familie/jobb

[An.]

Hei! Lurer på om det er fler i lignende situasjon som meg her. Har en mann som er borte 1 mnd i slengen pga jobb. Har to barn på 5 og 7 fra før, og jobber selv 100% i en kontorjobb. Har vært 30% sykemeldt siden etter sommer pga kvalmen. Nå som den har begynt å lette litt, hinter legen om at jeg kanskje kunne gått tilbake i full stilling. E snart 20 uker på vei.
Full stilling for meg innebærer å stå opp 0615 hver dag og ikke være hjemme før kl 17. Middag, lekser og oppfølging av de andre blir en kjempeutfordring, for ikke å snakke om å holde tritt med skittentøyskurven og innkjøp og alt annet. Energinivået er heller ikke bra, så er redd dette går på direkte bekostning av barna. jeg har også en mild bekkenløsning/lyskesmerter som forverrres i aktivitet eller å sitte lenge på jobben.
Helgene blir også alt annet enn avslapping...så man får ikke hentet inn noe energi.
Jeg lurer på hvilke krav man skal sette til seg selv i en slik situasjon. Jeg er jo ikke "syk", og har jo forsåvidt valgt dette selv

 

[Veivalsa]

Tenker det bare er å si til legen at du sliter med utmattelse fortsatt. Som jo er sant.
Eventuelt å prøver du 100% en ukes tid eller mindre og ser om det lar seg gjennomføre. Men om du jobber på kontor, kan du kanskje også høre om det finnes noen muligheter for tilrettelegging i form av hjemmekontor noen av dagene?

 

[Angie]

Det er ganske sammenlignbart med min situasjon. Og samme tankegang. Jeg spurte legen forsiktig om 30% sm når jeg var 15 uker på vei. Han skrev 50. Nå spurte han bare om jeg vil forlenge og at det ikke er et problem for han. Hadde tydeligvis ikke lyst til å høre om «alt dette» en gang til. Om 4 uker skal jeg bare ringe hvis jeg vil forlenge.
Problemet er st jeg faktisk jobber rundt 70% og det virker vanskelig.
Tenker også at jeg er frisk og ville det selv men prøver å tenke at det er snakk om bare 3 måneder med sykemelding igjen. Jeg vet at jeg ikke klarer alt dette med full jobb. Selv nå ser huset ut som...
Og stor rett i det at det å kjøpe inn klær utstyr osv tar så masse tid.
Det jeg ikke liker med denne sm er at nå f.eks er jeg kjempe forkjølet og må på jobb i morgen
Lykke til

 

[Otilde]

Dette er veldig vanskelig å svare på. Er man syk, så bør man ikke jobbe. Enkelt og greit. Men hvilken grad av syk og hva klarer man å strekke seg til..? Jeg er selv veldig dårlig med kvalme, svimmelhet, utmattelse, og svangerskapet har på toppen utløst kronisk migrene som ikke kan medisineres. Det er et rent helvete! Jeg er i uke 16 nå og dette har vart siden uke 6. Jeg er ufattelig sliten og får ikke gjort det vil vil eller bør privat, men jeg er ikke sykmeldt. Tror at en redusert prosent ikke hadde hjulpet noe, da det er ingen til å steppe inn i mine oppgaver og da hoper det seg opp. Mange venninner mener jeg burde vært 100 % sykmeldt, men andre støtter meg i å stå så lenge i jobb som jeg absolutt klarer. Veldig mye meninger om saken. Nå har jeg karret meg gjennom det sålangt. Mye hjulpet av hjemmekontor og fleksitid, og at jeg prioriterer jobb over privat. Jeg har også tatt ut ferie, tidligere fleksitid. Det hjelper, men det forventes like mye av meg hver dag. Jeg ønsker ikke å være sykmeldt og strekker meg langt for å stå i 100 % jobb. Jeg vil ikke være en del av de gravide som kanskje burde jobbet. Her er vi forskjellige, har ulike jobber og livssituasjoner. Jeg jobber på bekostning av mitt privatliv. Sosialt, husarbeid, familie forpliktelser, innkjøp, alt. Og jeg ligger rett ut mesteparten av tiden. Det er ikke bra, men jeg karrer meg gjennom dagene i håp om at det blir bedre. Det er jo forventet at jeg ble redusert form når jeg planla å bli gravid. Jeg motivatorer meg selv med vidunderet jeg bærer i magen, at alt går over en dag, og at millioner av kvinner har klart før meg. Jeg vil klare det! De som er sykmeldt og trener jevnlig og bruker dagene til handle babyklær og oppussing/interiør provoserer meg, men jeg kjenner ikke deres situasjon og skal ikke si noe uten å vite mer. Jeg klarer ikke engang å støvsuge uten å svime av, så hvorfor kan ikke de da stå i jobb om de klarer å trening flere ganger i uka..? Men, skulle det oppstå noe med barnet mitt eller flere eller mer alvorlige plager, vil jeg diskutere med lege, og jeg vil følge legen råd. Det er ingen skam å være sykmeldt i deler av svangerskapet, men man skal heller ikke ta det som en hvilepute for det er mange gravide kvinner som hver dag biter tenna sammen for å stå i jobb. Lykke til

 

[Streken 2021]

Jeg tenker som så at du er gravid, det er ikke en sykdom, men det er en veldig unik tilstand.

Jeg jobber 70% og har mannen min hjemme hver dag. Han tar heldigvis mesteparten av husarbeidet, så jeg kan fokusere på å være i jobb og bruke tiden min mes han på 3,5.

Så bidrar jeg hjemme når jeg orker.

Gravide må kjenne selv på hvordan de kan løse situasjonen med både hjem og arbeid.
Forrige svangerskap jobbet jeg 100%, skulle gå tur med bikkja og alt av husarbeid. Det endte med 50% sykemelding i uke 12 og 100% sykemelding i uke 26. Da var jeg helt utslitt og klarte ikke å gjøre noe som helst.
Jeg var "bare" gravid og sliten, men det var nok til å bli mer eller mindre sengeliggende.
Poenget er at du må kjenne etter selv og ta en god prat med legen din. Og pass på at du ikke har for høye krav til deg selv

 

[Aléria]

Jeg mener ikke at gravide skal dasse rundt hjemme med sykemelding om man ikke har noen grunn til det og graviditet er ingen sykdom, men det er fortsatt en enormt energikrevende prosess som skjer i kroppen! Man lager tross alt et barn! Det er ingen som takker deg for at du jobber deg ihjel under graviditeten! Om man har barn fra før av man skal ta vare på og et barn i magen som heller ikke har godt av at mamma stresser rundt i et sett uten å ha mulighet til å ta seg inn, så er dette førsteprioritet i disse korte periodene av livet! Jeg kommer heller aldri til å prioritere jobben foran barna mine, verken han som har kommet til eller den lille som er underveis!
Jeg jobbet 100% ut hele forrige svangerskap til tross for at jeg slet med en forferdelig bekkenløsning på slutten. Jeg skal selvfølgelig se det an, men blir det like ille mot slutten av dette svangerskapet er jeg forberedt på å bli delvis sykemeldt på slutten. Nå har jeg tross alt en liten en hjemme som også krever sitt og trenger at mammaen fungerer noenlunde i hverdagen.
Jeg vil kalle meg selv feminist og er opptatt av at vi kvinner skal jobbe det som er forsvarlig under svangerskapet for å ikke bli sett på som en byrde for arbeidsgiverne i motsetning til den maskuline halvdelen av befolkningen. Samtidig synes jeg det er viktig at vi alle sammen ser på det store bildet og innser at den absolutt største og viktigste tjenesten vi kan gjøre for samfunnet er å bidra med nye borgere. Dermed synes jeg det er rett og rimelig at det blir tilrettelagt for at vi skal kunne bringe barn inn til denne verden uten krav om at vi samtidig skal måtte jobbe oss helseløse i tillegg!

