Familie problemer

Barnslig

Glad i forumet
Dlir så utrolig frustrert, er på tur med farmor, og for fire uker avtalte vi at jeg skulle ordne med middagsmat begge dagene så hun slapp tenke på det. Hun er nemlig en av de som liker å gjøre ting veldig vanskelig, å planlegge middag der tre parter har noe å si fire uker i forveien er ikke så lett, derfor tok jeg på meg ansvaret. Nå har jeg handlet for masse penger også er vi plutselig bedt bort, og hus sier at den avtalen husker ikke hun, så det må jeg ha drømt. Vet hun begynner å bli eldre, og at sånt følger med, men når jeg sier at kanskje hun har glemt det blir hun sur å sier at dette finner hun seg ikke I. Jeg full av hormoner blir jo sint og går. Noen andre som har det sånn, hvordan tar dere det?? Lar det gå siden de er eldre eller tar opp diskusjonen?? Dette er en episode, men hver eneste gang vi skal gjøre noe med familien så skal hun gjøre ting vanskeligere enn det er. Blæ :-(
 
Hmmm, jeg hadde nok ikke klart å ikke ta det opp, men samtidig kan man lure om det er verdt det?
Hadde vært irritert jeg også...
 
Det er akkurat det, er det verdt det ??? Er jo egentlig ikke det, men blir så sykt irritert, særlig når det er hele tia.
 
Skjønner deg godt. Jeg tenker at det er riktig å gi tilbakemelding også vil jo tiden vise om hun er blitt glemsk. Er det andre som har gitt signaler om hennes adferd?

Jeg tenker også at en annen gang, hadde jeg ikke giddet å investere noe energi på henne i form av innkjøp osv.
Man orker jo ikke utsette seg for slikt igjen.

Jeg har en i familien som ikke er glemsk, men som regel endrer avtaler i siste liten pga ego. Veldig irriterende og jeg gir tilbakemelding hver gang og prøver ikke la det ta min energi. Neste gang gjør jeg andre vurderinger/ valg pga personen ikke er til å regne med når det virkelig gjelder. Sånn må det bli. Personen må ta konsekvensen av sine valg.
Litt sårt, men jeg har innsett at jeg ikke kan endre/ kontrollere andre..

Masse lykke til :-)
 
Last edited:
Det er akkurat det, er det verdt det ??? Er jo egentlig ikke det, men blir så sykt irritert, særlig når det er hele tia.
Hva er mest slitsomt? Vil hun bli sur eller faktisk ignorere det hvis du sier noe?
Er vanskelig med familie sånn sett - er liksom litt tvunget til å "spise" for mange "kameler"...
Lykke til!
 
er problemet at du ikke får lage mat?
maten du har handlet kan du jo bare putte bort og ha utover uka eller infryseren til en annen gang... Jeg er ikke at typen som planlegger noe som helst 4 uker i forveien (utenlandsturer og baby er vel unntaket). Sliter litt med å se problemet. Har også en mor som styrer og planlegger, jeg tenker at hun bare må styre med sitt...
 
Problemet er at jeg handlet inn masse mat vi egentlig ikke pleier å spise, og alt er tint så kan ikke fryse det. Å at hun må planlegge alt så lenge i forveien, jeg planla middagene på torsdag kveld jeg. Og at hver gang vi skal noe må hun ringe opptil ti ganger på en dag for å henge seg opp i detaljer. Dette mange uker før det vi planlegger, og om jeg ikke svarer blir hun sur..... osv.......
 
Jeg henger ikke helt med.. Du og farmor (+noen andre) er på tur sammen. Du har sagt du skal lage middag, så hun slipper å tenke på det, men nå er dere bedt bort? Noe hun har glemt eller? Jeg forstod ikke helt den biten.

Hvor mye har du handlet for og hvor gammel er hun? To middager er jo ikke all verdens, men er jo stor forskjell på middag til 3-4 personer og 10-12.

Men uansett, hvis din farmor er som min, så er hun en dame som i alle år har hatt ansvaret for slike ting. Å nå må hun på en måte gi slipp på dette, noe som er vanskelig for henne. Hun opplever at hun blir sett på som gammel og at hun må tas hensyn til og det er ikke noe hun liker. Kjenner jo ikke farmoren din, så er jo ikke sikkert det er sånn det er da. Jeg hadde ihvertfall latt det gå, hva skal du gjøre med maten etter en eventuell konfrontasjon? Blir det bedre da?

I fremtiden ville jeg kanskje snakket med farmor jevnlig i forkant for å unngå sånne ting. Jeg ville aldri kranglet med min farmor i hvertfall, man vet aldri hvor lenge man har dem.
 
Kanskje best å melde seg ut å la hu styre med det. Men da vil jeg ikke ha mas heller, for for henne er alt vanskelig, om jeg sier jeg kan fikse et lite opplegg til 17. Feks, så må hu ringe ti ganger å komme med andre forslag siden det blir jo så mye for meg. Det var snakk om 5 voksne og to barn, og to av de voksne spiser ikke kjøtt. Hu hadde glemt at jeg hadde tatt på meg ansvaret å beskyldte meg for å finne på dette, og når jeg sier at hun kanskje har glemt at vi prata om det er det helt uaktuelt og det har vi hvertfall ikke avtalt, er det som er hovedproblemet, at hun ikke kan si at det må hun ha glemt dessverre.
 
Hun vil nok ikke innrømme det, typisk gamle folk ;) Skjønner du blir frustrert, men noen ganger er det beste å bare tenke sitt og la det gå :)
 
Back
Topp