til å begynne på jobb igjen. Har vært 100 % sykemeldt siden nyttår pga hyperemesis, og har sykemelding ut neste uke. Har blitt noe bedre de siste par ukene, men er langt fra god. Har en kontorjobb, men me stort arbeidspress/krav til effektivitet. Jeg blir mer kvalm av selv ørlite stress, og kvier meg derfor til å begynne igjen. De siste ukene har jeg kjent på et press til å begynne å jobbe både fra arbeidsgiver og fastlegen. Jeg tror ikke det er meningen fra deres side. Legen spør bare «Tror du at du kan jobbe litt»? og sjefen «Når ser du for deg at du er tilbake»? Jeg er redd for å bli dårligere av å jobbe, og er ganske sikker på at det blir jeg også. Jeg ligger store deler av dagen, men har den siste uken hatt nok energi til å gå på en kino, og spise ute med mannen min. Men det er jo noe helt annet enn å jobbe...for når er en egentlig i god nok form til å jobbe?
Føler meg presset..
- Trådstarter Rog90
- Opprettet
Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Føler et visst press fra arbeidsgiver som stadig spør når jeg tror jeg kan begynne på jobb. Jeg jobber også i en kontorjobb, men det er mye arbeidspress på jobb og i tillegg har jeg 4 mils kjørevei. Jeg har slitt med kvalme og svimmelhet etter nyttår. Har sykemeldt i 100% i tre uker. Forrige uke jobbet jeg 40% med hjemmekontor, siden deler av min jobb kan gjøres via hjemmekontor. Denne uka og neste har jeg fått 40% sykemelding, og skal dra en dag fysisk på jobb hver uke og ha 7,5 timer hjemmekontor. På torsdag var jeg på jobb hele dagen, og var veldig sliten da jeg kom hjem. Tror jeg presset meg alt for mye, for i går var jeg så svimmel at jeg lå i senga til kl var 12
Det er jo helt umulig å si når jeg kan komme 100% på jobb igjen. Tenkte at jeg etter hvert kunne prøve med 60% slik at jeg får en hviledag mellom arbeidsdagene. Når jeg er klar for det, er det bare meg selv som kan kjenne og ikke hverken arbeidsgiver eller fastlege. Tror man må være bestemt og lytte til kroppen! Det er jo ikke akkurat sånn at man er gravid halve arbeidslivet, så da får de takle at det er perioder der man ikke er like tilstede som normalt.Det der er veldig vanskelig. Hvis du føler veldig på "presset" så kan du prøve å gå tilbake i gradert sykemelding å komme gradvis tilbake? Da har du i hvertfall prøvd om det ikke går. Veldig vanskelig dette med graviditet og sykemelding, man får alltid høre at graviditet ikke en sykdom osv.. Jeg selv har en sinnsykt krevende jobb, jobber på en akutt avdeling på sykehus, der er det sykt høyt tempo og vi får ofte ikke tid til å sitte/spise i løpet av 8timers vakten. Jeg har konstant puls mellom 100 og 140 for tiden på jobb, noen runder med kraftig uvi, i tillegg til kronisk sykdom og rygg problematikk, og jeg får ikke sykemelding.. Så den kjenner jeg litt på, hvor går liksom grensen mellom at man er frisk nok til å jobbe, og når man er er syk nok til å bli sykemeldt?
Jeg vet at det er uaktuelt for meg å jobbe så mye. Kan til nøds klare å jobbe 20 %, fordelt over to halve dager med en dag å komme meg på i mellom. Men hvor mye får jeg gjort på den tiden er et annet spørsmål...Jeg har nok med å konsentrere meg med å holde maten der den skal være, spørs om jeg har konsentrasjon til noe annet,og angsten for å ikke rekke toalettet som er ca 100 meter fra min arbeidsplass. Jeg er også veldig trett og har ikke stått opp før 11 en eneste dag siden jeg ble sykemeldt. Blir helt utslitt av å gå opp 13 trappetrinn, og er i generelt dårlig form. Men det er ikke så lett for omgivelsene å se hvordan jeg har det, er vell der problemet ligger.Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Føler et visst press fra arbeidsgiver som stadig spør når jeg tror jeg kan begynne på jobb. Jeg jobber også i en kontorjobb, men det er mye arbeidspress på jobb og i tillegg har jeg 4 mils kjørevei. Jeg har slitt med kvalme og svimmelhet etter nyttår. Har sykemeldt i 100% i tre uker. Forrige uke jobbet jeg 40% med hjemmekontor, siden deler av min jobb kan gjøres via hjemmekontor. Denne uka og neste har jeg fått 40% sykemelding, og skal dra en dag fysisk på jobb hver uke og ha 7,5 timer hjemmekontor. På torsdag var jeg på jobb hele dagen, og var veldig sliten da jeg kom hjem. Tror jeg presset meg alt for mye, for i går var jeg så svimmel at jeg lå i senga til kl var 12
Ja, det er vanskelig. Spesielt når det ikke er noe som kan måles eller ses fysisk. En hadde jo aldri vurdert å gått på jobb om en kaster opp av andre grunner enn graviditet, så jeg synes jo at det er litt underlig at det skal bagatelliseres sånn fordi det er pga graviditet. Det er hvertfall min oppfatning. Det er veldig lett å føle seg mistenkeliggjort, at en bare sier en er kvalm for å slippe å jobbe, eller bare er litt kvalm. Jeg har bedt om et par ukers ferie i april, før jeg ble dårlig. Hadde planer om en siste alenetur med mannen, men når til og med en tur til Gran Canaria byr meg i mot, er jeg ikke mye frisk. Jeg elsker å reise, se nye steder. Nå vil jeg helst ikke bevege meg utenfor huset.
