Føler meg sikkelig kjip...

HennieL

Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Julikulene 2020
Smånissene 2022
Føler meg sikkelig kjip men jeg nyter virkelig ikke svangerskapet på noen mulig måte... hadde alltid sett for meg at de skulle være mer tilfredsstillende å vite at det vokser et menneske inni meg, men er jo bare ubehagelig... har ikke følt meg vel siden før jul.
Skal sies at jeg har en del plager, og er 50 % sykemld pga disse plagene.
Føler at alle andre gleder seg over at jeg er gravid, men selv gleder jeg meg bare til oul og håper at det kanskje endrer på noe...
flere som har det slik eller er jeg bare sikkelig utakknemlig? :(
 
Har det ganske likt:/ andre blir super glade, men gleder meg til å føle meg normal igjen. Gleder meg selvsagt super mye til å treffe lille, men føles uvirkelig enda.. :woot: Så du er ikke alene:Heartred
 
Tror dette er mye vanligere enn vi tror. Graviditet blir snakket opp og fremstilt som utelukkende rosenrødt, mens det for mange består av smerter, ubehag og vanskelig livssituasjon. Jeg ville snakket med jordmor/ lege om dette for å få snakket gjennom og kanskje funnet noen faktorer som kan hjelpe deg. Husk at svangerskapsdepresjon er både vanlig og snikende og at mange kan få det mye bedre med litt hjelp dersom det skulle spille inn hos deg :Heartblue
 
Har det ganske likt:/ andre blir super glade, men gleder meg til å føle meg normal igjen. Gleder meg selvsagt super mye til å treffe lille, men føles uvirkelig enda.. :woot: Så du er ikke alene:Heartred

Takk for svar :Heartred
Sliter med det samme, at det er uvirkelig og rart. Håper kanskje noen av plagene gir seg snart, så jeg også kan nyte svangerskapet og ikke bare alle andre :smiley-ashamed004:confused:
 
Tror dette er mye vanligere enn vi tror. Graviditet blir snakket opp og fremstilt som utelukkende rosenrødt, mens det for mange består av smerter, ubehag og vanskelig livssituasjon. Jeg ville snakket med jordmor/ lege om dette for å få snakket gjennom og kanskje funnet noen faktorer som kan hjelpe deg. Husk at svangerskapsdepresjon er både vanlig og snikende og at mange kan få det mye bedre med litt hjelp dersom det skulle spille inn hos deg :Heartblue

Har heldigvis god dialog med legen min og vi snakker alltid om psyken før vi avslutter timene siden jeg har gitt uttrykk for at jeg syns det er tungt. Så hat heldigvis godt støtteapparat om det skulle skli ut i en depresjon (:
 
Jeg er enig. Alle snakker om hvor fint det er å være gravid, men foreløpig synes jeg det bare er slitsomt. Frem til TUL i uke 12 var jeg overbekymret for alt. Og nå er jeg bare konstant sliten og trøtt, og bekkenet har begynt å tøyse litt. Jeg vil ikke si at jeg er deprimert, jeg er bare lei av å være redusert. Håper at jeg setter mer pris på hverdagen når jeg begynner å kjenne livstegn fra babyen. Føler ikke jeg har rett til å sutre heller, når jeg vet at det er noen som har mye verre svangerskap enn meg.
 
Jeg er enig. Alle snakker om hvor fint det er å være gravid, men foreløpig synes jeg det bare er slitsomt. Frem til TUL i uke 12 var jeg overbekymret for alt. Og nå er jeg bare konstant sliten og trøtt, og bekkenet har begynt å tøyse litt. Jeg vil ikke si at jeg er deprimert, jeg er bare lei av å være redusert. Håper at jeg setter mer pris på hverdagen når jeg begynner å kjenne livstegn fra babyen. Føler ikke jeg har rett til å sutre heller, når jeg vet at det er noen som har mye verre svangerskap enn meg.

