Føles litt uvirkelig

[Junifrue]

Dette er tredje gangen jeg skal ha barn, men fortsatt føles det ganske uvirkelig at det skal komme baby. I morgen er det august, 21.august er jeg i uke 37 som er dagen storesøstrene kom, noe som betyr at jeg faktisk kan få baby om tre uker! Men også om 7-8 uker. Poenget er at det nærmer seg!

Sitter her omringet av babytøy, vogna står i gangen, vugga i stua, alt er vasket og det meste er klart, men herregud, det skal komme en baby!

Flere som aldri helt får snudd hodet rundt det før baby faktisk er komt?

 

[Mammsn]

Jeg har det akkurat likt!! Venter nummer 3 om 9 uker, mest sannsynlig om 7-8 uker.
Jeg fikser og ordner, handler og styrer. Men at det faktisk er en baby her, på ordentlig straks.......nei dit er jeg ikke kommet enda.
Det er gubbens første, å han driver å styrer i kjelleren for å bli ferdig med oppussing, så når vi skal koble på at hun kommer snart det vet jeg ikke helt
Jeg har dog begynt å grue meg til fødsel, vet ikke helt hvorfor. Jeg vet jo til en viss grad hva som kommer, å trodde det skulle forberede meg. Men egentlig stresser det meg mer. Kjenner du noe til det?

 

[K7583]

Ja. Sjønner hva du mener. Men jeg er førstegangsfødende, så her er alt nytt. Så blir en spennende og interessant tid fremover.

 

[3 barns mammaen]

Har hatt det ganske likt. Men kjente plutselig ikvell på en liten spenning over at det faktisk skal komme en til straks. Fikk sortert og lagt klart alle klærne idag. Så nå gleder jeg meg til å hente inn vogn og vugge imorgen, reie opp senga og skrive pakkeliste og sånn smått begynne på fødebagen.
Tror for min del at det har litt med den dårlige formen min å gjøre. De fleste dagene har kun handlet om å komme seg igjennom og dårlig samvittighet for de to andre som jeg ikke klarer å følge opp så godt.
Men nå er august her imorgen, og jeg ser plutselig lyset i tunellen

Snart får vi babyene våre

 

[Greenmom]

Jeg føler det ganske likt, nærmer seg så fort nå plutselig. Tenkt at man skal få oppleve det igjen
Vi har handlet inn det aller meste, men ingenting er gjort klart enda. Alt ligger bortpakket enda. Er så redd ventetiden skal føles for lang ut om jeg begynner.

 

[Snile]

Samme her... Fikk det litt over meg i dag - og her er det bare en drøy uke til jeg er 37 uker... Var i byen og kjøpte de siste tingene til babyen, og kjørte forbi sykehuset. Da slo det meg at neste vi kjører denne veien er det antakelig for å føde...

 

[Stolt mamma]

Huset er så og si ferdig pusset opp. Fikk gjort litt i innkjøp i går og satt sammen vogna. Selv om det også er tredje gangen her så satt jeg i sofaen i går og så på alt og tenkte «å herregud hva har jeg begitt meg ut på». Med nr 1 var det masse gledes forventinger, kjenner at jeg har blitt mer og mer realist for hvert barn i forhold til hva som møter meg. Overveldende å tenke på at det kun er snakk om kort tid før jeg sitter her som trebarnsmor med alt det innebærer.

 

[Junifrue]

Jeg har det akkurat likt!! Venter nummer 3 om 9 uker, mest sannsynlig om 7-8 uker.
Jeg fikser og ordner, handler og styrer. Men at det faktisk er en baby her, på ordentlig straks.......nei dit er jeg ikke kommet enda.
Det er gubbens første, å han driver å styrer i kjelleren for å bli ferdig med oppussing, så når vi skal koble på at hun kommer snart det vet jeg ikke helt
Jeg har dog begynt å grue meg til fødsel, vet ikke helt hvorfor. Jeg vet jo til en viss grad hva som kommer, å trodde det skulle forberede meg. Men egentlig stresser det meg mer. Kjenner du noe til det?

Stresset egentlig mer med fødsel før jeg ble gravid og tidlig i svangerskapet. Men det som har stresset meg mest er at de to andre har vært styrtfødsler, om jeg skal rekke å få tak i barnevakt og komme meg til sykehuset. Men jo mer jeg nærmer meg jo mer har jeg fallt til ro med at det som skjer, det skjer. Jeg får bare ha veldig lav terskel for å reise inn på føden og heller ta noen bomturer, noe som jordmor har forsikret meg om er helt normalt for en tredjegangsfødende. Har så mye ubehag og smerter nå at jeg bare vil bli ferdig.