Føles uvirkelig at vi snart har baby

[Siljean]

Vet ikke hvorfor, men det føles fortsatt litt uvirkelig at vi snart får baby.
Jeg har jo handlet inn alt vi trenger og må ha. Gjort klart en god del, kun småtteri igjen!
Magen er stoor, føler meg absolutt veeeeldig gravid, og kjenner jo veldig godt at det er liv i magen. Og jeg og baby har ett bånd allerede, hun stryker alltid foten mot hånda mi når jeg legger den på magen. Og blir rolig når jeg stryker på henne inni magen. Men likevell, så føles det litt sånn uvirkelig.

vi hadde jo prøvd i 1 1/2år før jeg ble gravid med henne, og var gravid ett halvt år før, men fant ut i uke 10 at den var i eggleder. Og fikk da beskjed om at det ikke var sikkert vi kunne bli gravide på egenhånd, pga arrvev etter en cyste og infeksjon i bekkene. Så vi skulle prøve ut 2021 selv, før vi fikk IVF. Men så gikk det, og da hadde jeg egentlig gitt opp å tro at det kom til å gå naturlig.

dette er jo mitt fjerde barn. Men da med ny mann. Følte det ikke slik med de andre, men da var ikke prøvetida så lang heller, og to av de var ikke planlagte.

noen andre som føler at det er litt uvirkelig ennå?
Har også egentlig hatt sånne «milepæler» jeg har sett frem til. Som uke 12 - mindre fare for sa. Så uke 24 - baby blir forsøkt reddet om fødsel. Og nå er jeg jo i uke 30, og baby hadde jo veldig høyt sannsynlig overlevd hvis fødsel. Nå er neste milepæl uke 34, men skjønner jo nå at det ser ut som alt går fint. Men likevell så føles det litt uvirkelig!

 

[Mymelen]

Synes det er veldig rart selv, 10 år siden sist vi hadde baby. Og denne gangen bare en som skal nytes, ikke to tette som man ikke rekker å tenke på er små før de er store. Og ikke minst, eldre og tryggere Men når ønsket har vært der i 10 år, og man endelig fikk med mannen på det, så blir det jo uvirkelig! Mine to eldste var heller ikke planlagt, men veldig velkomne. Men denne er veldig planlagt og mannen har vært veldig engasjert

men det har gått sååå fort!! Det gjør også at det blir litt uvirkelig

 

[Siljean]

Synes det er veldig rart selv, 10 år siden sist vi hadde baby. Og denne gangen bare en som skal nytes, ikke to tette som man ikke rekker å tenke på er små før de er store. Og ikke minst, eldre og tryggere Men når ønsket har vært der i 10 år, og man endelig fikk med mannen på det, så blir det jo uvirkelig! Mine to eldste var heller ikke planlagt, men veldig velkomne. Men denne er veldig planlagt og mannen har vært veldig engasjert

men det har gått sååå fort!! Det gjør også at det blir litt uvirkelig

Minste min blir 7år til høsten, eldste er 12år. Men sambo har ingen egene, så det blir veldig spesielt og hun var og er derfor veldig etterlengta!

 

[Mymelen]

Minste min blir 7år til høsten, eldste er 12år. Men sambo har ingen egene, så det blir veldig spesielt og hun var og er derfor veldig etterlengta!

Det blir nok veldig koselig for dere og de eldste! Gleder barna seg? Det gjør de her vår eldste på 12 har faktisk mast lenge om et søsken

 

[Blombom]

Føler så med deg! Er førstegangsfødende, selv om jeg kjenner tydelige spark og bevegelser hele tiden og selv om alt av store innkjøp er på plass så sliter jeg og med å skjønne at vi faktisk skal få en baby kommer til å være helt i sjokk etter fødsel Gleder meg til å reie opp senga, å pakke fødebagen, montere bilstolen i bilen etc. føler alt sånn siste klargjøring hjelper på få hue med på at en litta en skal komme snart når man ser «stedene» og tingene som kommer til å bli brukt til hen

 

[Siljean]

Det blir nok veldig koselig for dere og de eldste! Gleder barna seg? Det gjør de her vår eldste på 12 har faktisk mast lenge om et søsken

Han eldste er ikke veldig gira, men han gleder seg han og. Er nok bare det at han er gutt, og guttee ikke er så engasjerte i sånt men tror han blir en veldig kjærlig og god storebror for bittelillesøster også, han er den av barna som er mest omtenksom og følsom mellomste og foreløpig minste er begge jenter, de gleder seg veldig! Mellomste er 11år, og minste blir 7til høsten som nevnt. De har store planer om hva de skal gjøre med baby osv
Så vi gleder oss alle sammen, veldig mye! Jeg ser så frem til trilleturer og babylukt

