Førstegangsfødende

Jeg vet jeg tenkte at jeg syns det var helt jævli! Men hos meg løsna morkaka og hadde over 2 l i blæra + at jeg var livredd og helt alene laangt fra kjente, så var nok noe derfor også.
Gruer meg ikke så nå, bare han overlever! Jeg vet jeg kommer meg gjennom det, og da er det liksom greit :) hos meg også var all smerte borte da hun var ute.
 
første gang var det verste at jeg var så trøtt og sliten. fødte kl halv fire på natta.

andre gang var det den hompete bilturen på 40min:p

gleder meg allerede til neste gang:)

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Oktoberbaby<3 skrev:
Jeg vet jeg tenkte at jeg syns det var helt jævli! Men hos meg løsna morkaka og hadde over 2 l i blæra + at jeg var livredd og helt alene laangt fra kjente, så var nok noe derfor også.
Gruer meg ikke så nå, bare han overlever! Jeg vet jeg kommer meg gjennom det, og da er det liksom greit :) hos meg også var all smerte borte da hun var ute.
Klikk for å utvide …
Men jeg syns det kjentes ut som mensamerter * 50 (:p ) eller at noen dro fra hver side inni magen.
 
Jeg har aldri hatt menssmerter jeg da. Innbiller meg at det kan sammenlignes litt med luftsmerter...stemmer det?


<3 sønn nov 07 og ny spire på vei <3
 
Mrs Lutz skrev:
Jeg har aldri hatt menssmerter jeg da. Innbiller meg at det kan sammenlignes litt med luftsmerter...stemmer det?


<3 sønn nov 07 og ny spire på vei <3
Klikk for å utvide …
hehe, nei :P ikke for meg ihvertfall :)
 
Mrs Lutz skrev:
Jeg har aldri hatt menssmerter jeg da. Innbiller meg at det kan sammenlignes litt med luftsmerter...stemmer det?


<3 sønn nov 07 og ny spire på vei <3
Klikk for å utvide …

Tja... kanskje litt det samme... jeg syns alltid det er vanskelig å skille mellom luft i magen/menssmerter når jeg skal ha mensen...
 
Hmmm... i begynnelsen som litt vonde menssmerter og mot slutten som verdensverstemensmerter + magekrampefrahelvete.
Det skal sies at jeg hadde ingen standard fødsel som førstegangsfødende, den var over noe fort....
 
Hmm.. jeg har født før. Det er vondt såklart! Men godt-vondt på en måte ♡

Husker faktisk veldig lite, mistet 1 liter blod så kan ha noe med saken å gjøre :p
 
Jeg var mer fortvilet i grunn, husker jeg. Kom inn som førstegangs og får beskjed om å roe meg ned fordi jeg ikke har kommet så langt og at det vil ta laaaaaang tid. Da de endelig sjekka etter hadde jeg 7 cm åpning og ble sendt direkte til føden :D greit at første gangen tar lengre tid, men der og da følte jeg at de ikke tok meg så seriøst som jeg ønsket :p

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
 
High_Voltage skrev:
Jeg var mer fortvilet i grunn, husker jeg. Kom inn som førstegangs og får beskjed om å roe meg ned fordi jeg ikke har kommet så langt og at det vil ta laaaaaang tid. Da de endelig sjekka etter hadde jeg 7 cm åpning og ble sendt direkte til føden :D greit at første gangen tar lengre tid, men der og da følte jeg at de ikke tok meg så seriøst som jeg ønsket :p

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
Klikk for å utvide …

Er redd for å bli møtt på den måten, jeg også... :-( Man kjenner jo kroppen sin, tenker jeg...
 
Jeg trodde jeg skulle dø etterhvert som riene tok seg opp, jeg hadde forferdelige maserier og fikk ingen pauser. Men når pressriene kom var det som en intens lettelse! Jeg skvatt når jeg kjente hodet, men det var ikke vondt. Men så var jenta mi liten da.. Men selve fødselen var ikke vond i det hele tatt, var riene før pressriene som var vonde. Jeg brukte lystgass, og fikk beskjed om at jeg kunne få morfin hvis jeg ikke orket mer, men det måtte jeg "spare" til jeg virkelig MÅTTE ha. Og da jeg tenkte at nå må jeg snart ha, så fikk jeg pressrier :)
 
Hos meg var det ikke riene som var verst, men halebeinet! Fikk helt panikk av smertene av det. Fikk vite det i ettertid, ingen på sykehuset som forklarte meg dette. Bristet nok det, hadde vondt i halebeinet i 7-8 mndr etterpå. Fikk omsider epidural, var travelt på føden den natta, så det var nesten at jeg ikke fikk. Hadde det rimelig fryktelig da, hyperventilerte og hadde panikk. Lystgass funka ikke, og jordmor var sjelden innom. Hadde det veldig bra etter epiduralen, og pressriene gikk veldig greit. Verst var alle stingene etterpå, ble sydd i over en time. Men alt var glemt raskt etterpå og nå gleder jeg meg til neste fødsel.
 
High_Voltage skrev:
Jeg var mer fortvilet i grunn, husker jeg. Kom inn som førstegangs og får beskjed om å roe meg ned fordi jeg ikke har kommet så langt og at det vil ta laaaaaang tid. Da de endelig sjekka etter hadde jeg 7 cm åpning og ble sendt direkte til føden :D greit at første gangen tar lengre tid, men der og da følte jeg at de ikke tok meg så seriøst som jeg ønsket :p

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
Klikk for å utvide …
Sign
 
Jeg håper at jeg får oppleve "ekte" rier denne gangen!

(Sist ble jeg satt igang og de tok vannet, noe som resulterte i sinnsyke masrier! Etter 4 timer med konstante rier(hadde seriøst ikke en eneste pustepause) hadde det ikke skjedd noe med åpninga-jordmora ga meg valget mellom riedempende eller epidural. Valgte epidural, fikk det, sov i 3 timer og våknet av pressriene... )

Så håper fødselen starter av seg selv denne gangen, selv om jeg hadde en super fødsel sist:)


---—–-
Nr 2 ventes 20.02.14
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp