Jeg har jo bare hatt en del blodprøver, ikke noen ordentlig utredning.
Men jeg har allerede en sønn og en datter med samme mann, så kromosomfeil
her går nesten ikke an!
Det høres logisk ut at jeg mistet 2 av 3 ganger pga at kroppen min ikke produserte nok progesteron rundt uke 9-10, men har jo ikke bevis at det er det....
Det er 9 år siden da jeg var gravid med minstemann, og har lest at du kan få ostrogendominanse (så at du ikke har nok progesteron mer) av ting som forurensing, hormoner i kjøtt, pesticider osv. Jeg er jo fra tettbygde Nederland, så høres ikke rart ut hvis det er det.
Hvis jeg får fullføre med crinone denne gangen, skal jeg sikkert tro at det har hjulpet!
Jeg har aldri hatt tanken med at de 2 jeg mistet i MA ikke var sunt, har sett et bankende hjerte og alt så bra ut hver gang! Så er ikke redd å bruke crinone nå nei.
Bivirkninger: jeg har en følelse at jeg var-er så ekstrem trøtt pga crinone.
Ellers blir det litt tørr inne, som kan føre til små blødninger i slimhinnene, jeg har hatt en dråpe en gang.
Så er det crinonen som tørker og samler seg oppi deg.
Hos noen kommer det ut av seg selv, hos meg egentlig ikke, jeg tar noen ganger litt ut, forsiktig.
Dette er også hvorfor mannen min har en forbudt der til jeg kan slutte med det :)
Ellers går jeg ikke i bassenget for eks. Selv om jeg egentlig burde med bekkenet mitt,
men synes nok ikke at det er så hygienisk.....
Jeg er også veldig grønn på dette,men hvis du vil snakke mer om det er det bare å spørre!
Jeg har egentlig ingen store teorier for hvorfor det ikke har gått for oss.. Jeg tror vel aller helst at vi har hatt veldig uflaks! Eller jeg håper det hvertfall, siden de ikke fant noe feil med prøvene og sånn. Vi er friske og sunne, fått en frisk sønn sammen og lever normale liv med normale jobber og normal livsførsel..
Jeg tenker heller ikke så mye på dette med kromosomfeil, vil egentlig bare at det skal gå bra nå! Håper bare ikke at vi er en genetisk dårlig match eller noe..
Hvis dette ikke går bra, tror jeg kanskje vi kaster inn håndkleet og sier oss fornøyd med det barnet vi har fått. Jeg synes dette har vært helt forferdelige opplevelser med først å se at alt er bra, for så å få sjokkbeskjeden, sykehusturene og, ja, du vet.. Jeg har også vært ganske dårlig de første ukene, og dette er bare en eneste stor påkjenning, lite glede og kos egentlig!
Ang, medisinene da..
Begynte i går, synes det var litt ekkelt med de restene som kom ut i dag.. Blææhh..
Hvis det er dette som skal til, så står vi i det..
Men tror det blir lite sengevalsing i tiden fremover ja.. =)
Men, lurer på hvor mye mer sjanse det er for å få det til nå..??
Håper håper dette går bra for oss nå, skal heie på oss!!
Takk for at du deler erfaringene dine!!
