Første barn drømmen (Gravid)

[Julie.]

PP3 - CD1

Som jeg mistenkte skjer det spotting/små blødning nå idag. Det kommer nok større blødning snart antageligvis. Sørget masse i går, og er ganske lei meg og sliten i dag også. Men det går framover siden det er lettere å akseptere når man har fått bekreftelse, enn å gå rundt i usikkerhet om dette ender i tap eller om det blir fremgang.

Dette var veldig tung og trist opplevelse, og håper jeg slipper slikt neste gang. I dag kom bestemor og bestefar koppene også som jeg har bestilt som skulle bli overasskelse til svigers. Det var litt hjertesukk å få melding at pakken er framme.

Jeg håper at prosessen her er verdt det. Min første tanke når jeg visste jeg kommer til å miste er "hvorfor begir jeg meg ut på slikt" og ville bare droppe hele opplegget. Men nei, jeg har kjempe lyst på familie og barn.

Det blir sårt framover.. Men jeg er innstilt å prøve igjen, og forhåpentligvis går det bra neste gang.

 

[Lil_sol]

Sender deg en stor klem
Krysser fingrene for at det blir terminspire neste gang

 

[Julie.]

Sender deg en stor klem
Krysser fingrene for at det blir terminspire neste gang

Tusen takk, setter stor pris på det.

 

[Julie.]

PP3 - CD2

Var innom jordmor i dag og fikk stilt noen spørsmål, snakket litt om det som skjedde og om bekymringer knyttet til fertilitet. Det hjalp mye.

I dag føler jeg meg en god blanding av tom, lei meg og apatisk. Jeg ønsker at tiden går raskere og at livet går videre. Jeg ønsker å prøve igjen, og få det til.

Lar meg selv føle det jeg gjør, men samtidig se framover. Har besluttet at jeg ønsker å prøve denne syklusen også, men det blir spennende å se når det blir eggløsning, skal forsøke å finne det ut. Tror ikke det blir i praksis vanskelig å treffe uansett om jeg benytter eggløsningstester eller ei, men jeg liker å kartlegge syklus uansett.

Regner med første blødning etter jeg mistet som "ny syklus", men regner med at det blir noe lenger syklus, g.test hadde fortsatt svak strek i dag og da er det er noe hcg som flyter rundt enda men tror det er ikke lenge til det er helt ut.

Får håpe at det klaffer runden her..

 

[Julie.]

PP3 - CD5

Tok en g.test for noen dager siden, og g.test var negativ.

Tok EL-test i dag av nysgjerrighet og det ser veldig mørk ut, litt som de dagene rett før man får peak/positiv el-test..

Håper jeg ikke har eggløsning så tidlig etter mensen/abort, vil jo gjerne at egget får god tid til å modne seg. Det kan jo forsåvidt være at det ser mørk ut hvis det henger igjen noe hcg, men tror ikke det skal være spesielt hcg i systemet her mer.

Hvis man følger flo-appen slavisk skal jeg i teorien ha eggløsning om tre dager, gitt at jeg får eggløsning ca mellom 12-14 dag etter første mens. Men flo appen tok ikke hensyn til at eggløsning burde være senere i forhold til at jeg var gravid og mistet, og derfor syklusen er trolig forskjøvet.

Vi får se hvordan de neste dagene blir, er litt skeptisk hvis jeg får positiv eggløsningstest de neste dagene. Det kan jo umulig være sunt å få tidlig eggløsning etter tap?

 

[Julie.]

PP3 - CD6

Tok el-test i dag og ser at det er synkende. Jeg skal anta at det er ikke i forbindelse at det har vært en eggløsning, men mtp litt kluss og tull med hormoner mtp spontanaborten/kjemisk graviditet. Det kan jo hende at det har vært eggløsning, men høyst i tvil. Har masse el-tester og skal prøve å bli klok på syklusen her. Tror uansett at det er ikke tvil at vi treffer med aksjer, men jeg liker å ha oversikt likevel. Alt med skjemaer og loggføring er jeg stor fan av.

Utover planene mine så har dagene vært både og. Føler jeg trenger en pause fra sosiale, og tar ting litt med ro. Kjenner på meg selv at jeg er mye lei meg og det hverdagslige gjøremål er litt tyngre å utføre. Prøver å finne balanse mellom å la meg hvile og opprettholde normalitet.

 

[Julie.]

