foreldrepenger med jobb. De første seks ukene må du ta permisjon, men du KAN ta ut 80% foreldrepenger i kombinasjon med 20% jobb. (Obs; det holder ikke at du velger 80% utbetaling altså; men at du legger inn i søknaden at du skal kombinere med arbeid).

Om mannen ønsker, så kan han ta ut 20% av sin kvote samtidig, og jobbe 80% - så kan han være hjemme den dagen i uka du er på jobb, f.eks.

 

[Poojenta]

Du må ikke ha dårlig samvittighet for å gjøre det du ønsker.
Ang vikar så er det fullt mulig å si at vedkommende ikke funket. Det gjør vi i skoleverket hele tiden. Har jeg hatt en vikar med meg, eller som vikar, som ikke funket så gir jeg beskjed til ledelsen om at jeg ikke ønsker vedkommende igjen. Da gjør de så godt de kan for å imøtekomme det.

 

[To be announced]

Er det lov å kuppe tråden litt og spørre: hvordan håndterer man å komme tilbake i arbeidslivet etter 5 år utenfor? Jeg har vært hjemme med barna i snart 4 år, og planlegger enda 1 år hjemme. Begynte for morroskyld å søke på jobber nå i 2024, fikk ett jobbintervju og når jeg satt der fikk jeg sånn «herregud, jeg er helt totalt uinteressert i å jobbe!». Ikke latskapsmessig, jeg bare elsker å være hjemme med barna. Og jobbene jeg kan søke på er så utrolig uinteressante og lite relevante. Hvordan skal man komme seg ut av det? Føler en enorm sorg over at småbarnsfasen er på tur over i «snart skolebarn» Har vel mista litt meg selv på tur dit, men på den andre siden også «funnet» meg selv. I vårt samfunn er det jo veldig uglesett å være hjemmeværende mor, særlig når man har doktorgrad i fysikk (!), men jeg orker bare ikke mer forskning. Føler jeg ikke skjønner det lengre. Føler det å være mor har gjort meg litt «dummere», så det jeg forstod og kunne før blir jeg helt skremt av nå!!

 

[HCS]

Er det lov å kuppe tråden litt og spørre: hvordan håndterer man å komme tilbake i arbeidslivet etter 5 år utenfor? Jeg har vært hjemme med barna i snart 4 år, og planlegger enda 1 år hjemme. Begynte for morroskyld å søke på jobber nå i 2024, fikk ett jobbintervju og når jeg satt der fikk jeg sånn «herregud, jeg er helt totalt uinteressert i å jobbe!». Ikke latskapsmessig, jeg bare elsker å være hjemme med barna. Og jobbene jeg kan søke på er så utrolig uinteressante og lite relevante. Hvordan skal man komme seg ut av det? Føler en enorm sorg over at småbarnsfasen er på tur over i «snart skolebarn» Har vel mista litt meg selv på tur dit, men på den andre siden også «funnet» meg selv. I vårt samfunn er det jo veldig uglesett å være hjemmeværende mor, særlig når man har doktorgrad i fysikk (!), men jeg orker bare ikke mer forskning. Føler jeg ikke skjønner det lengre. Føler det å være mor har gjort meg litt «dummere», så det jeg forstod og kunne før blir jeg helt skremt av nå!!

Jeg er ikke i samme situasjon, men kan relatere til det siste du sier med at man blir «dummere» etter å ha fått barn. Har kjent på det titt og ofte. Og når det gjelder akademia så er det så mye nytt hele tiden, så når jeg ikke holder meg oppdatert, så føler jeg fort at kunnskapen jeg har er utdatert. Men når jeg er i gang igjen, så går det ofte ganske greit da. Det skal sies.

 

[Gårdsfruen]

Fult mulig å kombiner permisjon og jobbe. Jeg gjorde de med andre mann, jobbet 25 % og hadde 75% permisjon fra fjerde måneden og til jeg var tilbake i 100 % jobb.