Førstegangs og nervøs for å fortelle..

[Krepsen89]

Nå er det fire dager igjen til jeg er 12+0. Dagen jeg har ventet på i mange år (føles det ut som!)
Vi har gledet oss til å fortelle familie og venner, jeg har vært muggen i formen og syns det er kjipt å late som ingenting..

Så hvorfor er jeg plutselig drittnervøs for å fortelle noe til folk? det er så rart. Jeg vet at alle kommer til å bli skikkelig glad. Jeg føler bare for å sende rundt en felles melding og fortelle nyhetene, så slipper vi liksom å lage så mye oppstyr. Det er nesten så jeg blir sjenert! Haha...

Vi er godt gift, i slutten av 20årene og dette er nok noe alle ventet på...

 

[Neinei]

Nå er det fire dager igjen til jeg er 12+0. Dagen jeg har ventet på i mange år (føles det ut som!)
Vi har gledet oss til å fortelle familie og venner, jeg har vært muggen i formen og syns det er kjipt å late som ingenting..

Så hvorfor er jeg plutselig drittnervøs for å fortelle noe til folk? det er så rart. Jeg vet at alle kommer til å bli skikkelig glad. Jeg føler bare for å sende rundt en felles melding og fortelle nyhetene, så slipper vi liksom å lage så mye oppstyr. Det er nesten så jeg blir sjenert! Haha...

Vi er godt gift, i slutten av 20årene og dette er nok noe alle ventet på...

Jeg tipper det er det at du føler at det er noe alle har ventet på...
Fordi det da kan hende at du innerst inne er redd for at det skal bli mottatt med "gratulererer, det var på tide" og slikt

 

[1+1]

Hehe! Kjenner meg skikkelig godt igjen! Både første gang vi fortalte og denne. Hadde gledet meg noe veldig, men når jeg først stod der ble jeg skikkelig nervøs, hjertebank og holdt på å drite på meg Det er jo det største en kan dele med familien, som også påvirkes av dette ved å bli mormor, tante/onkel osv, så er et følsomt øyeblikk. Men når nyheten først er delt, er det superkos! Bare få det overstått og nyt <3

 

[sommerfugl84]

Kjenner det også slik!
Noen har jeg lyst å fortelle det til! Noen føler jeg ikke for å si det til i det hele tatt! Noen har fått vite det på snap!
Og de aller fleste får ikke vite det før etter oul!

 

[Krepsen89]

Godt å høre at jeg ikke er den eneste!! haha. Det er helt merkelig hvordan en tenker noen ganger!

Det er liksom frykten for at det skal bli "kunstig" jeg er redd for. Å ringe folk / treffe folk av den grunn at man skal fortelle det, gjør at det føles litt kleint. Samtidig føler jeg at alle må få høre ca samtidig, slik at de faktisk får høre det fra oss

 

[sommerfugl84]

Det er absolutt kjekkeste å fortelle det face to face gøy å se uttrykk osv.

 

[MeeYun]

Jeg er også førstegangs, i en alder av 33 år.
Gleder meg til å fortelle det (og slutte å unngå den nærmeste familien), men er spent på reaksjonene.
Svigermor har ventet i flere år på at vi skal få barn, og mamma spurte meg i våres om vi hadde tenkt noe på barn.
Jeg tror det er helt normalt å ha litt blandede følelser rundt det å skulle fortelle om det.

Vi har invitert foreldre og søsken hjem til oss til uken, sendte alle en felles tekstmelding.
Skrev ikke hva det gjaldt, men regner med at flere har mistanke.
Dagen etter skal vi dra til mannen min sine besteforeldre, og fortelle dem.

Jeg tror som sommerfugl84 at det er hyggeligst å fortelle det face-to-face til de aller nærmeste.
Jeg har to gode venninner som vet det allerede, tror ikke jeg hadde klart meg uten noen som visste det helt fram til nå. Klarte ikke å holde det skjult på jobben, så der vet alle det.
Når vi er ferdige med foreldre, søsken og mannen sine besteforeldre, blir det nok melding på facebook, og da tar det ikke lang tid før andre venner og bekjente, også får vite nyheten.

Lykke til med å fortelle det!

 

[Marres]

Senk skuldrene og prøv og nyt det! For meg er det øyeblikk som jeg aldri kommer til å glemme - husker vi brukte mye tid på å komme opp med ulike måter og fortelle det på, alt avhengig av til hvem. Kjempestas

 

[Sommersne]

Vi har fortalt det til svigers nå, og jeg var utrolig nervøs, selv om det ikke var noen grunn til det egentlig. De synes jo det er veldig stas Skal fortelle mine foreldre i morgen, og jeg vet de kommer til å bli kjempeglade, men er liksom litt nervøs likevel. Tror jeg må begynne med å vise fram ultralydbildet, for jeg vet ikke om jeg kommer til å få fram ordene

 

[strikkemamma]

Vi fortalte det til de nærmeste vennene ganske tidlig, og familie sånn etterhvert når vi hadde vært på tidlig ultralyd Var mye dårlig så var godt å ha ei mamma å prate med når det sto på som verst! I dag har vi annonsert det til resten av verden

 

[Drømmefanger89]

Kjenner til følelsen! Vet ikke hvorfor, men det bare blir sånn. Allikevel så er det veldig koselig når det først er sagt

 

[Elledille]

Vi fortalte det til foreldrene vår i går, og selv om jeg vet at det ikke ville bli dårlig mottatt så grudde jeg meg litt...og jeg gleder meg ihvertfall ikke til å fortelle det på jobb.... Syns rett og slett det er litt kleint, og ønsker ikke oppmerksomhet rundt det
Skulle ønske jeg var skikkelig stolt, og ikke grue meg for å dele en så fin ting som det jo er!
Jeg tror litt av grunnen ligger i redsel for å miste (tør ikke glede meg og vil ikke dele en glede jeg ikke vet om vil vare) samt at jeg tenker at folk syns vi burde være ferdig med baby nå.... Tror presset og følelsene letter litt når jeg først har sluppet katta ut av sekken. Skal si det på jobb på mandag, så jeg skal slippe å lyve om svangerskapskontrollen på tirsdag

 

[Oisann4]

Det er nok mye spenningen rundt det. Her forventer jeg å høre å herlighet ikke nå IGJEN!? Så vurderer å ikke si noe til bekjente før etter oul