Føler meg slem

AuroraBorealis

AuroraBorealis

Forumet er livet
Desemberskattene 2014
Junilykke2018
Nå føler jeg meg slem og som en dårlig mor før ungen er født. Før jeg hvet hva det er og den har fått navnet sitt. Jeg har navn på evt. Jente og det har jeg hatt i ca 10 år. Gutt enavn fant vi så snart vi ble gravid. Så begge er klare. Veldig fine, enkle og elegante. Siden jeg har blitt gravid har jeg hele tiden trodd det var gutt. Nå føler jeg litt at det er en jente. Og jeg har ønsket meg så sterkt å få en jente til det navnet. Men egentlig så ønsker jeg meg bare et barn, min skatt. Ønsker gutt like mye som en jente. Men siden jeg følte litt at det var en jente og alle rundt meg sier det. Og slike teite overtro og myter og kinesisk fødselskart sier jente. Så har jeg bynt å drømme om små fine kjoler og fløyelsmykt jente hår. Da har det snudd seg til en fryktelig ekkel følelse om at hvis det er en gutt og den tror jeg ikke vil ha den fordi jeg drømmer om en jente. Har så dårlig samvittighet. Tror jeg blir gal av hormoner og 6 ukers ventetid på oul.

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Neinei kjære deg:) blir det gutt kommer det til å endre seg, nå er du bare "sikker" på at det blir en jente å da legger tankene seg på søte små jente ting!! Åsså tenker man at ånneei nå må jeg legge om tankene til gutt! Men så blir det minst like fint :) :) jeg har følt litt samme for jeg har hatt veldig jente følelse og finni fineste navnet og alt:) men prøver å tenke på gutt også så jeg ikke er heeeelt fast på jente:)


<3 venter en vinterbebi <3

 
Lille venn :) jeg tror det er vanlig å "drømme" litt om å få samme kjønnet man er, både med tanke på å kunne dele interesser og det å få en liten "mini-meg". Nå har jeg to(snart 3) barn med 2 forskjellige menn og begge de ønsket seg gutt første gang. Og jeg har jo alltid trodd det var en jente, alle graviditetene. Og venter nå gutt nummer 3.

Ikke føl deg dårlig pga det, tro meg! Når barnet er i armene dine så er det kun det barnet du kunne drømt om! Og kjønnet betyr ingenting lenger :) jeg har alltid ønsket meg en jente og skal ikke lyve, har kjent litt på skuffelsen når jeg har fått vite det ikke blir det.. Men jeg vet at når han kommer så er han min lille gutt! ❤️ min eldste deler mine interesser og det sliter litt på hans to fedre som begge er lidenskapelig opptatt i fotball.. :p så slik sett vet man aldri hva man får uansett! Ei skikkelig pappajente som kun deler farens interesser, hater kjoler, og vil ha kort hår ;)


To gutteklumper født 08&13 og lilleklump termin 01.12.14 ❤️
 
Har det akkurat på samme måte, i sikkert 10 år har jeg skulle få en odelsgutt først og så en jente som skulle hete Saga ( fint, ikke sant). Så tårene var på vei ut når legen i uke 13 mente det var en gutt. Det var en reaksjon som bare kom helt av seg selv, sånnt rår men ikke med!
Men selvsagt er man heldig som kan få barn og det er lykke at barnet er frisk, men allikevel så kan man ikke rå med følelsene sine når de første forventningene ikke innfrir.
Men vi kommer selvsagt til å elske den lille herfra til månen og tilbake, som guttungen her sier:)
 
Det du beskriver er helt vanlig men jeg tror at når alt kommer til alt blir du glad likevel <3
 
Men pappsen her i huset tror jeg ønsker seg en datter. Og han har siden dag en sagt det bøir en jente. Og jeg har ment gutt. Og gleder meg fryktelig over å bli mamma for første gang. Blir alle fall gal av dette. Hehe

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Trenger ikke å ha dårlig samvittighet for det.
Hadde 6 UL med første, og ALLE trodde det var jente.
Derfor tilbringer jeg ca 6 måneder med å drømme om søte kjoler og alt annet som følger med jenter.
Så på sykehuset var jeg klar for å møte min datter, så sier de: her er sønnen din!
Det tokk omtrent 2 sekunder med å se på den ungen, før jeg fant ut at han var akkurat den jeg ville ha.

Sent from my Nexus 5 using BV Forum mobile app
 
Føler med deg <3 Har også kjempe lyst på jente og alltid trudd eg skal få jente! Alle rundt med seier det er jente, og svigerfamilien håper på jente for det er kun gutter i familien. Veit ikkje kjønn endå men har ein liten magefølelse på gutt... Men eg trur at uansett so vert ein like glad i barnet sitt om det er gutt eller jente :)
 
jeg tør ikke drømme eller håpe den ene eller andre veien, redd for å bli skuffa da :P Men for å være ærlig aner jeg heller ikke hvilket kjønn jeg heller skulle ønsket meg, og samboeren ønsker seg begge like mye.
Tror hormonene gjør meg helt nøytral til kjønn, for har hatt klarere ønsker før ;)

Men dere må ikke ha dårlig samvittighet, man blir jo glad i barnet uansett :)
 
Jeg har ei jente på snart 15 år så har jeg fått 3 gutter etter det. I siste svangerskap hadde jeg et sterkt ønske om jente og gråt etter ultralyden da vi fikk vite det var gutt. Gikk noen dager så gikk det bedre men følte meg litt trist siden det var siste babyen og jwg ikle fikk den jenta vi drømte om. Men når han ble født var bare alt perfekt og ville aldri verden vært han foruten mot ei jente.
Så ble det jo et bonusbarn til (dette svangerskapet) og må jo inmrømme at jeg ønsker/håper på jente men kjenner at jeg blir ikke skuffet denne gang om det blir gutt nr 4. Denne gang betyr ikke kjønnet noe så vi har bestemt å ikke vite kjønn før fødsel.
Det er lov å ønske et spesielt kjønn og det er lov og bli skuffet. Keg vet og kjenner mange som er blitt det men jwg har aldri hørt om noen som fortsatt føler det slikt etter babyen er født.



♡ Termin 4 desember 2014 ♡

Taster på appen :)
 
Jeg er bare redd for at babyen skal føle det. Teit tanke. Gutt eller jente. Det blir mamma sitt gull, skatt og alt uansett.

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Du har nok tid til å modnes på det det måtte bli i løpet av svangerskapet. Jeg er guttemamma og det er fantastisk, men det tror jeg hadde vært like fantastisk med ei jente.
Med mindre man vil ha ei pyntedokke, men det vil vel de færreste...:)


1. Mann skal bli storebror
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp