Faddere når barnet ikke døpes?

Håpefull2019

Glad i forumet
Marsipanene 2019
Hva tenker dere om å spørre utvalgte venner om å være faddere, selv om barnet ikke skal døpes? Noen som har det selv til sine små, eller er det for andre?

Det er jo i utgangspunktet en kristelig greie, og det er ingen fadderfunksjon i en Humanetisk Navnefest. Det var en ordning med vitner, men det brukes ikke lenger. Vi vet for så vidt ikke om vi skal ha en humanistisk seremoni heller, men vi skal i hvert fall ha en form for privat samling/feiring.

Blir det bare teit å skulle spørre noen om de vil være fadder?


Vi har en liten, familie på begge sider. For meg hadde betydd mye at den lille hadde «faddere», jeg ser det litt som en utvidelse av familien.. Selv om den tittelen nødvendigvis ikke gjør det noe annerledes for de det måtte gjelde, de vil være der uansett.

Hva ville dere evt. «gjort ut av det»? F. eks laget et lite hyggelig kort/fadderbevis? Eller bare spurt?
 
Vi har ikke døpt barna. Vi har valgt å ikke ha noen faddere. I vår familie er verken barnedåp eller faddere vanlig. Hvis ungene skulle være så uheldige å miste oss vil det være nok av familie og venner som ville ha tatt de til seg.

Tenker at hvis faddere er viktig for deg/dere så synes jeg dere skal ha det. Hvis dere skal ha en seremoni så er det en fin anledning å overbringer et «fadderbevis». Kunne f,eks hatt et ark med overskriften «fadderbevis» eller noe liknende, og fot eller håndavtrykk av den lille + et lite dikt.
 
Jeg synes dette med faddere bare er tull.

I den kristene tro så er det jo faddere for at fadderene skal «hjelpe» til å oppdra barnet i den kristene tro. Men det virker jo ikke slik hos de jeg kjenner i hvert fall. Eneste grunnen jeg ser at folk velger faddere feks utenfor familien er egentlig med tanke på gaver, litt kynisk kanskje å tenke slik, men det er realiteten jeg ser.

Er det mennesker som dere har tette relasjoner til så vil jo ikke de være noe mer i livet deres fordi de er faddere tenker jeg.

Men de vil kanskje føle seg forpliktet til å gi gaver i situasjoner hvor de ellers ikke hadde gjort det.

Vi er faddere til barna til noen vennepar, vi har jo ikke følt vi kunne si nei når vi ble spurt, vi har så noen år etter hatt mindre kontakt med de venneparene, ikke fordi vi ikke er venner lenger vi bare ser ikke de så ofte lenger, bla a grunnet litt ulike stadier i livene våre rett og slett.

Men vi føler oss jo forpliktet til å gi gaver til barna vi er faddere på, barn vi ser skjeldent og har lite med å gjør og aldri hadde gitt gaver til om ikke det var for at vi er faddere.

Tidligere ble vi bedt i selskaper etc også som faddere, men etterhvert som deres egne familier har økt i størrelse blir vi faktisk ikke lenger invitert i bursdagsselskaper heller, men likevell skal vi jo gi gaver:shifty:

Jeg er nok veldig farget av egne dårlige opplevelser rundt dette, men når man da skal ha navnefest hvor det ikke må være faddere så ser jeg virkelig ikke vitsen med det heller. Det er ikke fadderatatus som får noen til å være i nær kontakt med dere.
 
Vi har ikke døpt barna. Vi har valgt å ikke ha noen faddere. I vår familie er verken barnedåp eller faddere vanlig. Hvis ungene skulle være så uheldige å miste oss vil det være nok av familie og venner som ville ha tatt de til seg.

Tenker at hvis faddere er viktig for deg/dere så synes jeg dere skal ha det. Hvis dere skal ha en seremoni så er det en fin anledning å overbringer et «fadderbevis». Kunne f,eks hatt et ark med overskriften «fadderbevis» eller noe liknende, og fot eller håndavtrykk av den lille + et lite dikt.


Faddere i dåpsermonien har jo ingenting med om dere skulle gå bort å gjør. Skulle dere gå bort så er det jo opp til barnevern/familie hvem som skal ha omsorgen for barna.

Faddere er en betegnelse på et vitne i dåp sermonien som forplikter seg til å be for barnet, lære barnet å be til gud og oppdra barnet i guds tro.
 
