Føler meg svikta :(

Des09Spirejuli12

Forelsket i forumet
Kjæresten og jeg ble enige om at vi ikke skulle si noetil familie før vi hadde vært på ul (skal det 13des.) å venner i uke 12. Ble enig om at vi kunne si det til bestevenn og han til bror si og jeg til kusina mi. Men så finner jeg gradvis ut at han har fortalt det til mange venner :( Blir skikkelig lei meg. Å det værste er at han sier det ikke til meg når jeg spørr. Jeg finner det ut på facen hans (ja vet det er feil å snoke der, men får en følelse av at han juger, å vil bekrefte det)

Nå har jeg "tatt" han et par ganger på dette å sagt at jeg vil han idet minste skal høre med meg først, å at han kan fortelle meg alle han har sagt det til så får vi det ut av verden. Han sier det ikke er noen fler. Men så finner jeg akkurat ut at han har sagt det til en kompis han har som jeg ikke takler (pga han dreper dyr å sånt :S) Kjenner jeg bare koker. Hvorfor må han ødelegge detta som jeg også har gleda meg til å fortelle når det er mere sikkert? :(
 
han er nok som meg han da! Klarer ikke holde på det! Her gikk det under ett døgn, så visste alle vennene mine om det, mens han veldig gjerne ville at vi skulle vente en god stund!

Men i motsetning til kjæresten din, så fortalte jeg det med en gang til han da..hehe

Tror ikke du bør føle deg sviktet altså! Han har jo ikke sagt det for å såre deg! Han er nok bare glad kanksje, og har en stor trang til å dele det med noen! Får håpe det er det i hvert fall :)
 
Han er sikkert så stolt og gleder seg at han ikke klarer å holde det inne. Så forteller han det til folk han ikke omgås så mye pga da er det mindre sjangse at du finner det ut.. Han har nok rett og slett en veldig trang på å si det, men tørr ikke å inrømme det.

Men jeg skjønner du føler deg svikta, for han kunne sagt at han ikke ville vente til UL om han visste at han ikke klarte det. Jeg skulle hvertfall ikke si noe før uke 12. Men her måtte jeg si det til noen og noen klarte jeg ikke holde det for, å nå tror jeg alle hvet det :P
 
Hmm, her vet mine nære venninner det allerede, og jeg har ikke akkurat sagt det til mannen. Forskjellen er kanskje at jeg 100% vet at det ikke går videre til noen andrefør jeg gir klarsignal.

Menn har gjerne litt skravlebehov de også, tror ikke du skal ta deg så nær av det men si det til ham at du vet og at du vil vite hvem DU kan få fortelle det til sånn at han ikke sprer det uhemmet videre fremover. Mest trolig er han nok litt flau over å oppdage hvor viktig hemmeligholdet var for deg nå siden han ikke sier noe.
 
Jeg skjønner godt at du blir skuffet, det hadde jeg også blitt da det tross alt skal være noe dere er enige om. Og at du vil vente til 12 uker er veldig forståelig. 

Men det er nok veldig tilfelle at han er så stolt og bare MÅ fortelle det liksom, kan jo innrømme at jeg kjenner til følelsen, det er vanskelig og vente! :) Husker i første svangerskap så måtte jeg forklare mannen litt om hvorfor jeg ville vente til det var godt 12 uker, da han synes det var litt lenge. Men når han fikk vite mer om hvorfor var han veldig enig.
Uansett kan det være godt å ha sagt det til for eks. en bestevenn, da har en liksom noen å dele det med utenom sin kjære. Men dette er jo veldig individuelt! 

Håper dere får snakket sammen ordentlig om det! :) Sender deg en klem!
 
ja forstår godt hva du mener, og jeg synes at han burde ha snakket med deg og forklart deg at han ikke klarer å holde det inne....så kunne dere eventuelt blitt enige om en mellomting kanskje.

Jeg har ikke klart å vente....men vi hadde jo fortalt til folk at vi skulle begynne å prøve....og ble så glad når jeg fant ut at jeg var gravid. har vel fortalt til ALLE tror jeg :P
 
skjønner deg veldig godt.. Er vell hele dette med lygingen jeg la mest vekt på her da, og hadde vell følt meg veldig skuffa og såret selv om typen gikk å løg til meg hele veien.. istede bare for å si det slik som det egentlig var..

håper dere får ordnet opp i dette :D masse lykke til
 
Back
Topp