PP3 - CD8

Har ikke jobb i morgen (jobber deltid), og valgte å nyte hvitvin i kveld og se på søppeltv. Vi kjøpte 75 tommer tv under blackweek og det har vært veldig deilig å slappe av siste tiden med tanke på energinivå og psykiske påkjenningen etter tidlig spontanabort. Tenker å ta opp trening igjen neste uke senest, og har ordnet planer med venner - det går framover. Ellers har jeg hatt kvalitetstid med samboer og svigers i går som var veldig trivelig og fikk tankene et annet sted.

Jeg er litt usikker om en ting.. Svigermor spurte direkte samme måned der jeg sluttet med prevansjon om jeg og samboer prøver å få barn. Jeg valgte å være ærlig og sa at det stemmer, og hun virket veldig glad og snakket mye om hvordan hun fikk til på første forsøk. Siste tiden har hun snakket eller spurt om ting som virket som hinting om at visse ting er i forbindelse med graviditet, uten å si eller spørre direkte om det. Jeg føler meg litt ukomfortabel rundt det fordi jeg er så lei meg, og litt usikker om jeg burde være ærlig og fortelle at vi har beklageligvis hatt et tap. At det tar lenger tid enn antatt, og at til tross jeg i perioder ikke spiser eller drikker spesifikke ting i perioder ikke nødvendigvis betyr jeg er gravid. Jeg drikker ikke og spiser ikke det som er ikke anbefalt for gravide i dpo tiden blant annet, men føler at svigermor tok det som faktum at jeg er gravid.

Vil slippe å forklare meg, og tenker at mest fornuftige er å være stille om det og forhåpentligvis får jeg ikke spørsmål. Gitt at jeg får eggløsning før juletider, blir jeg mest sannsynelig å ikke drikke eller spise spekemat/spesielle oster til jul og håper at jeg slipper spørsmål. Jeg er bare redd å få spørsmål om det og begynne å gråte over det.

 

[Førstegangsmamma2020]

PP3 - CD8

Har ikke jobb i morgen (jobber deltid), og valgte å nyte hvitvin i kveld og se på søppeltv. Vi kjøpte 75 tommer tv under blackweek og det har vært veldig deilig å slappe av siste tiden med tanke på energinivå og psykiske påkjenningen etter tidlig spontanabort. Tenker å ta opp trening igjen neste uke senest, og har ordnet planer med venner - det går framover. Ellers har jeg hatt kvalitetstid med samboer og svigers i går som var veldig trivelig og fikk tankene et annet sted.

Jeg er litt usikker om en ting.. Svigermor spurte direkte samme måned der jeg sluttet med prevansjon om jeg og samboer prøver å få barn. Jeg valgte å være ærlig og sa at det stemmer, og hun virket veldig glad og snakket mye om hvordan hun fikk til på første forsøk. Siste tiden har hun snakket eller spurt om ting som virket som hinting om at visse ting er i forbindelse med graviditet, uten å si eller spørre direkte om det. Jeg føler meg litt ukomfortabel rundt det fordi jeg er så lei meg, og litt usikker om jeg burde være ærlig og fortelle at vi har beklageligvis hatt et tap. At det tar lenger tid enn antatt, og at til tross jeg i perioder ikke spiser eller drikker spesifikke ting i perioder ikke nødvendigvis betyr jeg er gravid. Jeg drikker ikke og spiser ikke det som er ikke anbefalt for gravide i dpo tiden blant annet, men føler at svigermor tok det som faktum at jeg er gravid.

Vil slippe å forklare meg, og tenker at mest fornuftige er å være stille om det og forhåpentligvis får jeg ikke spørsmål. Gitt at jeg får eggløsning før juletider, blir jeg mest sannsynelig å ikke drikke eller spise spekemat/spesielle oster til jul og håper at jeg slipper spørsmål. Jeg er bare redd å få spørsmål om det og begynne å gråte over det.

Så utrolig trist å lese at du mistet
Når det gjelder å dele det at dere har mistet med svigermor eller ikke er det bare du/dere som kan avgjøre hva som blir mest rett for dere.
På den ene siden kan det jo være greit å dele for å slippe eventuelle spørsmål/kommentarer om graviditet som kan bli en ekstra påkjenning for deg. På den andre siden føler man kanskje at det er noe man vil holde for seg selv.
Tror det kan være både fordeler og ulemper med å dele det med svigermor.

Krysser fingrene for at det klaffer på nytt for dere veldig snart. Heier på deg!

 

[Julie.]

