Første gang jeg gråter foran barnet. Tror jeg har møtt veggen

[M-40327541]

Slettes

 

[Svartsol]

Jeg har en veldig aktiv krabat og er på tidenes verste ferie i et hus som ikke et barnesikret.

Mini når opp til alt og kan nå stekeovn, vinduer, dørhåndtak osv. Det er trapper både ute og inne, svaberg og klipper.
Jeg har gått med en klump i magen siden vi kom opp hit. Hver gang jeg snur meg det lille sekundet, så går noe galt. Det er glassflasker og fliser, vitrineskap innen relkkevidde og lamper han kan få strøm i seg på. Jeg har aldri brukt makt i så stor grad for å sikre Minis trygghet og måtte bruke tripptrappen på badet for å kunne dusje. Jeg måtte med makt få Mini i stolen. Det var motstand og skriking. Prøvde å synge for å underholde mens jeg dusjet. Det er trass og sutring fra morgen til kveld med mindre vi er ute på noe, men det krever så mye energi i gi alt hele dagen. Jeg er utslitt av denne « ferien». Mini var på nippet til å låse seg selv inne på et soverom i dag. Mini klarte å skru på stekeovnen i dag og falt på flisene i dusjen. Jeg har ikke nok armer og fantasi.

I dag skulle vi forsøke å sove til vanlig tid, men pga. varmen ble det nesten umulig. Jeg tok Mini med på et annet svalt rom, men da rev Mini ned et glass med juice…

Jeg knakk helt sammen i det Mini hadde juice fra topp til tå og jeg gråt foran barnet mitt. Jeg har aldri følt meg som en mer ustabil mor som de siste dagene. Mini har også fått kjeft på denne turen. Jeg sier høyt « NEI, NÅ HØRER DU» eller « KAN DU IKKE FOR EN GANG SKYLD BARE STÅ STILLE» og til slutt « STÅÅ STILLE»

Vanligvis er vi to, men pga. ferie har jeg hatt Mini på dagtid og pga. jobben til samboer har jeg tatt et par hele helger også.

Jeg står opp og kampen for å overleve starter. Jeg er konstant i beredsskap som om det er krig med farer på alle hjørner.


Noen trøstende ord? Kjeft? Håper ikke barnet mitt lider av en så ustabil mor. Jeg lurer snart på min egen psykiske helse

Huff! Det høres ut som du er veldig sliten, for du får ikke slappet av. Regner med at mini er yngre enn to år. Det betyr at de hen ikke vil huske dette senere. Selv om vi skal være forutsigbare og rolige rundt barna våre, tror jeg ikke de tar skade av at vi av og til ikke klarer det. De vil jo oppleve det hele livet, at noen rundt dem ikke helt klarer å regulere følelsene sine. Så får bi heller reparere litt når det skjer. Skjønner veldig godt at du har det tungt nå. Du er ikke alene om slike episoder.

 

[Lilly!]

Jeg har en veldig aktiv krabat og er på tidenes verste ferie i et hus som ikke et barnesikret.

Mini når opp til alt og kan nå stekeovn, vinduer, dørhåndtak osv. Det er trapper både ute og inne, svaberg og klipper.
Jeg har gått med en klump i magen siden vi kom opp hit. Hver gang jeg snur meg det lille sekundet, så går noe galt. Det er glassflasker og fliser, vitrineskap innen relkkevidde og lamper han kan få strøm i seg på. Jeg har aldri brukt makt i så stor grad for å sikre Minis trygghet og måtte bruke tripptrappen på badet for å kunne dusje. Jeg måtte med makt få Mini i stolen. Det var motstand og skriking. Prøvde å synge for å underholde mens jeg dusjet. Det er trass og sutring fra morgen til kveld med mindre vi er ute på noe, men det krever så mye energi i gi alt hele dagen. Jeg er utslitt av denne « ferien». Mini var på nippet til å låse seg selv inne på et soverom i dag. Mini klarte å skru på stekeovnen i dag og falt på flisene i dusjen. Jeg har ikke nok armer og fantasi.

I dag skulle vi forsøke å sove til vanlig tid, men pga. varmen ble det nesten umulig. Jeg tok Mini med på et annet svalt rom, men da rev Mini ned et glass med juice…

Jeg knakk helt sammen i det Mini hadde juice fra topp til tå og jeg gråt foran barnet mitt. Jeg har aldri følt meg som en mer ustabil mor som de siste dagene. Mini har også fått kjeft på denne turen. Jeg sier høyt « NEI, NÅ HØRER DU» eller « KAN DU IKKE FOR EN GANG SKYLD BARE STÅ STILLE» og til slutt « STÅÅ STILLE»

Vanligvis er vi to, men pga. ferie har jeg hatt Mini på dagtid og pga. jobben til samboer har jeg tatt et par hele helger også.

Jeg står opp og kampen for å overleve starter. Jeg er konstant i beredsskap som om det er krig med farer på alle hjørner.


Noen trøstende ord? Kjeft? Håper ikke barnet mitt lider av en så ustabil mor. Jeg lurer snart på min egen psykiske helse

Førstemann her var en sånn aktiv utforsker, det er utrolig intenst og strevsomt Og å da i tillegg være på et sted som ikke er barnesikret eller trygt, det gjør det hele utrolig mye mer slitsomt!
Min første tanke er - må dere være på denne «ferien»? Skjønner at man har bestilt, betalt, planlagt osv Men det er ikke ferie når du går i konstant alarmberedskap.. Det er lov å kaste inn håndkle og dra hjem hvor man kanskje får litt lavere skuldre og bedre dager..

 

[Miss_30]

Har du mulighet til å dra hjem, så hadde jeg gjort det.

 

[M-40327541]

Da er avgjørelsen tatt. Vi drar hjem i morgen

 

[Lilly!]

Da er avgjørelsen tatt. Vi drar hjem i morgen

Det hørtes veldig lurt ut! Håper det blir bedre dager for deg hjemme

 

[Svartsol]

Da er avgjørelsen tatt. Vi drar hjem i morgen

Så lurt! Ingen skam å snu. Har en på snart to år sjøl, og synes det er enklest å være hjemme med ham i ferien. Han får nok mer utbytte av reiser og slikt når han blir større.