Følsom

Real

Gift med forumet
Jeg har altså blitt så følsom etter at jeg ble mamma. Jeg setter selvsagt jenta mi inn i alle mulige tenkelige situasjoner og tenker " tenk hvis det var deg, jenta mi ".. Det er nesten ikke til å holde ut når man først begynner å tenke på alt fælt som skjer her i verden.. og spesielt da med barn. Jeg tenker på alle de foreldrene som aldri skulle hatt barn og som er helt uegnet... som reiser hjem fra sykehuset med den vakreste lille bylten også får ikke barnet den omsorgen, nærheten el får dekket behovene de trenger.. Jeg tenker på de som gjør barn noe vondt og jeg tenker på alle de barna som er i alle hjelpeorganisasjoner... det blir nesten litt for mye for meg..
Jeg var følsom før også, men nå føler jeg alt myye sterkere..

Flere som tenker sånn?
 
Jeg tenker ikke så mye på sånt, men om jeg leser så blir jeg jo lei meg over at barn har det så trist. For snart 2 uker siden så var det et par som jeg kjenner som mistet babyen sin få dager før termin! Helt grusomt! Vet bare det var noe med hjerte, at det ikke var stert nok. Men vet ikk om han døde før, under eller etter fødsel... bare at nå er han en engel:( Å ifm det så har jeg felt så mange tårer for dem for uff hvor forferdli grusom de må ha det:( Men igjen så håper jeg jo de ikke gir opp og at neste gang går det bra:)

Ellers er jeg mer følsom ja, får lett tårer i øynene, men blir og lettere rørt til tårer så er ikk bare trist som får meg til å skrike... Blir og letter irritert over ting-og det irriterer meg^^
 
Jeg har alltid vært følsom, men er blitt helt ekstrem etter at jeg ble mamma. Når jeg leser i avisen eller ser på TV om barn/unge som ikke har det bra så begynner tårene å trille umiddelbart! Samboern tror jeg har blitt tullete! Jeg tenker på alt som kan skje barnet mitt og hvor mye sykt som skjer i verden! Men heldigvis går jeg ikke rundt og er engstelig konstant! Skal ikke bli noe hønemor som overbeskytter ;)
 
Jeg er ikke overbeskyttende og jeg tenker ikke på det konstant, men jeg tenker på en helt annen måte enn før, og det er litt slitsomt til tider..
 
Jeg er ikke bekymret for at noe skal se, men jeg setter meg veldig lett inn i slike situasjoner og klarer på fascinerende vis å forestille meg hvor fælt det må være. Jeg tenker også på om mine barn kanskje blir de som gjør slike fæle ting, det er helt fælt å tenke på. Tenk om mine barn forsømmer sine barn, eller forgriper seg på noen, eller mobber eller blir navere eller ....jah...... Dere skjønner tegninga :)
 
Jeg må av og til skru av hjernen min, får helt panikk av ingneting:confused: kan begynne å tenke alle mulige grusomme ting som kan skje. Er blitt ei skikkelig pyse etter jeg fikk barn. Slitsomt!!

Sent from my GT-N7000 using BV Forum mobile app
 
Jeg må av og til skru av hjernen min, får helt panikk av ingneting:confused: kan begynne å tenke alle mulige grusomme ting som kan skje. Er blitt ei skikkelig pyse etter jeg fikk barn. Slitsomt!!

Sent from my GT-N7000 using BV Forum mobile app
Fryktelig slitsomt!
 
Back
Topp