Jeg ble alene med to små, og flyttet i mars. Har det vel greit, og alle sier jeg gløder.. Takk gud for solpudder sier nå jeg! Det er ikke lett å være alene.. Det er så mye jeg savner..
Jeg føler jeg har gjort så alt for lite juleforberedelser med barna, vi har pynta juletre og satt frem noen nisser hist og her, men peppekakehus og juleverksted har utgått. Julegrantenning orket jeg ikke, da det frister lite å ta med to slitne unger ut på kveldstid i sludd og vind..
Jeg passer på å dra på butikken når det er så få som mulig der. Ikke for å slippe køen, men fordi jeg savner å stå der med mannen min å gnåle om hvilken ribbe vi skal ha, hvalnøtter eller hasselnøtter, eller begge? Skal marsipangrisen ha sjokoladetrekk? Trenger vi julemotiv på dassrullen? Rødkål eller surkål? Ribberull, eller sylte? Hvilken sennep skal vi ha? Skal vi ha smågodt i løsvekt, eller de overprisa juleposene fra nidar? Hvem skal pakke, hvem skal betale?
Jeg savner å gå sammen i byen og lure på hva VI skal kjøpe til barna VÅRE, ikke ringe å høre om hva han skal kjøpe slik at man unngår å kjøpe det samme. Savner lukten av kongerøkelse, gløgg og den varme gode armkroken med en dårlig julekomedie på tv. Savner skjeggstubbene i vasken, og sokkene i sofaen. Tilogmed jakka på gulvet i gangen, og bremsespor i dass hadde vært greit. Savner de lange frokostene i helgene, og turene med ungene til badeland og til skogs. Savner hytteturene og båtturene.
Jeg kikker inn vinduene i de tusen hjem, og ser for meg at alle har den gode julefølelsen, kjærlighet og sinnsro. Jeg vet jo at det ikke er sånn..
Jeg er lei av å være aleine, og føler at jeg har sviktet barna fordi forholdet med pappaen deres tok slutt. Jeg savner familien, og elsker det jeg hadde. Samtidig klarer jeg ikke ta det tilbake. Jeg er lei meg..
Ta vare på hverandre, og nyt dagene dere har sammen ♡
Jeg føler jeg har gjort så alt for lite juleforberedelser med barna, vi har pynta juletre og satt frem noen nisser hist og her, men peppekakehus og juleverksted har utgått. Julegrantenning orket jeg ikke, da det frister lite å ta med to slitne unger ut på kveldstid i sludd og vind..
Jeg passer på å dra på butikken når det er så få som mulig der. Ikke for å slippe køen, men fordi jeg savner å stå der med mannen min å gnåle om hvilken ribbe vi skal ha, hvalnøtter eller hasselnøtter, eller begge? Skal marsipangrisen ha sjokoladetrekk? Trenger vi julemotiv på dassrullen? Rødkål eller surkål? Ribberull, eller sylte? Hvilken sennep skal vi ha? Skal vi ha smågodt i løsvekt, eller de overprisa juleposene fra nidar? Hvem skal pakke, hvem skal betale?
Jeg savner å gå sammen i byen og lure på hva VI skal kjøpe til barna VÅRE, ikke ringe å høre om hva han skal kjøpe slik at man unngår å kjøpe det samme. Savner lukten av kongerøkelse, gløgg og den varme gode armkroken med en dårlig julekomedie på tv. Savner skjeggstubbene i vasken, og sokkene i sofaen. Tilogmed jakka på gulvet i gangen, og bremsespor i dass hadde vært greit. Savner de lange frokostene i helgene, og turene med ungene til badeland og til skogs. Savner hytteturene og båtturene.
Jeg kikker inn vinduene i de tusen hjem, og ser for meg at alle har den gode julefølelsen, kjærlighet og sinnsro. Jeg vet jo at det ikke er sånn..
Jeg er lei av å være aleine, og føler at jeg har sviktet barna fordi forholdet med pappaen deres tok slutt. Jeg savner familien, og elsker det jeg hadde. Samtidig klarer jeg ikke ta det tilbake. Jeg er lei meg..
Ta vare på hverandre, og nyt dagene dere har sammen ♡
