Ble innkalt til ett møte med BV etter det ble sendt en bekymringsmelding. Etter første møtet kontaktet de HS og BHG og spurte om meg og barnet. Så var jeg på møte igjen og fikk høre det som ble sagt.
HS kom bare med positive ting og jeg ble så glad at tårene kom. Har aldri følt meg god nok som mor og følte glede å ha det sort på hvitt. Så kom det til barnehagen og jeg ble så lei meg der det sto at barnet ikke reagerte da jeg gikk og ikke spesiell glede når jeg kom og at jeg viste heller ikke så mye glede av å se h*n! H*n manglet blikkkontakt og var slapp når det kom til påkledning (er ett og ett halvt) H*n hadde også hatt en del bleieuslett.
Jeg har grått i hele dag. Ikke orket noen ting! Jeg ble innblandet på grunn av noen andre og jeg føler meg verre enn noen gang! Har aldri følt meg så misslykket! Jeg gjør alt for barnet mitt, men BHG må jo tro dette handlet om omsorgssvikt.
Jeg er bare helt i fra meg.. Hun som har skrevet dette kan jo dette med barn, men jeg har sett det på som en fordel at h*n ikke har blitt vrang når jeg går og har tenkt at siden h*n måtte begynne så tidelig så har h*n blitt vandt med at her skal h*n være til mamma kommer igjen. Selvfølgelig er jeg glad for å se h*n igjen og har aldri følt at h*n ikke er glad for å se meg!
Har bare 1000 tanker i hode akkurat nå. Men bør jeg snakke med hun som skrev brevet? Til dama hos BV fikk jeg jo forklart meg og hun var veldig forståelsefull, men tanken på hva de i BHG må tror om meg så skulle jeg ønske jeg kunne fått forsvart meg siden det ikke sto noen ting posetivt i de linjene hvor jeg ble nevnt.
Nå skulle jeg ønske jeg ikke var alene og hadde en skulder å gråte på [&o]
HS kom bare med positive ting og jeg ble så glad at tårene kom. Har aldri følt meg god nok som mor og følte glede å ha det sort på hvitt. Så kom det til barnehagen og jeg ble så lei meg der det sto at barnet ikke reagerte da jeg gikk og ikke spesiell glede når jeg kom og at jeg viste heller ikke så mye glede av å se h*n! H*n manglet blikkkontakt og var slapp når det kom til påkledning (er ett og ett halvt) H*n hadde også hatt en del bleieuslett.
Jeg har grått i hele dag. Ikke orket noen ting! Jeg ble innblandet på grunn av noen andre og jeg føler meg verre enn noen gang! Har aldri følt meg så misslykket! Jeg gjør alt for barnet mitt, men BHG må jo tro dette handlet om omsorgssvikt.
Jeg er bare helt i fra meg.. Hun som har skrevet dette kan jo dette med barn, men jeg har sett det på som en fordel at h*n ikke har blitt vrang når jeg går og har tenkt at siden h*n måtte begynne så tidelig så har h*n blitt vandt med at her skal h*n være til mamma kommer igjen. Selvfølgelig er jeg glad for å se h*n igjen og har aldri følt at h*n ikke er glad for å se meg!
Har bare 1000 tanker i hode akkurat nå. Men bør jeg snakke med hun som skrev brevet? Til dama hos BV fikk jeg jo forklart meg og hun var veldig forståelsefull, men tanken på hva de i BHG må tror om meg så skulle jeg ønske jeg kunne fått forsvart meg siden det ikke sto noen ting posetivt i de linjene hvor jeg ble nevnt.
Nå skulle jeg ønske jeg ikke var alene og hadde en skulder å gråte på [&o]