Hvilken rolle/oppgave tenker du fadderen(e) skal ha da?
Den eneste "oppgaven" faddere ved dåp har utover å være vitne til dåpen er jo å be for barnet og lære barnet å be og oppfordre til å gå til nattverd.
Jeg synes det virker litt rart å spørre noen om å være fadder når det er en oppgave som kun handler om dåpen og den kristne tro.
 
Vi har ikke døpt barna. Vi har valgt å ikke ha noen faddere. I vår familie er verken barnedåp eller faddere vanlig. Hvis ungene skulle være så uheldige å miste oss vil det være nok av familie og venner som ville ha tatt de til seg.

Tenker at hvis faddere er viktig for deg/dere så synes jeg dere skal ha det. Hvis dere skal ha en seremoni så er det en fin anledning å overbringer et «fadderbevis». Kunne f,eks hatt et ark med overskriften «fadderbevis» eller noe liknende, og fot eller håndavtrykk av den lille + et lite dikt.
Takk for svar. Fot eller håndavtrykk var en fin ide!
 
Våre barn blir ikke døpt da mannen er muslim og jeg egentlig ingenting, så vi har bestemt at barna skal få velge selv da de er gammel nok til å forstå religion. Vi har like vell valgt å ha fadder eller vårt tilfelle gudmor, og synes det er veldig koselig og hun som er gudmor setter veldig pris på det. Vi har dog vært veldig nær i 15 år nå!
 
Vi hadde navnefest men ingen faddere. Også liten nær familie. Ser ikke poenget med faddere, de har ikke noe makt/betydning, så er bare et kall.
 
Våre barn blir ikke døpt da mannen er muslim og jeg egentlig ingenting, så vi har bestemt at barna skal få velge selv da de er gammel nok til å forstå religion. Vi har like vell valgt å ha fadder eller vårt tilfelle gudmor, og synes det er veldig koselig og hun som er gudmor setter veldig pris på det. Vi har dog vært veldig nær i 15 år nå!

Kan jeg spørre hva dere legger i begrepet gudmor?

Gudmor eller gudfar er den som bærer barnet gjennom kirken og frem til dåpsfatet. Så om dere ikke har hatt noe dåp eller lignende sermoni så lurer jeg litt på hva dere tenker denne «rollen» dere har valgt, skal ha å si?

Ikke at jeg mener det er boe galt i det altså:-) dere gjør det jo på deres måte. Jeg forstår bare ikke helt poenget og er derfor litt nysjerrig i hvilken tanke som ligger bak:-)
 
Faddere i dåpsermonien har jo ingenting med om dere skulle gå bort å gjør. Skulle dere gå bort så er det jo opp til barnevern/familie hvem som skal ha omsorgen for barna.

Faddere er en betegnelse på et vitne i dåp sermonien som forplikter seg til å be for barnet, lære barnet å be til gud og oppdra barnet i guds tro.

Som jeg skrev over har vi ikke valgt å døpe våre barn. En fadder betegnelse for oss har derfor ingen religiøs betydning, men betydningen av en person som har et spesielt ansvar for å ta seg av en annen person, i dette tilfellet barnet. Dette ansvaret følger også med ved bortgang av foreldre. I vår familie kjenner alle på et ansvar for hverandre og det og utnevne faddere gir derfor ingen mening for oss.
 
Som jeg skrev over har vi ikke valgt å døpe våre barn. En fadder betegnelse for oss har derfor ingen religiøs betydning, men betydningen av en person som har et spesielt ansvar for å ta seg av en annen person, i dette tilfellet barnet. Dette ansvaret følger også med ved bortgang av foreldre. I vår familie kjenner alle på et ansvar for hverandre og det og utnevne faddere gir derfor ingen mening for oss.


Takk for svar:-) forsto nok ikke helt hva du mente med det første du skrev men det forsto jeg bedre nå:-)
 
Vi har noen nære venner som vi kaller tanter. De ble spurt om dette i forbindelse med navnefest
 
Våre barn blir ikke døpt da mannen er muslim og jeg egentlig ingenting, så vi har bestemt at barna skal få velge selv da de er gammel nok til å forstå religion. Vi har like vell valgt å ha fadder eller vårt tilfelle gudmor, og synes det er veldig koselig og hun som er gudmor setter veldig pris på det. Vi har dog vært veldig nær i 15 år nå!
Veldig koselig. Jeg tror vi kommer til å spørre et par stykker også.
 