Så utrolig trist å lese at du mistet
Når det gjelder å dele det at dere har mistet med svigermor eller ikke er det bare du/dere som kan avgjøre hva som blir mest rett for dere.
På den ene siden kan det jo være greit å dele for å slippe eventuelle spørsmål/kommentarer om graviditet som kan bli en ekstra påkjenning for deg. På den andre siden føler man kanskje at det er noe man vil holde for seg selv.
Tror det kan være både fordeler og ulemper med å dele det med svigermor.

Krysser fingrene for at det klaffer på nytt for dere veldig snart. Heier på deg!

Takk for at du deler dine tanker rundt dette
Følte jeg trengte litt innputt egentlig fordi har litt ambivalente følelser rundt om jeg bør eller ikke bør dele. Tror jeg ønsker å holde for meg selv fra svigerforeldre, for det er hyggeligere å overasske dem bittelitt senere - har trossalt gjort klar gavene deres som vi ønsker å gi når det blir aktuelt.

Tenker å bare evt lyve om at jeg er ikke gravid hvis det viser seg at jeg er gravid i julen eller er i dpo, men mest tror jeg at hun blir ikke å spørre men ha sterk mistanke. Men det går bra. Blir det negativ test/mensen så spiser og drikker jeg som vanlig, så får de jo bekreftet at vi er ikke gravide.

Tusen takk, krysser fingrene også! Det blir koselig med terminspire engang i fremtiden

 

[Julie.]

PP3 - CD10

Negativ el-test, lys strek. Antar det er ikke lenge igjen til positiv test/peak på strimmel, har en knapp på at det skjer engang om 3-6 dager, men kan hende det er noen dager senere. Blir spennende å se når el slår ut positiv på strimmel denne gangen.

Har begynt å bli mer optimistisk igjen, og ha troa at det vil gå bra neste gang. Har også en god følelse om denne syklusen, og etter litt googling og undersøkelse virker det som flere blir fort gravide etter kjemisk/tidlig spontanabort og har uproblematisk graviditet. Vil si at jeg er bra heldig om jeg faktisk får positiv test og at spiren finner seg til rette denne syklusen.
Får njute denne desember, slappe av og kose meg. Håper universet gir meg største ønske denne julen (eller bare generelt engang i 2024); en terminspire

 

[Julie.]

PP3 - CD12

Ingen forsinkelser, eggløsning kommer til vanlig tid.

 

[Julie.]

PP3 - CD13

Ny el-test tatt og den er fortsatt veldig positiv (mørkere enn kontrollstreken), vet at flere temper for å få bekreftet eggløsning - men tror ikke det er noe jeg kommer til å gjøre og heller basere på antagelser mtp strimmeltester.

Antageligvis blir det eggløsning i morgen istedenfor (ikke i dag), har erfart begge første syklusene har to positive eggløsnings strimmel etter hverandre. Mest sannsynelig begynner det å bli lysere fra og med i morgen! vi får sjå. Eggløsning på CD14 er ikke så dumt, helt gjennomsnittlig.
Da blir det masse kos på hu mor i kveld og nei, uff, teit setning

 

[Julie.]

PP3 - CD15 - 1 DPO

Da er man tilbake til DPO tiden. Tenker å være flink og ikke teste før 20 desember, da er man rundt 14 DPO. Med mindre man merker rare symptomer og har en sterk magefølelse at noe er på gang - da kan jeg til nød teste 12 DPO som sist gang.

Litt spent hvordan det går denne gangen og hvordan jeg blir å reagere uansett positiv eller negativ utfall mtp etter forrige gang.. Håper jeg er heldig denne gangen . Hvis ikke er det bare å prøve igjen.

 

[Julie.]

PP3 - CD17 - 3 DPO

Dagens følelser;
Det jeg ikke er så begeistret over under prøveperioden er at jeg googler for mye, og frykter det verste. Det går opp og ned egentlig, men kjenner at jeg har litt bekymringer rundt prøving uansett om jeg er optimistisk i noen dager.

Kjenner at jeg er meget nervøs for at kroppen kommer til å svikte meg, og at jeg blir å miste mange ganger på rad. Kanskje det verste; at man ikke klarer å få barn på grunn av det, eller at plutselig får jeg aldri positiv test igjen.
Nå er jeg bekymret om jeg har tilstrekkelig med progesteron, fordi tidligere i DPO tiden i PP1 og PP2 kunne jeg kjenne at brystene var ømme uansett negativ eller positiv test, men nå; kjenner ingenting. Hva er det som skjer tenker jeg.

 

[babyprosjekt]

PP3 - CD8

Har ikke jobb i morgen (jobber deltid), og valgte å nyte hvitvin i kveld og se på søppeltv. Vi kjøpte 75 tommer tv under blackweek og det har vært veldig deilig å slappe av siste tiden med tanke på energinivå og psykiske påkjenningen etter tidlig spontanabort. Tenker å ta opp trening igjen neste uke senest, og har ordnet planer med venner - det går framover. Ellers har jeg hatt kvalitetstid med samboer og svigers i går som var veldig trivelig og fikk tankene et annet sted.

Jeg er litt usikker om en ting.. Svigermor spurte direkte samme måned der jeg sluttet med prevansjon om jeg og samboer prøver å få barn. Jeg valgte å være ærlig og sa at det stemmer, og hun virket veldig glad og snakket mye om hvordan hun fikk til på første forsøk. Siste tiden har hun snakket eller spurt om ting som virket som hinting om at visse ting er i forbindelse med graviditet, uten å si eller spørre direkte om det. Jeg føler meg litt ukomfortabel rundt det fordi jeg er så lei meg, og litt usikker om jeg burde være ærlig og fortelle at vi har beklageligvis hatt et tap. At det tar lenger tid enn antatt, og at til tross jeg i perioder ikke spiser eller drikker spesifikke ting i perioder ikke nødvendigvis betyr jeg er gravid. Jeg drikker ikke og spiser ikke det som er ikke anbefalt for gravide i dpo tiden blant annet, men føler at svigermor tok det som faktum at jeg er gravid.

Vil slippe å forklare meg, og tenker at mest fornuftige er å være stille om det og forhåpentligvis får jeg ikke spørsmål. Gitt at jeg får eggløsning før juletider, blir jeg mest sannsynelig å ikke drikke eller spise spekemat/spesielle oster til jul og håper at jeg slipper spørsmål. Jeg er bare redd å få spørsmål om det og begynne å gråte over det.

Hei! Ser at dette innlegget er noen uker, men svarer likevel.

Jeg følte ikke for å dele med svigermor at vi prøvde eller mistet - for det ble så personlig. Vi mistet både tidlig og i MA litt senere, og jeg ville aller helst bare ha fred, og snakke med venninner om det. Var ikke komfortabel med å gråte foran henne, samt å være så personlig (det blir jo angående sexlivet mitt).

Jeg har en helt super svigermor, men da jeg stod midt oppi det hele følte jeg veldig på det. Så om du holder kortene tettere til brystet først - og heller deler når det evt. oppstår opp/nedturer som føles naturlig å dele?

Vi hadde også en opplevelse rett før termin hvor jeg ikke kjente liv i magen... gikk flere timer, og jeg måtte på sykehuset for UL/sjekk. Veldig belastende, og jeg gråt mye. Kom hjem til svigers etterpå - og da sa jeg at jeg ikke orka å prate om det. Likevel tok hun det opp flere ganger, i tillegg til å skulle trøste meg med klem. Jeg fikk helt klaus, og vred meg vekk fra klemmen og sa "nei, sa jeg, jeg orker ikke nå!".

Kjente veldig på behovet for å "beskytte" meg selv og bearbeide ting alene/med samboer eller venninner - ikke svigermor siden det føltes så innmari personlig og sårbart.

Uff, dette ble langt

 

[Julie.]

Hei! Ser at dette innlegget er noen uker, men svarer likevel.

Jeg følte ikke for å dele med svigermor at vi prøvde eller mistet - for det ble så personlig. Vi mistet både tidlig og i MA litt senere, og jeg ville aller helst bare ha fred, og snakke med venninner om det. Var ikke komfortabel med å gråte foran henne, samt å være så personlig (det blir jo angående sexlivet mitt).

Jeg har en helt super svigermor, men da jeg stod midt oppi det hele følte jeg veldig på det. Så om du holder kortene tettere til brystet først - og heller deler når det evt. oppstår opp/nedturer som føles naturlig å dele?

Vi hadde også en opplevelse rett før termin hvor jeg ikke kjente liv i magen... gikk flere timer, og jeg måtte på sykehuset for UL/sjekk. Veldig belastende, og jeg gråt mye. Kom hjem til svigers etterpå - og da sa jeg at jeg ikke orka å prate om det. Likevel tok hun det opp flere ganger, i tillegg til å skulle trøste meg med klem. Jeg fikk helt klaus, og vred meg vekk fra klemmen og sa "nei, sa jeg, jeg orker ikke nå!".

