Føles vondt å kjenne på gravidsymptomer

[*Maya*]

Har slitt mye med kvalme dette svangerskapet. Jeg er fremdeles veldig kvalm og ekstremt trøtt selv om de ikke fant liv i trillingene i dag. Legen sa at grunnen til at jeg fremdeles har så kraftige symptomer er fordi dem har vært tre og hormonnivået er høyt og bruker litt tid på å gå ned. Men dette er bare vondt. Måtte legge meg klokka 19.30 i dag pga null energi og våkna nå av ny kvalmebølge. Føles bare meningsløst å hjerteskjærende å kjenne på symptomer samtidig som jeg vet at de ikke lever lenger Håper dagen i mårra går uten komplikasjoner og at jeg klarer å gjennomføre jula som planlagt for resten av familien sin skyld. Fysj for en krevende dag dette har vært
I tillegg lot jeg frustrasjonen min gå utover mannen istad. Han spurte om det gikk bra når jeg kom ut fra do. Svarte at det har begynt å komme litt rosa farge og da sa han at han trengte ikke detaljer. Da smalt det fra meg at dette var like mye hans greie som min og at han enten får være med 100% eller la være å bry seg. At han fikk tåle svaret når han spør fordi jeg ikke orker å pakke inn opplevelsen av dette i silkepapir.
Etter det har han forsiktig prøvd å vise anger men jeg er bare avvisende. Ble så lei meg av det svaret at jeg vurderer å dra på sykehuset alene i mårra. Tåler han ikke å høre at det kommer litt rosa på papiret når sykehuset har stappa i meg abortpiller så kan han bare bli hjemme tenker jeg. For synet blir garantert ikke noe bedre i mårra når de setter dette igang orntlig.

Blæh....nok sutring fra meg. Måtte bare lufte det et sted

 

[Beibii]

Har slitt mye med kvalme dette svangerskapet. Jeg er fremdeles veldig kvalm og ekstremt trøtt selv om de ikke fant liv i trillingene i dag. Legen sa at grunnen til at jeg fremdeles har så kraftige symptomer er fordi dem har vært tre og hormonnivået er høyt og bruker litt tid på å gå ned. Men dette er bare vondt. Måtte legge meg klokka 19.30 i dag pga null energi og våkna nå av ny kvalmebølge. Føles bare meningsløst å hjerteskjærende å kjenne på symptomer samtidig som jeg vet at de ikke lever lenger Håper dagen i mårra går uten komplikasjoner og at jeg klarer å gjennomføre jula som planlagt for resten av familien sin skyld. Fysj for en krevende dag dette har vært
I tillegg lot jeg frustrasjonen min gå utover mannen istad. Han spurte om det gikk bra når jeg kom ut fra do. Svarte at det har begynt å komme litt rosa farge og da sa han at han trengte ikke detaljer. Da smalt det fra meg at dette var like mye hans greie som min og at han enten får være med 100% eller la være å bry seg. At han fikk tåle svaret når han spør fordi jeg ikke orker å pakke inn opplevelsen av dette i silkepapir.
Etter det har han forsiktig prøvd å vise anger men jeg er bare avvisende. Ble så lei meg av det svaret at jeg vurderer å dra på sykehuset alene i mårra. Tåler han ikke å høre at det kommer litt rosa på papiret når sykehuset har stappa i meg abortpiller så kan han bare bli hjemme tenker jeg. For synet blir garantert ikke noe bedre i mårra når de setter dette igang orntlig.

Blæh....nok sutring fra meg. Måtte bare lufte det et sted

Uff, kjenner igjen hormonelle utbrudd i denne sammenheng. Ved ufrivillig avbrudd er det mange tanker som krever enormt mye energi. I tillegg så er jo faktisk gravidhormonene der og når en begynner med de første tablettene så skal angivelig de hormonene og prosessen avbrytes. Selv fikk jeg et sinneutbrudd mot stakkars 14 åringen samme dagen prosessen starta. Jeg kjefta skikkelig på stakkars jenta for bare bagateller. - fikk selvfølgelig verdens dårligste samvittighet etterpå.

I din situasjon tenker jeg at mannen bare får være med å stå i det! Jeg fortalte detaljer med beskjed om at "ja, dette er ekkelt, men det får du bare være med å stå i- Jeg vil ikke ta støyten alene!" - mannen satte vel ikke helt pris på all info, men samtidig så tok han i mot uten diskusjon.

Ønsker deg masse lykke til i dag! Ta vare på hverandre, dere kommer til å ha behov for både frustrasjon og kjærligheten dere har for hverandre de neste dagene

 

[*Maya*]

Tusen takk Vi er hjemme igjen nå. Hadde kun mensmurring de første timene. Når alt var over og livmora skulle trekke seg sammen så fikk jeg ganske vonde etterrier. Fikk heldigvis ikke styrtblødning slik jeg har fått etter to av fødslene tidligere så alt gikk heldigvis fint etter forholdene. Sykepleieren som hadde dagvakt var helt utrolig og stella godt med oss begge. Fikk veldig god kontakt med ho heldigvis.

Mannen ordna med ting jeg trengte hjelp med og har vært oppmerksom og tilstede i hele dag. Nå sitter jeg hjemme og føler meg helt utslitt. Verker litt i magen men ikke så mye som tidligere i dag.