første møte med jordmor.

[Lærerspiren]

Idag hadde jeg mitt første møte med JM, noe som egentlig ikke var så greit.

(...) Jordmora mi fokuserte bare på hvor bekymret de er for at jeg skal havne utafor igjen. Hun er redd for at jeg ikke klarer å ta meg av barnet og at jeg kommer til å skade meg sammen med barnet. Hun er redd fordi jeg er ung og alene. Når jeg prøvde å fortelle henne at jeg er ikke redd for å be om hjelp ville hun ikke høre på meg. Alt som stod i fokus var hvor mislykket jeg er og kanskje kommer til å bli som mor. Jeg føler meg utrolig dårlig tatt imot av helsevesenet her i kommunen.

Hun mener at det beste for meg er å få hjelp på et familiesenter noe jeg stiller meg positiv til. MEN hun mener at jeg bør få komme dit rett etter fødselen og være der. Jeg selv mener at jeg bør få prøve meg selv hjemme først. Jeg føler at hun dømmer meg før hun i det heletatt orker å bli kjent med meg. Det hun veit om meg har hun fått vite igjennom barnevernet og da blir det selvfølgelig fokusert på det negative fra deres side..

Er det noen som er i litt den samme situasjonen som meg? Ung, deprimert/angst eller bare misfornøyd med JM? Jeg har ikke noe alternativ til å bytte jordmor for da får jeg hun som var læreren min før..

 

[jc]

Åj,  vet ikke helt hva jeg skal si, men sender en stor klem til deg!!!

Kanskje du kunne snakke med jordmor om hvordan du tenker om møtet med henne...sikkert vanskelig å skulle si det til henne. Men kan jo være at hun ikke har "tenkt" seg om, og tror alt gikk fint?

Er det så dumt å få hun som har vært læreren din? Da kjenner du henne en del og hun deg.

Håper iallefall at du får en god støttespiller i jordmor etterhvert, og at alt går fint med deg og den lille

 

[januar13]

Oi, det var ikke et greit møte.. Leit å høre at du ble tatt i mot på den måten! 
Er det noen som kan være med deg på et "oppklaringsmøte" hos jordmor, feks psykolog, en venninne, noen som kjenner deg godt og som kan hjelpe deg til å få forklart deg skikkelig? Føler ut fra det du skriver at du er blitt forhåndsdømt og ikke egentlig fått en sjanse.. 

Samtidig kan det hende at det kanskje ikke er så dumt med et opphold på familiesenter i starten? Så får de se at du klarer deg og at det går bra med deg og barnet ditt. Tenk litt på det, jeg skjønner at du kanskje hadde sett for deg den første tiden annerledes. 

Vil uansett sende deg en god og stor klem, håper at det går godt for deg <3

 

[TePa]

Det hørtes ikke ut som noe bra første møte. Håper du får henne til å skjønne hvor du står etterhvert og at du kan få best mulig hjelp! Kanskje det kan hjelpe å ta med noen som kjenner til historien din osv neste gang som kan "hjelpe" deg litt på veg? Og det kan nok være lurt å ta imot den hjelpen du kan få i starten for det å få barn er det største man kan oppleve, men det er også en utrolig krevende periode! Gir deg en stor klem og ønsker deg lykke til :)

 

[Babykos<3]

Hmm..ikke greit:/
Hva med å skrive et brev å levere henne en stund før neste time. Hvor du da sier litt av det samme som her. Kanskje hun da kan tenke seg om, og flytte fokus litt før dere treffes igjen?
Har jo ingen erfaring med dette, så slenger jo bare ut forslag;/

Håper virkelig at du kommer deg igjennom dette med like positive tanker som nå, da har iallefall jeg trua på at det vil gå godt:)

Klem til deg

 

[Johanna78]

Det er trist å høre om bakgrunnen din, men utrolig godt å høre at du selv føler en opptur med å være gravid.

Jeg har ingen liknende baggasje. Jeg er godt voksen, har god utdannelse og jobb, samt en herlig mann. Men allikevel var ikke mitt møte med jordmoren hyggelig, hverken første, andre eller tredje. Hun hadde en forestilling om hvordan en gravid skulle være, tenke og oppføre seg, og jeg passet ikke helt inn i hennes bilde. Selv om det var min første graviditet, så var jeg veldig avslappet, foruten om de gangen jeg hadde vært hos jordmoren. Hver gang jeg hadde vært der følte jeg med bare irritert og usikkert, altså det stikk mottsatte enn hva som er hensikten med å gå til JM.

Til slutt sa jeg i fra at jeg ikke var interessert i å gå til henne lengre. Det var ikke en helt enkel samtale, men det føltes godt etterpå. Hun prøvde å spørre om hva hun kunne gjøre for å rette opp inntrykket, om det ville hjelpe med flere undersøkelser osv. osv. Resten av svangerskapet gikk jeg kun til legen. Denne gangen kommer jeg kun å gå til fastlegen.

Hvis jeg var deg ville jeg kanskje ha prøvd å snakke med fastlegen din. Kanskje han kan ordne et opplegg for deg som du føler deg trygg med. Jeg blir så irritert når folk er så dømmende!