Første gang jentungen nevnte noe om at hun følte hun var annerledes var når hun var fire. Da fortalte hun en dag at hun var annerledes, og ikke var som de andre barna i barnehagen. Hun klarte ikke og utdype det noe mer, det var bare en følelse.
Hun har av og til kommet med antydninger senere også, og i dag fortalte hun at helt siden hun lærte og snakke, kanskje før det også (altså så langt tilbake hun kan huske) har hun følt seg rar. Hun er nå 7 år, men klarer fortsatt ikke forklare så inngående hvorfor, det er bare slik hun føler seg.
Jeg har snakket med henne om at alle er forskjellig, og at det kan være bra og være annerledes, men at jeg ikke synes hun virker så veldig annerledes enn andre barn. Trakk frem noen ting som hun nevnte som eksempler, og gjorde de om til positive egenskaper, men jeg føler ikke jeg får gjort nok. Jeg klarer ikke og la være og lure på om det ligger noe mer bak.
Er det noen som har noen erfaringer på området?
Hun har av og til kommet med antydninger senere også, og i dag fortalte hun at helt siden hun lærte og snakke, kanskje før det også (altså så langt tilbake hun kan huske) har hun følt seg rar. Hun er nå 7 år, men klarer fortsatt ikke forklare så inngående hvorfor, det er bare slik hun føler seg.
Jeg har snakket med henne om at alle er forskjellig, og at det kan være bra og være annerledes, men at jeg ikke synes hun virker så veldig annerledes enn andre barn. Trakk frem noen ting som hun nevnte som eksempler, og gjorde de om til positive egenskaper, men jeg føler ikke jeg får gjort nok. Jeg klarer ikke og la være og lure på om det ligger noe mer bak.
Er det noen som har noen erfaringer på området?