 

[Poojenta]

Jeg tenker som veivalsa. Kanskje du skal prøve å få litt hjemmekontor. Legen vil at du skal prøve å gå tilbake 100%. Jeg har full forståelse for at det er vanskelig. Jeg jobber 100%, vi har en sønn på snart 3, og jeg kjenner at når mannen jobber fra morgen til sent på kveld så faller mye på meg og det blir skippertak i helgene for søvn og hvile må jeg ha. Jeg er heldig med at mannen tar oppvasken på kvelden, og vi er enige om at en del skjerm blir det på han lille for jeg har ikke energi til å aktivisere han på ettermiddagene. Når middagen er spist går lufta ut. Det er overhode ikke en optimal løsning, men for en periode må det være sånn. Nå skal han bli ferdig med en rettsak, så kommer han tidligere hjem. Så kommer det sikkert nye rettsaker og perioder hvor det blir mye mye skippertak...

Jeg er absolutt ikke for at du skal gå på felgen, men kanskje du må vise legen at det ikke er mulig for deg å jobbe 100%.

 

[Aléria]

I HI's situasjon synes jeg det er innafor å fortsette med litt sykemelding, eller eventuelt etterspørre tilrettelegging slik som Veivalsa foreslår Ta vare på deg selv og barna dine, både de to du har fra før og mini i magen ❤

 

[Avianna]

Jeg har hatt hjemmekontor siden mars pga korona og må si at det er deilig med tanken på svangerskapet.
Jeg slipper kollektivtransport 2 timer / dag, jeg kan slappe av på sofaen 10-15min mellom møtene mine når det er tid, og kan gjøre husarbeid som ikke tar lang tid sånn som å starte en vask eller slå på oppvaskmaskinen.
Har vært 100% i jobb, men jeg ville ikke klart det uten hjemmekontor så langt, spesielt i "kvalme-ukene".

Jeg forstår heller ikke hvorfor enkelte bedrifter ikke har oppfordret alle som har mulighet til det å ha hjemmekontor, når det er anbefalt av staten. Alle (eller i hvert fall de fleste) kontorjobb må jo være mulig å ta hjemmefra. Det er arbeidsgiveren sitt ansvar å tilrettelegge for hjemmekontor. Jeg har fått mulighet å ta med alt elektronisk utstyr (pc, skjermer, osv) plus bord og stol fra kontoret mitt.

Ville definitivt spurt om hjemmekontor og tilrettelegging i ditt tilfelle. Det gjør jobbedagen så mye enklere allerede.

Jeg vurderer å ta del-sykemelding hvis jeg kommer til å slite for mye med bekkenplager og hodepine (som både har så vidt begynt nå). Det begynner å påvirke søvn min, som betyr at jeg egentlig trenger å sove lengre for god nok søvn enn det jeg får når jeg står opp kl 7 for jobb. Av og til får jeg kun 3-4 timer avbrutt søvn pga bekkensmerter. Det jeg gjør nå er at jeg sover 2-3 timer etter jobb hver dag, men kan se at jeg trenger sykemelding i fremtiden hvis det blir verre.
Kan ikke tenke meg at dårlig søvn er bra for babyene, så da ville jeg prioritert de 2 jeg har i magen og ikke jobben min, som ikke kommer til å takke meg for søvnløse netter, smerter og hodepine.

 

[An.]

Tusen takk for svar alle sammen! Setter pris på alle I dag har jeg forsøkt å ta alt forefallende i huset som har hopet seg opp iløpet av arbeidsuka i 70% stilling. Innser vel at dette ikke går i full stilling, siden jeg ikke fikk gjort mer enn halvparten før jeg måtte legge meg ned Med 100% trenger jeg au-pair, minst en... jeg kommer sannsynligvis til å be om gradert for å korte ned dagene litt. ikke fordi jeg er syk, men fordi jeg blir kvalm av stress, grinete og irritabel. Tenker fortsatt å jobbe hver dag, da jeg i bunn og grunn har samme arbeidsmengde selv om jeg går redusert..kanskje hjemmekontor kan vær en løsning en stund også.... Men nå er vi straks halvveis! Heldigvis!