Vi skal døpe vårt andre barn, men sliter med å velge faddere. Vår første fikk to av mine og hans nærmeste venner, men angrer nå på at vi «brukte opp» disse fire på første barnet. Vi har andre venner som vi møter regelmessig, men de føles ikke like naturlig å velge. Vil heller helst ikke velge søsken når vi først har gått for venner på første.. Hadde dere syns det var rart å bli spurt av venner om å være fadder selvom dere ikke har vært så nære? Tenker jo også det kan være en fin mulighet til å komme nærmere hverandre som venner
Faddere dåp
- Trådstarter Mollii
- Opprettet
Vi har fordelt over våre tre barn en fadder som ikke er familie, en venn av min mann. Som ikke kom i dåpen (ble syk) og utover bursdagsgave første året har vi ikke hørt fra ham siden.
Dersom dere (og vennene) er personlig kristne og tar fadderoppdraget alvorlig, kan det kanskje bringe dere nærmere som venner, men ellers tror jeg ikke det vil skje, derimot risikerer du å sitte der med faddere til barnet som det aldri vil ha kontakt med Jeg rett og slett regner ikke den mannen som fadder og kommer nok ikke til å invitere ham til konfirmasjonen med mindre min mann insisterer (han har heller ikke hatt kontakt med ham på mange år)
Vi har ikke et spesielt nært forhold til våre fadderbarn heller. Altså, jo, nært forhold til barnet/ungdommen, men eksakt like nært forhold som til det søskenet vi ikke er fadder på. Vi er fadder på to barn, men jeg tenker ikke på det sånn daglig. Eller årlig. Jeg er uansett tante til den ene og svigerinne til den andre, så forholdet er basert på det, ikke at jeg er fadder.
Jeg ville altså valgt faddere som du tror kommer til å være en del av dem det er naturlig å invitere i konfirmasjon om 15 år. Ikke fordi det er den dagen som er viktig, men det sier noe om at vedkommende kommer til å være en naturlig del av deres omgangskrets i mange år, og faktisk en del av ungens liv
Dersom dere (og vennene) er personlig kristne og tar fadderoppdraget alvorlig, kan det kanskje bringe dere nærmere som venner, men ellers tror jeg ikke det vil skje, derimot risikerer du å sitte der med faddere til barnet som det aldri vil ha kontakt med Jeg rett og slett regner ikke den mannen som fadder og kommer nok ikke til å invitere ham til konfirmasjonen med mindre min mann insisterer (han har heller ikke hatt kontakt med ham på mange år)
Vi har ikke et spesielt nært forhold til våre fadderbarn heller. Altså, jo, nært forhold til barnet/ungdommen, men eksakt like nært forhold som til det søskenet vi ikke er fadder på. Vi er fadder på to barn, men jeg tenker ikke på det sånn daglig. Eller årlig. Jeg er uansett tante til den ene og svigerinne til den andre, så forholdet er basert på det, ikke at jeg er fadder.
Jeg ville altså valgt faddere som du tror kommer til å være en del av dem det er naturlig å invitere i konfirmasjon om 15 år. Ikke fordi det er den dagen som er viktig, men det sier noe om at vedkommende kommer til å være en naturlig del av deres omgangskrets i mange år, og faktisk en del av ungens liv