Felis
Andre møte med forumet
Jeg har ikke vært så aktiv her inne, men tenkte jeg skulle dele min fødselsopplevelse.
Gutten vår kom til verden 3. juli. Som førstegangsfødende var jeg forberedt på å både gå over termindato og at fødselen kunne ta lang tid. Feil begge deler...
På lørdagskvelden (uke 39+3) gikk vannet kl halv 10 mens jeg intetanende satt i sofaen og slappet av foran tv`n. Jeg kjente plutselig noe som begynte å renne, og var et sekund senere i fullt firsprang mot toalettet. Vannet dryppet fra sofaen og hele veien ut til toalettet, der jeg klarte å sette meg på toalettet før en god siste rest plasket i do. Full av nerver og forventning ringte vi inn til føden og fikk avtalt at vi kunne komme inn. Måtte nesten presse litt på for å få komme inn... Måtte presisere at det var ganske mye vann, og ikke bare noen dråper. Foreløpig ingen rier. En halvtime seinere satt vi i bilen på vei inn til sykehuset, og der kom jammen første rie. Jeg begynte å registrere på rieappen, og utrolig nok kunne jeg registrere rier som varte ca 1 minutt med 3-4 minutters mellomrom fra første rie. Ikke veldig vonde, men nok til at jeg la godt merke til dem. Jeg kjente stadig at det rant ut vann underveis til sykehuset. Da vi kom frem fikk vi etter litt venting på gangen komme inn til undersøkelse. Etter en halvtime under observasjon var det klart at riene både ble sterkere og var regelmessige, så vi fikk tildelt føderom.
Jeg hadde forestilt meg at jeg ville ha tid til å slappe av mellom riene i starten, kunne gå rundt, snakke med mannen min, og rett og slett ha mer tid til å venne meg til at fødselen var i gang - men riene kom så kjapt og heftig at det ble liksom ikke tid til noe. Jeg gikk raskt inn i min egen boble, der det kun var rom for å puste og komme seg gjennom neste rie.
Jordmor fikk målt 4 cm åpning etter 1,5 time , og jeg fikk komme i badekaret. Det varme vannet var absolutt å foretrekke, selv om smertene kjentes fortsatt veldig godt. Deretter gikk det 1,5 time til 9 cm åpning og første pressrie meldte seg. Jordmora var tydelig overrasket over at det gikk så raskt. Jeg fikk så beskjed om å ikke presse, men å puste meg gjennom pressriene, til jeg hadde 10 cm åpning (ca 30 min), og det var nesten det verste. Å endelig få lov til å presse var en lettelse; og noen av pressriene opplevde jeg som ikke smertefulle i det hele tatt.
Hadde gutten min ligget normalt nede i bekkenet, så hadde jeg hatt ham ute etter maksimalt en time med pressing, Men etter en time og ingen resultat, fortalte jordmora at jeg trolig ikke ville klare å få ham ut uten ekstra hjelp. Han satt rett og sett noe feilplassert med hodet. Jeg ble derfor trillet ned til fødeavdelingen der jeg først fikk drypp, og når det ble klart at det ikke var nok, gjorde legene klar for vakuum. Den siste timen med pressing er noe av det verste jeg har opplevd. Sinnsyke smerter i ryggen etter hver pressrie, og når legene (tre stk av dem!) sto på slutten og dro mens jeg presset, kjentes det ut som hele underlivet stod i flammer. Da gutten min endelig kom ut og ble lagt på brystet, var lettelsen enorm. Helt utrolig hva kroppen klarer å få til!
Hele fødselen tok altså 7,5 timer fra vannavgang til babyen lå i armene mine!
Gutten vår kom til verden 3. juli. Som førstegangsfødende var jeg forberedt på å både gå over termindato og at fødselen kunne ta lang tid. Feil begge deler...
På lørdagskvelden (uke 39+3) gikk vannet kl halv 10 mens jeg intetanende satt i sofaen og slappet av foran tv`n. Jeg kjente plutselig noe som begynte å renne, og var et sekund senere i fullt firsprang mot toalettet. Vannet dryppet fra sofaen og hele veien ut til toalettet, der jeg klarte å sette meg på toalettet før en god siste rest plasket i do. Full av nerver og forventning ringte vi inn til føden og fikk avtalt at vi kunne komme inn. Måtte nesten presse litt på for å få komme inn... Måtte presisere at det var ganske mye vann, og ikke bare noen dråper. Foreløpig ingen rier. En halvtime seinere satt vi i bilen på vei inn til sykehuset, og der kom jammen første rie. Jeg begynte å registrere på rieappen, og utrolig nok kunne jeg registrere rier som varte ca 1 minutt med 3-4 minutters mellomrom fra første rie. Ikke veldig vonde, men nok til at jeg la godt merke til dem. Jeg kjente stadig at det rant ut vann underveis til sykehuset. Da vi kom frem fikk vi etter litt venting på gangen komme inn til undersøkelse. Etter en halvtime under observasjon var det klart at riene både ble sterkere og var regelmessige, så vi fikk tildelt føderom.
Jeg hadde forestilt meg at jeg ville ha tid til å slappe av mellom riene i starten, kunne gå rundt, snakke med mannen min, og rett og slett ha mer tid til å venne meg til at fødselen var i gang - men riene kom så kjapt og heftig at det ble liksom ikke tid til noe. Jeg gikk raskt inn i min egen boble, der det kun var rom for å puste og komme seg gjennom neste rie.
Jordmor fikk målt 4 cm åpning etter 1,5 time , og jeg fikk komme i badekaret. Det varme vannet var absolutt å foretrekke, selv om smertene kjentes fortsatt veldig godt. Deretter gikk det 1,5 time til 9 cm åpning og første pressrie meldte seg. Jordmora var tydelig overrasket over at det gikk så raskt. Jeg fikk så beskjed om å ikke presse, men å puste meg gjennom pressriene, til jeg hadde 10 cm åpning (ca 30 min), og det var nesten det verste. Å endelig få lov til å presse var en lettelse; og noen av pressriene opplevde jeg som ikke smertefulle i det hele tatt.
Hadde gutten min ligget normalt nede i bekkenet, så hadde jeg hatt ham ute etter maksimalt en time med pressing, Men etter en time og ingen resultat, fortalte jordmora at jeg trolig ikke ville klare å få ham ut uten ekstra hjelp. Han satt rett og sett noe feilplassert med hodet. Jeg ble derfor trillet ned til fødeavdelingen der jeg først fikk drypp, og når det ble klart at det ikke var nok, gjorde legene klar for vakuum. Den siste timen med pressing er noe av det verste jeg har opplevd. Sinnsyke smerter i ryggen etter hver pressrie, og når legene (tre stk av dem!) sto på slutten og dro mens jeg presset, kjentes det ut som hele underlivet stod i flammer. Da gutten min endelig kom ut og ble lagt på brystet, var lettelsen enorm. Helt utrolig hva kroppen klarer å få til!
Hele fødselen tok altså 7,5 timer fra vannavgang til babyen lå i armene mine!
kjedelig at det ble så trasig på slutten :/ håper du har kommet deg bra å kan nyte tiden med lillegutten 