Føler meg nesten litt lurt, da alle har fortalt hvor fint og magisk det å være gravid er, stemmer ikke med min opplevelse.
Der sier du noe, kanskje livstegn også vil hjelpe på å virkeliggjøre ting litt mer for meg (:
 
Du er ikke alene.
Det har på en måte ikke gått opp for meg at vi venter nr 2, jeg føler meg ikke gravid selv om jeg var mye dårlig frem til uke 12 og nå sliter jeg med prolaps i ryggen som gjør at jeg syns alt er tungt og slitsomt:(
Har vært på 2 UL for å se den lille men føler det ikke hjelper, er i uke 17 og venter på å kjenne liv for det trur jeg gjør det mere virkelig:smug: Håper også når vi skal på OUL at det å hjelper!!
Føler det er feil av meg å være sånn, at jeg bare klager:sorry:
 
Jeg tror disse følelsene er mye vanligere en du tror - det kan være veldig tungt å gå gravid, alle er forskjellige :) jeg sliter litt nå pga problemer med mat og visse begrensinger, tror jeg kanskje har tapt noen kg og håper jordmor ikke er for streng i morgen.
Håper hun vil sjekke hjertelyd da jeg kjenner lite til baby denne gangen med morkaka foran :( første gang jeg opplever det
 
Mitt beste råd er snakk med lege og jordmor om det. De kan ganske mye. Og de kan gi hjelpe ❤️❤️❤️
 
Nyter ikke å være gravid. Risikosvangerskap i tillegg... Så redd... 9mnd er tortur psykisk for meg... Så er det enda litt uvirkelig.. .. Eneste positive jeg synes er å kjenne sparkene fra lille...
 
Føler meg sikkelig kjip men jeg nyter virkelig ikke svangerskapet på noen mulig måte... hadde alltid sett for meg at de skulle være mer tilfredsstillende å vite at det vokser et menneske inni meg, men er jo bare ubehagelig... har ikke følt meg vel siden før jul.
Skal sies at jeg har en del plager, og er 50 % sykemld pga disse plagene.
Føler at alle andre gleder seg over at jeg er gravid, men selv gleder jeg meg bare til oul og håper at det kanskje endrer på noe...
flere som har det slik eller er jeg bare sikkelig utakknemlig? :(

Hadde det helt likt som det første svangerskapet. Kasta opp hver dag helt til ungen ble født. Det eneste positive var å kjenne sparkene, men ellers hata jeg hver eneste dag. Følte meg rett og slett snytt for et svangerskap, da alle andre var så lykkelige og glade. Og hvis man hele tiden går rundt med plager er det så og si umulig å tvinge frem en lykkefølelse. Så skjønner deg godt ❤️
Denne gangen er heldigvis alt mye bedre, men jeg har ikke dårlig samvittighet for å si høyt at forrige gang var et helvete. For det kan det faktisk være!
 
Føler meg sikkelig kjip men jeg nyter virkelig ikke svangerskapet på noen mulig måte... hadde alltid sett for meg at de skulle være mer tilfredsstillende å vite at det vokser et menneske inni meg, men er jo bare ubehagelig... har ikke følt meg vel siden før jul.
Skal sies at jeg har en del plager, og er 50 % sykemld pga disse plagene.
Føler at alle andre gleder seg over at jeg er gravid, men selv gleder jeg meg bare til oul og håper at det kanskje endrer på noe...
flere som har det slik eller er jeg bare sikkelig utakknemlig? :(

Sniker
Det er mye som blir lettere når du kjenner jevnlig med liv :) ❤️
 
Føler meg sikkelig kjip men jeg nyter virkelig ikke svangerskapet på noen mulig måte... hadde alltid sett for meg at de skulle være mer tilfredsstillende å vite at det vokser et menneske inni meg, men er jo bare ubehagelig... har ikke følt meg vel siden før jul.
Skal sies at jeg har en del plager, og er 50 % sykemld pga disse plagene.
Føler at alle andre gleder seg over at jeg er gravid, men selv gleder jeg meg bare til oul og håper at det kanskje endrer på noe...
flere som har det slik eller er jeg bare sikkelig utakknemlig? :(
Jeg har kjent en del på at forholdet mitt med mannen min har endret seg. Her om dagen gråt jeg og sa at jeg føler graviditeten tærer på forholdet vårt og at jeg noen ganger tenker, burde vi gjort dette her? Og jeg får sååå dårlig samvittighet ovenfor babyen når jeg sier sånn! Men etter vi snakket om det så føles forholdet bedre :Heartred Jeg er veldig dårlig og har mye vondt også, men det takler jeg ganske greit. Gjort det en gang før så jeg vet at det blir bra til slutt. Værre for meg når jeg føler forholdet er hardt.
 
