anines
Elsker forumet
Hater det! Nå dro samboer ut på fest og jeg sitter igjen hjemme alene (eller med storebror sovende i sengen). Jeg var egentlig invitert i en bursdag i kveld, men takket nei både fordi jeg heller ville ha kosekveld med familien, og for å være med samboer som ellers jobber en del (skal også jobbe til uken). Festen er hos ene søsteren hans, og de er flere som har ringt og spurt om han ikke kan komme ned en liten tur, og om han ikke vil eller om han ikke får lov.. Selvom han har sagt nei flere ganger i løpet av kvelden.
Jeg synes det er synd at han skal føle sånn på "presset", og ikke skjønne selv at jeg kanskje ikke synes det er like greit. Dette er jo andre barnet våres, og det er ikke så lenge siden jeg sluttet og amme og følte jeg kunne begynne å gjøre litt ting selv. Nå blir det altså en ny runde hvor jeg er gravid, så ammer en stund og enda lenger til jeg får den samme muligheten igjen. Mens han bare kan løpe ut når han vil i bunn og grunn.. Var dette jeg syntes var mest slitsomt forrige svangerskap også.
Jeg synes bare det er så kjipt at jeg skal være "bitchen" hele tiden, jeg kan jo ikke fortelle han hva han kan og ikke kan gjøre heller. Mulig jeg overdriver med alle hormoner også.
Jeg synes det er synd at han skal føle sånn på "presset", og ikke skjønne selv at jeg kanskje ikke synes det er like greit. Dette er jo andre barnet våres, og det er ikke så lenge siden jeg sluttet og amme og følte jeg kunne begynne å gjøre litt ting selv. Nå blir det altså en ny runde hvor jeg er gravid, så ammer en stund og enda lenger til jeg får den samme muligheten igjen. Mens han bare kan løpe ut når han vil i bunn og grunn.. Var dette jeg syntes var mest slitsomt forrige svangerskap også.
Jeg synes bare det er så kjipt at jeg skal være "bitchen" hele tiden, jeg kan jo ikke fortelle han hva han kan og ikke kan gjøre heller. Mulig jeg overdriver med alle hormoner også.