Kjente veldig på behovet for å "beskytte" meg selv og bearbeide ting alene/med samboer eller venninner - ikke svigermor siden det føltes så innmari personlig og sårbart.

Uff, dette ble langt

Det går helt fint å svare uanett når an har postet, setter pris på andres erfaring og tanker.

Ja jeg forstår den, kjenner også at det er litt for personlig for svigerforeldre. Når det kommer til fremtidig barn så er noe glede jeg vil dele med dem, og helst ikke sorger. Jeg har samboeren min, og søstrene mine som er der for meg. Delte med veldig nær venninne, men hun reagerte og svarte litt ufølsomt og uheldig som trigget meg veldig mye (jeg føler at jeg ble irasjonell irritert på henne på grunn av det, uten at jeg sa ifra, bare lot være å snakke mer om det) - men jeg forstår at folk mener det beste, men de er uviten hva det innebærer når man har ikke opplevd det selv.

Dessuten er det usikkert hvordan andre reagerer, og det er så lett å tråkke i salaten med tematikken og sorgen her - som f eks venninnen. Derfor ønsker jeg å ha færre folk snakke med meg om dette (utenom babyverden forumet fordi vi er relativt anonyme og føler jeg får forståelse og god støtte).

Beklager så mye over det vonde du har opplevd, og at du ikke følte deg respektert av svigers når du var på det mest sårbare. Føler slikt ødelegger for alle partene, og man blir snurt og mer lei seg - selvom det er ikke vondt ment fra deres side. Synes ikke det var greit av dem å presse grensene når du følte at du trengte avstand og tid for deg selv å bearbeide. Håper det går bra med deg i dag og at det ordnet seg.

Tror jeg skal la være å være ærlig om det enda, jeg vil helst dele gleder med dem. Skal rett og slett lyve hvis tema dukker opp, og svare enkelt og uinteressant som mulig, og fokusere om andre ting/tema.

Ble litt langt her og, men sunt å få ut tanker

 

[babyprosjekt]

Det går helt fint å svare uanett når an har postet, setter pris på andres erfaring og tanker.

Ja jeg forstår den, kjenner også at det er litt for personlig for svigerforeldre. Når det kommer til fremtidig barn så er noe glede jeg vil dele med dem, og helst ikke sorger. Jeg har samboeren min, og søstrene mine som er der for meg. Delte med veldig nær venninne, men hun reagerte og svarte litt ufølsomt og uheldig som trigget meg veldig mye (jeg føler at jeg ble irasjonell irritert på henne på grunn av det, uten at jeg sa ifra, bare lot være å snakke mer om det) - men jeg forstår at folk mener det beste, men de er uviten hva det innebærer når man har ikke opplevd det selv.

Dessuten er det usikkert hvordan andre reagerer, og det er så lett å tråkke i salaten med tematikken og sorgen her - som f eks venninnen. Derfor ønsker jeg å ha færre folk snakke med meg om dette (utenom babyverden forumet fordi vi er relativt anonyme og føler jeg får forståelse og god støtte).

Beklager så mye over det vonde du har opplevd, og at du ikke følte deg respektert av svigers når du var på det mest sårbare. Føler slikt ødelegger for alle partene, og man blir snurt og mer lei seg - selvom det er ikke vondt ment fra deres side. Synes ikke det var greit av dem å presse grensene når du følte at du trengte avstand og tid for deg selv å bearbeide. Håper det går bra med deg i dag og at det ordnet seg.

Tror jeg skal la være å være ærlig om det enda, jeg vil helst dele gleder med dem. Skal rett og slett lyve hvis tema dukker opp, og svare enkelt og uinteressant som mulig, og fokusere om andre ting/tema.

Ble litt langt her og, men sunt å få ut tanker

Ja, jeg har snakka med to nære venninner som har barn - og som jeg vet også har mistet. Så det føltes så trygt og godt i sorgen. De forstod, og hadde vært gjennom det samme, så de hadde på en måte "tråkket sporet" og visste veien videre.

Leit å høre at du fikk dårlig respons... Det er så sårbart at det er det siste man trenger! Uff... Men godt å høre at du har søstre - de er alltid gode å ha

Det går bra i dag, takk som spør. Fikk ei lita jente i slutten av juli, så hele "dramatikken" med lite liv var ei tulle som sov ekstremt tungt i mange timer. Skikkelig skrekk-opplevelse - men som endte godt!

