Første tiden med baby

Her var døgnet snudd fullstendig. Sto kanskje ikke opp før eldstemann kom hjem fra skolen enkelte dager de første par ukene. Var helt merkelig. Men en veldig fin og rolig tid! Mye kos, mye bleier, mye klesvask. Elsket det :Heartred gleder meg til ny babytid.
 
Det var litt trist og magisk og slitsomt og alt på en gang :) som nevnt over - masse bleier og klesvask :Heartred

Vår baby hadde veldig uro i kroppen på kvelden og gråt en del fra ca 21-02.. Vi måtte bære i bæresjal og bysse og prøve å være rolige selv. Dette var jeg ikke så veldig forberedt på, men ser i ettertid at vi takla det greit :) denne gangen er jeg nok mer klar over hva som KAN komme. Og det er helt greit, for det er en av de kosligste periodene i livet også :)
 
Synes hele perioden var pyton med kollikkbarn. Klarte heldigvis å nyte de rolige periodene, men med ammeproblemer hvor ekstrem overproduksjon og infeksjon i såre pupper tok det litt tid før jeg klarte å nyte. Men det er helt greit, og alt går over :Heartred

Gleder meg til å kunne takle det litt bedre denne gangen hvis det skulle bli samme!

Edit: ikke for å skremme noen, men jeg hadde ikke forberedt meg på det og skulle ønske jeg leste litt flere historier hvor alt ikke var helt rosenrødt. Slik at jeg skjønte at det også var helt i orden!
 
Last edited:
Med yngste var det mye sofasliting. Hadde på forhånd gitt beskjed om at vi ikke ville ha besøk. Storebror hadde bursdag noen uker etter og vi ville ikke at folk skulle komme på barselbesøk og så droppe bursdagen hans fordi de allerede hadde vært der.. da fikk vi den første tiden sammen i fred og ro - og det var helt nydelig :)
Man er sliten, man blør, kanskje det lukter - for det gjør renselsen - man renner fra pupper som ikke er helt justert og man vet ikke hvordan søvn og alt rundt blir.
Denne gangen kommer baby midt i godt etablert hverdag. Mannen kan ikke ta de to ukene fri etter fødsel men risikerer å jobbe 24/7, avhengig av vær og vind - og jeg har to andre som skal følges opp med skole og fritidsaktiviteter. Har heldigvis svigers rett i nærheten så jeg håper å kunne bruke henne - og kjenner jeg henne rett så flytter hun gjerne inn om jeg spør :D

Så bare belag deg på litt unntakstilstand en stund - og nyt det :) Her blir det julegavehandling på nett og ungene skal få stå for pynting. Det er den eneste planen jeg har :D
 
Overraskende mye amming! Ellers husker jeg det som en koselig tid, deilig å ha samboer hjemme de første to ukene, mye kos og tid til å bli kjent med babyen. Synes vi samarbeidet godt om det meste fra dag en og fikk en god start :) De første to-tre mnd. var vi mye inne, slappet av, amming, kos og serier. Fordel med høst/vinterbaby er naturlig mye innetid.
 
Altoppslukende, nytt og uvant, både grusomt og fantastisk på en gang!
Jeg hadde lest masse om den første tiden, så visste jo at det var en kjempeomveltning, at man plutselig skulle passe på baby hele tiden og at man aldri kunne vite hvordan ting ville bli. For meg ble den voldsomme ansvarsfølelsen et skikkelig slag i trynet, jeg klarte ikke slappe av i det hele tatt i starten. Var liksom konstant på alerten, følte mye på at alt jeg gjorde for meg selv (dobesøk, dusj, lage meg litt mat) måtte gjøres fort fordi jeg måtte tilbake til baby selv om han sov eller var i trygge hender hos andre. Men samtidig var det en herlig tid med babykos og en utrolig fin stemning i huset :)

Mitt mål for denne gangen er å ha fokus på lave skuldre og lavt tempo både i livet og i hodet. Førstemann hadde kolikk i 8 måneder, men jeg gleder meg likevel masse til en ny runde uansett hva den vil bringe :Heartred
 
Så mange gode svar ❤️ Fint å lese om erfaringer, ikke alltid det blir som man tror - men så takler man det gjerne. Koselig lesing:dummy:
 
Jeg leste alt som var å lese om baby og fødsel på forhånd, men allikevel skulle jeg i etterkant ønsket at jeg hadde lest MYE mer om amming. Sett i ettertid skulle jeg gjerne ha lest gjennom hele ammehjelpen.no før fødselen. Med nr 1 ble jeg litt overrasket over hvor mye av døgnet som gikk til amming de første 2-3 ukene, og hvor inni helvetes vondt amming kunne gjøre når lillemor hadde kort tungebånd. Ville heller ha født 17 ganger (og det var ingen enkel fødsel, stjernekikker), enn å starte på ny med amming og kort tungebånd igjen. Ble også litt tatt på sengen av hvor omvelta livet ble, og at jeg kanskje fikk sitte for meg selv 1 time totalt i løpet av døgnet. Ellers sov enten baby på meg eller ammet. Men etter de første 3-4 ukene ble alt bedre :)

Med nr 2 gikk alt lekende lett og går fortsatt lekende lett. Intet kort tungebånd på lillebror, kun litt sår første uka med amming. Fullstendig klar over hvor altoppslukende babytiden er på forhånd, og ingen nye surprises med baby nr 2. Synes definitivt at overgangen fra 0 til 1 barn var tusen ganger større og mer omveltende enn overgangen fra 1 til 2 barn.
 
Ved første så ble livet helt forandret, totalt snudd på hode følte jeg.. og det var jeg ikke forberedt på! Ammingen kom ikke i gang før det hadde gått over 3 uker, så jeg pumpet dag og natt samtidig som jeg tilbudte barnet pupp heeele tiden følte jeg.. var totalt utslitt og ting var ikke som jeg hadde forestilt meg:wideyed:
Nr 2, der hadde jeg erfaring fra gangen før, jeg var roligere og ammingen kom i gang etter 5 dager. Følte alt gikk mye bedre og jeg slappet mer av! jeg er veldig glad for at far var hjemme i 2 uker permisjon samt 2 uker ferie, det skal han også denne gangen, slik at vi kommer oss litt inn i hverdagen igjen :gen014
 
Hatt fødselsdepresjon med begge. Nr. 1 skrek i 3mnd. Nr.2 var en rolig baby, men siden jeg var såpass langt nede så gikk jeg fort over på flaske, så viste det seg at hun hadde melkeallergi, hun var også forkjøla første halvåret nesten konstant pga storesøster som tok med seg alle barnehagebakteriene hjem. Veldig skummelt med tett og feberfyllt baby som var under 3mnd.måtte en del ganger på barneavdelingen med henne. Mannen min slet også i tiden etter med nr. 2, så endte opp med å måtte klare meg selv med alt, han rømte til jobben å jobba overtid hver dag, til og med i helger, jeg sto for henting og levering i bhg og alt som hadde med barna å gjøre. Det var fryktelig tungt.
Denne gangen har vi snakket mye om dette, og jeg håper virkelig det ikke blir en repetisjon på det, for DET klarer jeg ikke en gang til, håper å kunne kose meg med den siste babyen min å at jeg skal klare å holde humøret oppe å nyte livet i permisjon.
 
Back
Topp