Du er ikke alene.
Det har på en måte ikke gått opp for meg at vi venter nr 2, jeg føler meg ikke gravid selv om jeg var mye dårlig frem til uke 12 og nå sliter jeg med prolaps i ryggen som gjør at jeg syns alt er tungt og slitsomt:(
Har vært på 2 UL for å se den lille men føler det ikke hjelper, er i uke 17 og venter på å kjenne liv for det trur jeg gjør det mere virkelig:smug: Håper også når vi skal på OUL at det å hjelper!!
Føler det er feil av meg å være sånn, at jeg bare klager:sorry:

Huff, prolaps er ikke noe å spøke med :(
Håper ting blir bedre for deg!
Tenker det må være lov å klage litt når man ikke er fornøyd så lenge det ikke blir hele tiden :p
 
Jeg tror disse følelsene er mye vanligere en du tror - det kan være veldig tungt å gå gravid, alle er forskjellige :) jeg sliter litt nå pga problemer med mat og visse begrensinger, tror jeg kanskje har tapt noen kg og håper jordmor ikke er for streng i morgen.
Håper hun vil sjekke hjertelyd da jeg kjenner lite til baby denne gangen med morkaka foran :( første gang jeg opplever det

Trodde bare det skulle være lengre ut i svangerskapet for at det skulle bli tungt :smiley-ashamed004
Håper det ordner seg hos jordmor i morgen, og at du får høre hjertelyd :)
 
Nyter ikke å være gravid. Risikosvangerskap i tillegg... Så redd... 9mnd er tortur psykisk for meg... Så er det enda litt uvirkelig.. .. Eneste positive jeg synes er å kjenne sparkene fra lille...

Huff, kan ikke se for meg hvor tungt det er... Skal krysse fingrene for at alt går bra med deg og lille :Heartred
 
Trodde bare det skulle være lengre ut i svangerskapet for at det skulle bli tungt :smiley-ashamed004
Håper det ordner seg hos jordmor i morgen, og at du får høre hjertelyd :)
Ja, formen min er bedre enn før jul, sett bort i fra problemer i munn som gir problemer med spising :p er generelt i dårlig humør i disse dager :rolleyes:
Håper jordmortime går greit ja
 
Hadde det helt likt som det første svangerskapet. Kasta opp hver dag helt til ungen ble født. Det eneste positive var å kjenne sparkene, men ellers hata jeg hver eneste dag. Følte meg rett og slett snytt for et svangerskap, da alle andre var så lykkelige og glade. Og hvis man hele tiden går rundt med plager er det så og si umulig å tvinge frem en lykkefølelse. Så skjønner deg godt ❤️
Denne gangen er heldigvis alt mye bedre, men jeg har ikke dårlig samvittighet for å si høyt at forrige gang var et helvete. For det kan det faktisk være!

Huff, hvordan klarte du å motivere deg til en ny runde?
Men er godt å høre at du har det bedre denne omgangen (:
 
Jeg har kjent en del på at forholdet mitt med mannen min har endret seg. Her om dagen gråt jeg og sa at jeg føler graviditeten tærer på forholdet vårt og at jeg noen ganger tenker, burde vi gjort dette her? Og jeg får sååå dårlig samvittighet ovenfor babyen når jeg sier sånn! Men etter vi snakket om det så føles forholdet bedre :Heartred Jeg er veldig dårlig og har mye vondt også, men det takler jeg ganske greit. Gjort det en gang før så jeg vet at det blir bra til slutt. Værre for meg når jeg føler forholdet er hardt.

Huff, det kan ikke være en koselig følelse å sitte med... kjente på den selv i begynnelse men føler vi har kommet nærmere etter all omsorgen han har vist meg over lengre tid.
Håper dere får et sterkere forhold ut av dette! :Heartred
 
Back
Topp