 

[Siljean]

Føler så med deg! Er førstegangsfødende, selv om jeg kjenner tydelige spark og bevegelser hele tiden og selv om alt av store innkjøp er på plass så sliter jeg og med å skjønne at vi faktisk skal få en baby kommer til å være helt i sjokk etter fødsel Gleder meg til å reie opp senga, å pakke fødebagen, montere bilstolen i bilen etc. føler alt sånn siste klargjøring hjelper på få hue med på at en litta en skal komme snart når man ser «stedene» og tingene som kommer til å bli brukt til hen

Haha ja samme her har montert opp stellebord, vasket klær og alt av tøy ting som skal vaskes, og lagt på plass. Samt ordnet ferdig vogna og bilstolen. Så mangler bare å fikse senga, og vugge/vippestol i stua, samt ta vogna opp fra boden og montere bilstol. De to siste kan vente en god stund ennå føler jeg. Men har bare lyst å gjøre alt ferdig!

 

[Iste95]

Jeg sniker fra septembergruppa
Lurer på om noen av dere kjente på en sånn «uvirkelighetsfølelse» tidlig i svangerskapet at barnet i magen faktisk skal komme til verden en dag? Nå er jeg «bare» 16+1 så jeg har jo såvidt fått mage og har ikke kjent bevegelser, og da føles det jo enda mer uvirkelig for det er litt på avstand

 

[Minibo]

Eg er gravid med barn nr 3 nå. Føles like uvirkelig denne gongen som med dei andre. Med nr 2 var det så mykje anna som sto på i livet så eg hadde liksom ikkje kapasitet til å tenke så mykje på baby. Men det føles like uvirkelig denne gongen, at det faktisk er eit lite menneske inni der som snart skal ut og hilse på oss

 

[Baby fever]

Jeg sniker fra septembergruppa
Lurer på om noen av dere kjente på en sånn «uvirkelighetsfølelse» tidlig i svangerskapet at barnet i magen faktisk skal komme til verden en dag? Nå er jeg «bare» 16+1 så jeg har jo såvidt fått mage og har ikke kjent bevegelser, og da føles det jo enda mer uvirkelig for det er litt på avstand

Sniker fra april..
Tror jeg kunne fått en trofè i å føle at alt var uvirkelig!! Kanskje litt en forsvarsmekanisme jeg hadde i frykt for at noe skulle gå galt. Når man ikke merker noe til babyen og er i de «behagelige» ukene av andre trimester, så føles det ikke som om man er noe særlig gravid heller. Jeg hadde ikke mage en gang Etter ordinær ultralyd ble det kanskje litt mer «virkelig» når vi visste kjønnet på lille, da kan man liksom begynne å stelle i stand litt mer og enklere å kjøpe klær Nå er jeg veldig sprekke klar 37+1 og helt ærlig forstår jeg fortsatt ikke at jeg skal få et barn inn i denne verden- selvom det er veeeldig synlig på meg og det aller meste er klart Har ikke startet på fødebagen enda for å si det sånn da

 

[Iste95]

Sniker fra april..
Tror jeg kunne fått en trofè i å føle at alt var uvirkelig!! Kanskje litt en forsvarsmekanisme jeg hadde i frykt for at noe skulle gå galt. Når man ikke merker noe til babyen og er i de «behagelige» ukene av andre trimester, så føles det ikke som om man er noe særlig gravid heller. Jeg hadde ikke mage en gang Etter ordinær ultralyd ble det kanskje litt mer «virkelig» når vi visste kjønnet på lille, da kan man liksom begynne å stelle i stand litt mer og enklere å kjøpe klær Nå er jeg veldig sprekke klar 37+1 og helt ærlig forstår jeg fortsatt ikke at jeg skal få et barn inn i denne verden- selvom det er veeeldig synlig på meg og det aller meste er klart Har ikke startet på fødebagen enda for å si det sånn da

Takk for svar, godt å vite at følelsene man har er normale

 

[Minibo]

Sniker fra april..
Tror jeg kunne fått en trofè i å føle at alt var uvirkelig!! Kanskje litt en forsvarsmekanisme jeg hadde i frykt for at noe skulle gå galt. Når man ikke merker noe til babyen og er i de «behagelige» ukene av andre trimester, så føles det ikke som om man er noe særlig gravid heller. Jeg hadde ikke mage en gang Etter ordinær ultralyd ble det kanskje litt mer «virkelig» når vi visste kjønnet på lille, da kan man liksom begynne å stelle i stand litt mer og enklere å kjøpe klær Nå er jeg veldig sprekke klar 37+1 og helt ærlig forstår jeg fortsatt ikke at jeg skal få et barn inn i denne verden- selvom det er veeeldig synlig på meg og det aller meste er klart Har ikke startet på fødebagen enda for å si det sånn da