Hvilken rolle/oppgave tenker du fadderen(e) skal ha da?
Den eneste "oppgaven" faddere ved dåp har utover å være vitne til dåpen er jo å be for barnet og lære barnet å be og oppfordre til å gå til nattverd.
Jeg synes det virker litt rart å spørre noen om å være fadder når det er en oppgave som kun handler om dåpen og den kristne tro.
Jeg tenker vel egentlig bare at de naturlig vil være litt nærmere oss og barnet enn alle andre venner. At de skal føle en liten ekstra tilknytning, og være viktige personer i barnets liv. Være glad i den, interessert, følge opp og vise at de er der for den. Dette tror jeg de ville vært/gjort uavhengig om vi spør om de vil være «faddere», men jeg syns bare det hadde vært hyggelig med det symbolske også ved være fadder.. :)
 
Kan jeg spørre hva dere legger i begrepet gudmor?

Gudmor eller gudfar er den som bærer barnet gjennom kirken og frem til dåpsfatet. Så om dere ikke har hatt noe dåp eller lignende sermoni så lurer jeg litt på hva dere tenker denne «rollen» dere har valgt, skal ha å si?

Ikke at jeg mener det er boe galt i det altså:-) dere gjør det jo på deres måte. Jeg forstår bare ikke helt poenget og er derfor litt nysjerrig i hvilken tanke som ligger bak:-)

Det er i vår familie en tradisjon å bli døpt mer enn at det er av religiøse grunner, samme kommer til det og ha en gudmor/gudfar. En av grunnene til at vi har valgt det er rett og slett for at våre barn ikke skal være de eneste i slekten her i Norge uten gudforeldre. Jeg er også gudmor til min venninnes barn og synes det er fint å kunne gi tittelen til henne også når det er noe som settes slik pris på. Vi fungerer rett og slett som ekstra tanter for hverandres barn, men da vi har ekte tanter og onkler så synes vi også det å kunne kalle henne gudmor gir henne en litt mer familiær tittel for barna våres.
 
Jeg synes dette med faddere bare er tull.

I den kristene tro så er det jo faddere for at fadderene skal «hjelpe» til å oppdra barnet i den kristene tro. Men det virker jo ikke slik hos de jeg kjenner i hvert fall. Eneste grunnen jeg ser at folk velger faddere feks utenfor familien er egentlig med tanke på gaver, litt kynisk kanskje å tenke slik, men det er realiteten jeg ser.

Er det mennesker som dere har tette relasjoner til så vil jo ikke de være noe mer i livet deres fordi de er faddere tenker jeg.

Men de vil kanskje føle seg forpliktet til å gi gaver i situasjoner hvor de ellers ikke hadde gjort det.

Vi er faddere til barna til noen vennepar, vi har jo ikke følt vi kunne si nei når vi ble spurt, vi har så noen år etter hatt mindre kontakt med de venneparene, ikke fordi vi ikke er venner lenger vi bare ser ikke de så ofte lenger, bla a grunnet litt ulike stadier i livene våre rett og slett.

Men vi føler oss jo forpliktet til å gi gaver til barna vi er faddere på, barn vi ser skjeldent og har lite med å gjør og aldri hadde gitt gaver til om ikke det var for at vi er faddere.

Tidligere ble vi bedt i selskaper etc også som faddere, men etterhvert som deres egne familier har økt i størrelse blir vi faktisk ikke lenger invitert i bursdagsselskaper heller, men likevell skal vi jo gi gaver:shifty:

Jeg er nok veldig farget av egne dårlige opplevelser rundt dette, men når man da skal ha navnefest hvor det ikke må være faddere så ser jeg virkelig ikke vitsen med det heller. Det er ikke fadderatatus som får noen til å være i nær kontakt med dere.
Høres ut som du er ganske farget av egne opplevelser ja, og litt kjipe opplevelser rundt det :/ Jeg tenker at det ikke skal være noe gavepress, er ikke det det handler om.. Men takk for at du deler tanker og erfaringer :)
 
Vi hadde humanetisk seremoni, og hadde to vi hadde spurt om å være faddere. Typen holdt en liten tale og snakka om det i selskapet. Hva det betydde for oss.

Egentlig hadde vi tenkt å ha en innramma greier å gi til de, men glemte litt av det før det var for sent.
 
Back
Topp