*Solskinnsbolla*
Glad i forumet
Jeg har en gutt som begynte i førsteklasse nå i høst. Han trives godt, er stort sett glad og fornøyd. Han har ingen problemer med å leke med andre barn i mindre grupper, og han er ofte sammen med venner (både fra klasse og utenom) på ettermidddagene og i helgene.
Men det jeg ser at han sliter litt med, er å ta initiativ på skolen/sfo, spesielt når de andre barna er i en større gruppe. Da blir han liksom stående litt tilbaketrukket og se på, uten å helt vite hva han skal gjøre (slik ser det iallefall ut for meg) Han kan også være av den nærtagende typen, så dersom han blir avvist sosialt går dette inn på han og han klarer ikke alltid å se at det finnes andre alternativer og at det er mange andre å leke med. Alle i klassen er kjente for han fra barnehagen, så problemet ligger ikke der.
Noen som kjenner igjen egne barn? Er dette noe som henger sammen med modning, eller bør jeg gå aktivt inn og gjøre noe? Som sagt trives han godt på skole/sfo, virker glad og fornøyd både ved levering og henting. Men jeg har likevel en liten magefølelse av at han "henger litt etter" ifht sosiale/det å ta initiativ.
Men det jeg ser at han sliter litt med, er å ta initiativ på skolen/sfo, spesielt når de andre barna er i en større gruppe. Da blir han liksom stående litt tilbaketrukket og se på, uten å helt vite hva han skal gjøre (slik ser det iallefall ut for meg) Han kan også være av den nærtagende typen, så dersom han blir avvist sosialt går dette inn på han og han klarer ikke alltid å se at det finnes andre alternativer og at det er mange andre å leke med. Alle i klassen er kjente for han fra barnehagen, så problemet ligger ikke der.
Noen som kjenner igjen egne barn? Er dette noe som henger sammen med modning, eller bør jeg gå aktivt inn og gjøre noe? Som sagt trives han godt på skole/sfo, virker glad og fornøyd både ved levering og henting. Men jeg har likevel en liten magefølelse av at han "henger litt etter" ifht sosiale/det å ta initiativ.