Ja, føl på hva som blir riktig for deg. For du er hovedpersonen, den som står i en ekstremt sårbar situasjon. Lyv om du føler for det - for det er ingen som har krav på å vite mer enn du vil dele. Og om det føles riktig å dele - så gjør du det

Masse lykke til!

 

[Julie.]

Ja, jeg har snakka med to nære venninner som har barn - og som jeg vet også har mistet. Så det føltes så trygt og godt i sorgen. De forstod, og hadde vært gjennom det samme, så de hadde på en måte "tråkket sporet" og visste veien videre.

Leit å høre at du fikk dårlig respons... Det er så sårbart at det er det siste man trenger! Uff... Men godt å høre at du har søstre - de er alltid gode å ha

Det går bra i dag, takk som spør. Fikk ei lita jente i slutten av juli, så hele "dramatikken" med lite liv var ei tulle som sov ekstremt tungt i mange timer. Skikkelig skrekk-opplevelse - men som endte godt!

Ja, føl på hva som blir riktig for deg. For du er hovedpersonen, den som står i en ekstremt sårbar situasjon. Lyv om du føler for det - for det er ingen som har krav på å vite mer enn du vil dele. Og om det føles riktig å dele - så gjør du det

Masse lykke til!

Gratulerer så mye med lille jenta! Juli føles som ikke så lenge siden, men det er halvt år siden. Blir nok koselig jul med lita ei

og takk! Ordner seg, man må bare ha tålmodighet

 

[babyprosjekt]

Gratulerer så mye med lille jenta! Juli føles som ikke så lenge siden, men det er halvt år siden. Blir nok koselig jul med lita ei

og takk! Ordner seg, man må bare ha tålmodighet

Takk for det! Ja, det føles som jeg fødte i går, men snuppa vokser som bare det!

Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves! (tok nesten et år for oss). Håper det går raskere for deg

 

[Julie.]

PP3 - CD20 - 6 DPO

Det som er litt spennende med denne DPO tiden er at jeg har så og si ingen symptomer i det hele tatt (enda?). De første so syklusene i DPO tiden etter p-pille slutt var det mange symptomer begge syklusene uansett om det var TR eller positiv g.test. Regner med at det er normalt å ikke ha noen symptomer også, fordi slik var det for meg før jeg startet på p-piller; merket ingenting i tiden rett før mensen. Kun etter p-pille slutt så var brystene ømme for fy rett etter eggløsning to sykluser på rad.
Prøver å unngå å teste før 20 desember, krysser fingrene at jeg får det til! Er bare 8 dager igjen.

Uansett! Jeg har snakket med samboeren min om dersom det blir negativ test denne gangen, er jeg åpen for å vente med prøving til vi har boliglån (som blir mest sannsynelig engang i 2024). Venting ville han absolutt ikke, plutselig.

Han var i utgangspunktet mer interessert å vente lengre enn meg når vi snakket om barn, fordi vi er nødt å ha litt høy boliglån hvis vi skal bo noe sentralt, ha plass til hobbysaker og samt plass til barn... Og alle andre kravene til første bolig. Jeg var mer åpen om at vi kan leie litt lenger (vi leier 84 kvadrat med to soverom) dersom jeg blir gravid fort og får barn. Han varmet seg til tanken, ble enig og gledet seg. Likevel hadde jeg en følelse at han ønsker å prioritere boliglån og vente.

Men nei, nå har det snudd helt; jeg ble varmere om å vente til lån (fikk jo bekreftet at vi klarer å bli gravid, og det gikk fort også), men nå har han ekstremt lyst å bli pappa.

Det er jo litt koselig at han ble plutselig mye mer giret enn meg, og han snakket mye om at han gleder seg til jeg tar test og håper det er positiv. Han spurte meg om jeg vil vente siden jeg spurte, og jeg sa at det er 50/50 hos meg. Jeg vil gjerne prøve, men at jeg har blitt også positiv til å vente til boliglån. Da svarte han med engang uten å nøle at da prøver vi!!! og det var ikke snakk om at vi skulle vente.

Synes det var så fint og koselig, fordi jeg har kjent på at kanskje jeg var mer interessert å kjøre på med prøving enn han var, men der tok jeg grundig feil. Han virket nesten bekymret at jeg var åpen for å vente.

Er hodestups forelsket og veldig glad for at jeg har han som samboer/kjæreste, og det er ikke tvil at han blir en fantastisk pappa. Ser jo hvor godt han trives å være med fadderbarna og hvor god han er med alle små. Blir nok ingen prøvepause inntil vi har barnet vi ønsker oss.