Millamoj
Blir kjent med forumet
Helt uvirkelig situasjon, per dags dato!
Jeg fikk diagnosen PCOS når jeg var 19. Så jeg var delvis forberedt på at det kunne ta tid, men fikk beskjed at jeg ikke hadde typiske PCOS-eggstokker og jeg hadde regelmessig mens før jeg begynte på p-piller.
Jeg har alltid vært en som planlegger, så jeg ville ha ting litt i orden før vi startet med å få barn.
Etter å sluttet på p-pillene etter å ha gått på de i over 10 år, så kom ikke mensen tilbake. Ble behandlet med Metformin uten at det ga noe suksess etter 1 år. Henvist til sykehuset, der fikk jeg noen piller for å starte mensen for så å starte eggløsning. Vips så var mensen der, men ikke spesielt regelmessig. Etter noen måneder med prøving så var jeg på laparoskopi for å sjekke at alt var i stand der inne, noe det var.
Men etter operasjonen så stoppet alt opp helt. Så etter over 2 år med bare skuffelser og frustrasjon, så startet jeg mensen igjen og bare sa til samboeren at om den stopper opp igjen nå, så kan vi vær så snill ta en pause
Jeg applauderer alle som har hatt enda mer vansker enn oss, for det er en frustrerende og deprimerende situasjon å være i!
Så i stedet for å tenke på alt dette, så konsentrerte vi oss om det snart forestående bryllupet som er i november. Jeg og samboer skal gifte oss på den dagen vi har vært sammen i 12 år
Ting ble plutselig brått snudd litt opp ned. Skulle bare ta en test før jeg skulle til min tantes 50 års slag (vi veit jo alle det kan gå hardt for seg). Dette var også 5 dager før mensen i det hele tatt skulle komme
Og der sitter jeg, med en test som ble positiv på 3 sekunder.. litt sånn småskjelven... og det forklarte hvorfor jeg har følt meg litt sånn småsyk.
Så nå er jeg sånn av og må, svimmel, kvalm, trøtt, pupper klør, ømme og ja alt. Men vet dere hva, jeg er så lykkelig at jeg nesten ikke klarer å holde meg!
På selve bryllupsdagen så er jeg 11+6, så vi skal bruke anledningen til å annonsere ankomsten av et nytt familiemedlem og for en gangs skyld gleder jeg meg til bryllupsdagen!
Siden vi har sliti litt, så har vi fått tidlig ultralyd når jeg er 8 uker på vei! Guri som jeg gleder meg! Kanskje det blir litt mer virkelig om vi har sett lille knøttet der inne?
Jeg fikk diagnosen PCOS når jeg var 19. Så jeg var delvis forberedt på at det kunne ta tid, men fikk beskjed at jeg ikke hadde typiske PCOS-eggstokker og jeg hadde regelmessig mens før jeg begynte på p-piller.
Jeg har alltid vært en som planlegger, så jeg ville ha ting litt i orden før vi startet med å få barn.
Etter å sluttet på p-pillene etter å ha gått på de i over 10 år, så kom ikke mensen tilbake. Ble behandlet med Metformin uten at det ga noe suksess etter 1 år. Henvist til sykehuset, der fikk jeg noen piller for å starte mensen for så å starte eggløsning. Vips så var mensen der, men ikke spesielt regelmessig. Etter noen måneder med prøving så var jeg på laparoskopi for å sjekke at alt var i stand der inne, noe det var.
Men etter operasjonen så stoppet alt opp helt. Så etter over 2 år med bare skuffelser og frustrasjon, så startet jeg mensen igjen og bare sa til samboeren at om den stopper opp igjen nå, så kan vi vær så snill ta en pause
Jeg applauderer alle som har hatt enda mer vansker enn oss, for det er en frustrerende og deprimerende situasjon å være i!
Så i stedet for å tenke på alt dette, så konsentrerte vi oss om det snart forestående bryllupet som er i november. Jeg og samboer skal gifte oss på den dagen vi har vært sammen i 12 år
Ting ble plutselig brått snudd litt opp ned. Skulle bare ta en test før jeg skulle til min tantes 50 års slag (vi veit jo alle det kan gå hardt for seg). Dette var også 5 dager før mensen i det hele tatt skulle komme
Og der sitter jeg, med en test som ble positiv på 3 sekunder.. litt sånn småskjelven... og det forklarte hvorfor jeg har følt meg litt sånn småsyk.
Så nå er jeg sånn av og må, svimmel, kvalm, trøtt, pupper klør, ømme og ja alt. Men vet dere hva, jeg er så lykkelig at jeg nesten ikke klarer å holde meg!
På selve bryllupsdagen så er jeg 11+6, så vi skal bruke anledningen til å annonsere ankomsten av et nytt familiemedlem og for en gangs skyld gleder jeg meg til bryllupsdagen!
Siden vi har sliti litt, så har vi fått tidlig ultralyd når jeg er 8 uker på vei! Guri som jeg gleder meg! Kanskje det blir litt mer virkelig om vi har sett lille knøttet der inne?