Føler seg annerledes

Frk. Tvert I. Mot

Forumet er livet
VIP
Første gang jentungen nevnte noe om at hun følte hun var annerledes var når hun var fire. Da fortalte hun en dag at hun var annerledes, og ikke var som de andre barna i barnehagen. Hun klarte ikke og utdype det noe mer, det var bare en følelse.
Hun har av og til kommet med antydninger senere også, og i dag fortalte hun at helt siden hun lærte og snakke, kanskje før det også (altså så langt tilbake hun kan huske) har hun følt seg rar. Hun er nå 7 år, men klarer fortsatt ikke forklare så inngående hvorfor, det er bare slik hun føler seg.

Jeg har snakket med henne om at alle er forskjellig, og at det kan være bra og være annerledes, men at jeg ikke synes hun virker så veldig annerledes enn andre barn. Trakk frem noen ting som hun nevnte som eksempler, og gjorde de om til positive egenskaper, men jeg føler ikke jeg får gjort nok. Jeg klarer ikke og la være og lure på om det ligger noe mer bak.

Er det noen som har noen erfaringer på området?
 
Hun er høysensitiv, er hun ikke? Det er vanlig å føle seg annerledes da. Jeg gjør det selv. Men det er ikke spesielt koselig likevel.
Høysensitiv eller ikke; det er viktig å fremme selvfølelsen
 
Hun er høysensitiv, er hun ikke? Det er vanlig å føle seg annerledes da. Jeg gjør det selv. Men det er ikke spesielt koselig likevel.
Høysensitiv eller ikke; det er viktig å fremme selvfølelsen
Ja, vi tror i allefall at hun kan være det, ut ifra hva vi har lest. Men jeg føler liksom ikke det finnes noe fasit svar på det.
 
Hva var eksemplene hun trakk fram?
At hun må leke hele tiden. Klarer ikke og sitte rolig uten og leke. Leker alltid, med alt. Og hun er nok ganske ekstrem der, men så har hun også en fantastisk fantasi, og det var jo noe av det positive jeg dro frem.

Men det virker som det ligger dypere enn det hun kan komme med eksempler på. En følelse som ligger i bunnen. Frem til nå har det ikke plaget henne, bare vært en observasjon, men det virker som det er under endring.
 
At hun må leke hele tiden. Klarer ikke og sitte rolig uten og leke. Leker alltid, med alt. Og hun er nok ganske ekstrem der, men så har hun også en fantastisk fantasi, og det var jo noe av det positive jeg dro frem.

Men det virker som det ligger dypere enn det hun kan komme med eksempler på. En følelse som ligger i bunnen. Frem til nå har det ikke plaget henne, bare vært en observasjon, men det virker som det er under endring.

Er ikke det normalt da? At en 7 åring leker hele tiden? Min 7 åring sitter aldri rolig, leker hele tiden, lager mye lyder og bruker fantasien sin?
Synes du sa det på en veldig fin måte og det er jo ikke koselig å føle seg andeledes enn andre barn. Hun virker som en jente som tenker mye også?
 
At hun må leke hele tiden. Klarer ikke og sitte rolig uten og leke. Leker alltid, med alt. Og hun er nok ganske ekstrem der, men så har hun også en fantastisk fantasi, og det var jo noe av det positive jeg dro frem.

Men det virker som det ligger dypere enn det hun kan komme med eksempler på. En følelse som ligger i bunnen. Frem til nå har det ikke plaget henne, bare vært en observasjon, men det virker som det er under endring.
Så små barn (som fra før hun kunne snakke) danner jo et selvbilde ut i fra hvordan de blir møtt av andre. Har hun valgt anderledes enn de andre, ikke følt seg som en del av felleskapet på noen måte, blitt forskjellsbehandlet, blitt ekskludert el? Det trenger ikke være mer enn observasjon i at hun har blitt snakket til/om anderledes enn andre barn, av både barn og voksne.

Noen kan bli veldig opptatt av at det er forskjell på seg selv og andre, nettopp bare fordi de opplever seg selv innenfra og andre utenfra. De oppdager jo at de er et eget individ ganske tidlig, så at det kommer fra tidlig alder virker logisk.
 
Kan du be henne tegne en tegning til deg fra en situasjon hvor hun føler seg annerledes? Ofte kan det være lettere å formidle visuelt. Deretter kan du jo stille spørsmål til tegningen og bruke den for å snakke sammen?
 
Er ikke det normalt da? At en 7 åring leker hele tiden? Min 7 åring sitter aldri rolig, leker hele tiden, lager mye lyder og bruker fantasien sin?
Synes du sa det på en veldig fin måte og det er jo ikke koselig å føle seg andeledes enn andre barn. Hun virker som en jente som tenker mye også?
Joda, det er normalt, men det stikker nok dypere, det er bare vanskelig og gripe tak i og sette ord på.

Ja, hun er en skikkelig grubler, mye kommer nok av det!
 
Så små barn (som fra før hun kunne snakke) danner jo et selvbilde ut i fra hvordan de blir møtt av andre. Har hun valgt anderledes enn de andre, ikke følt seg som en del av felleskapet på noen måte, blitt forskjellsbehandlet, blitt ekskludert el? Det trenger ikke være mer enn observasjon i at hun har blitt snakket til/om anderledes enn andre barn, av både barn og voksne.

Noen kan bli veldig opptatt av at det er forskjell på seg selv og andre, nettopp bare fordi de opplever seg selv innenfra og andre utenfra. De oppdager jo at de er et eget individ ganske tidlig, så at det kommer fra tidlig alder virker logisk.
Ja, det var litt mobbeproblematikk i barnehagen.

Også er hun ikke en prinsessejente slik som de andre jentene i klassen, men mer en sjørøver, løver og ville dyr, borger og riddere, drager og dinosaurer type. Det har hun lagt bedre merke til etter hun begynte på skolen, men hun sier at det ikke gjør henne noe da.

Det er kanskje ikke noe mer i det enn usikkerhet el. Vi får bare fortsette og forsøke og styrke henne. :)
 
Back
Topp