Det hadde ikkje eg heller når eg var i veke 37 med første. Så gjekk vatnet mens vi var hos svigers på helgebesøk, eg var 37+2. Hadde ikkje med helsekortet ein gong. Dei var ganske frustrerte over meg då eg kom til føden og ikkje hadde med meg papirene mine

 

[Baby fever]

Det hadde ikkje eg heller når eg var i veke 37 med første. Så gjekk vatnet mens vi var hos svigers på helgebesøk, eg var 37+2. Hadde ikkje med helsekortet ein gong. Dei var ganske frustrerte over meg då eg kom til føden og ikkje hadde med meg papirene mine

Æææ haha det er akkurat dette jeg frykter Skal til familien min til helgen, så tenkte ihvertfall å ta med papirene Skal ta meg sammen og pakke fødebagen etter helgen!!

 

[Minibo]

Æææ haha det er akkurat dette jeg frykter Skal til familien min til helgen, så tenkte ihvertfall å ta med papirene Skal ta meg sammen og pakke fødebagen etter helgen!!

Eg skulle også pakke etter den helga, var planen. Men lærte i alle fall å alltid ha med papirene når eg skulle noko. Hadde permen fast i bilen med nr 2 ho kom først 40+1...

 

[Bøllefrøimagen]

Vet ikke hvorfor, men det føles fortsatt litt uvirkelig at vi snart får baby.
Jeg har jo handlet inn alt vi trenger og må ha. Gjort klart en god del, kun småtteri igjen!
Magen er stoor, føler meg absolutt veeeeldig gravid, og kjenner jo veldig godt at det er liv i magen. Og jeg og baby har ett bånd allerede, hun stryker alltid foten mot hånda mi når jeg legger den på magen. Og blir rolig når jeg stryker på henne inni magen. Men likevell, så føles det litt sånn uvirkelig.

vi hadde jo prøvd i 1 1/2år før jeg ble gravid med henne, og var gravid ett halvt år før, men fant ut i uke 10 at den var i eggleder. Og fikk da beskjed om at det ikke var sikkert vi kunne bli gravide på egenhånd, pga arrvev etter en cyste og infeksjon i bekkene. Så vi skulle prøve ut 2021 selv, før vi fikk IVF. Men så gikk det, og da hadde jeg egentlig gitt opp å tro at det kom til å gå naturlig.

dette er jo mitt fjerde barn. Men da med ny mann. Følte det ikke slik med de andre, men da var ikke prøvetida så lang heller, og to av de var ikke planlagte.

noen andre som føler at det er litt uvirkelig ennå?
Har også egentlig hatt sånne «milepæler» jeg har sett frem til. Som uke 12 - mindre fare for sa. Så uke 24 - baby blir forsøkt reddet om fødsel. Og nå er jeg jo i uke 30, og baby hadde jo veldig høyt sannsynlig overlevd hvis fødsel. Nå er neste milepæl uke 34, men skjønner jo nå at det ser ut som alt går fint. Men likevell så føles det litt uvirkelig!

veldig uvirkelig, jeg er i litt samme situasjon som deg, har to barn fra før og venter barn med ny mann uten barn fra før. Snart 9 år siden siste fødsel

Vi har prøvd, og mistet de siste to årene, så når vi så at dette faktisk går riktig vei hadde vi vansker med å innse det, redselen for å miste igjen var så stor. Men nå er jeg straks 36 uker, lillebror kan komme når som helst, det er helt sykt. Føler meg bare heldig

 

[Siljean]

veldig uvirkelig, jeg er i litt samme situasjon som deg, har to barn fra før og venter barn med ny mann uten barn fra før. Snart 9 år siden siste fødsel

Vi har prøvd, og mistet de siste to årene, så når vi så at dette faktisk går riktig vei hadde vi vansker med å innse det, redselen for å miste igjen var så stor. Men nå er jeg straks 36 uker, lillebror kan komme når som helst, det er helt sykt. Føler meg bare heldig

Ja tenk nå er ventetida snart over for oss! Ser deres vei heller ikke var så lett. Tror vi / man kanskje føler litt ekstra på den uvirkelighetsfølelsen da, for jeg føler den veldig mye sterkere denne gangen enn med de tre andre.
41dager til termin for meg nå, dvs 34 + uker på vei. Gleder meg så til å møte lillejenta vår fordet om det fortsatt føles litt uvirkelig til tider men har gått litt mere opp for meg den siste uka!