uff stakker deg,håper du er bedre i april og klarer å få reist med mannen din. Helt ening med deg, veldig rart at det bagatelliseres. jeg føler at det er de som har vært så heldig å slippe plager under graviditeten som "ødelegger" for de som har store plager.. Jeg har hørt så mange ganger fra den eldre garden på jobb når folk har vært sykemeldt når de er gravid at " herlighet hva er det med denne generasjonens kvinner, sykemelder seg i hytt og pine når de er gravid, jeg klarte nå å jobbe fram til fødselen så jeg skjønner ikke denne hyoerkonder/latskap trenden " Det er skikkelig frekt, men en veldig vanlig holdning hos mange desverre.
Ja, sånn er det vell med det meste som er veldig individuelt om det er en fødsel eller en undersøkelse. Alltid noen som er heldigere enn andre, og som bruker det til å heve seg over andre mindre heldige. Har fått hørt litt av hvert til nå, og det hjelper ikke akkurat på presset. Og alle maser konstant, om hvordan formen er nå, og hva med nå...Nei, jeg får bare heve meg over det, og tenke på meg selv, så om jeg er heldig kan jeg bli god nok til å reise i april
Om jeg ikke blir bedre i løpet av neste uke får jeg bare være ærlig med legen å si at jeg ikke er god nok til å jobbe, men at jeg føler meg presset.
FruSolar
Glad i forumet
Prat med legen din, sett ord på hvordan du føler deg og ikke minst på hvordan du føler det er/blir på jobb.
De som er friske nok og de som har arbeid som kan tilrettelegges er privilegert! De som slapp unna å være dårlige i både ett og to og fler svangerskap hadde så innmari flaks ar de aner det ikke selv en gang! Var kanskje litt mer tabu å prate om sykdom og "vondter" før også og kan være derfor at man kanskje ikke hørte så mye om dårlige gravide...
Masse lykke til i alle fall
De som er friske nok og de som har arbeid som kan tilrettelegges er privilegert! De som slapp unna å være dårlige i både ett og to og fler svangerskap hadde så innmari flaks ar de aner det ikke selv en gang! Var kanskje litt mer tabu å prate om sykdom og "vondter" før også og kan være derfor at man kanskje ikke hørte så mye om dårlige gravide...
Masse lykke til i alle fall
utrolig irriterende når folk maser og maser! Regner med legen din vil skjønne deg hvis du sier hvordan du har det. Masse lykke tilJa, sånn er det vell med det meste som er veldig individuelt om det er en fødsel eller en undersøkelse. Alltid noen som er heldigere enn andre, og som bruker det til å heve seg over andre mindre heldige. Har fått hørt litt av hvert til nå, og det hjelper ikke akkurat på presset. Og alle maser konstant, om hvordan formen er nå, og hva med nå...Nei, jeg får bare heve meg over det, og tenke på meg selv, så om jeg er heldig kan jeg bli god nok til å reise i april
Jeg har inntrykk av at leger ønsker at man skal prøve å gå på jobb og se hvordan det går. Hvis du går på jobb som vanlig en morgen så kan du jo se hvordan det går. Går det ikke så går det ikke og da drar du hjem og ringer legen dagen etter og forteller om erfaringen og at det ikke gikk bra. Det kan jo hjelpe på kvalmen og trettheten å komme seg ut av huset, møte folk og gjøre noe annet
Ja, bare dumt å gi arbeidsgiver falske forhåpninger også, når jeg med 95 % sikkerhet vet at det ikke kommer til fungere. Jeg merker det hjelper å få tankene over på noe annet, har derfor spilt en del brettspill med mannen min i det siste, forskjellen er at her er jeg hjemme og kan slappe av. På jobb bør en være litt oppegående, og det krever en del bare det å gå på jobb å «holde maska».
Skjønner godt forskjellen på å være hjemme vs jobb. Selvom man kan klare ting hjemme betyr jo ikke det at man klarer det samme på jobb. Hjemme kan man hvile når man trenger det, og bruke energi når den er der. Man kan ha 4 dårlige dager, og føle seg litt bedre 5. dagen så man orker en tur i butikken. Det fungerer jo ikke når man skal på jobb de 4 dårlige dagene også, selvom det kunne gått greit den 5. dagen liksom...