Er det andre her enn meg som føler seg helt invadert etter de fikk barn? Jeg hadde aldri forestille meg hvilket trekkplaster en baby er på Gud og hvermansen! Siden jeg fødte for fire uker siden har ikke telefonen stått stille og alle mulige folk skal komme på besøk støtt. Og når de har vært på besøk en runde, så skal de gjerne ta seg enda en runde, for da er fet visst gått så lenge siden de så baby sist. Jeg kan ikke få sagt hvor lei jeg er av alt maset. Jeg skjønner at folk mener godt og at de bare bryr seg om oss. Men jeg føler at hele livet mitt er invadert og at jeg bare driver og pleaser folk og deres baby-abstinenser. Jeg savner mitt gamle liv hvor folk lot meg være i fred med mitt og var normalt interessert i å treffes innen normal hyppighet. Jeg holder på å bli gal av hele greia. Jeg syne det er så ille at jeg godt kunne tenkt meg et års pause fra folk nå etter alt dette. BAH! Er det andre som har det på samme måten og som begynner p bli lei?
Føler meg invadert!
- Trådstarter Juni16
- Opprettet
Følte det på akkurat samme måte sist, håper det ikke blir det samme her igjen..
Men rekner vel egentlig med at det blir det
Og folk du ikke har snakket med på årevis skal plutselig være sååå gode venner og vil på besøk, hva med alle de årene uten et pip, nei det er liksom glemt bare fordi folk er nysjerrige!!!
Men rekner vel egentlig med at det blir det
Og folk du ikke har snakket med på årevis skal plutselig være sååå gode venner og vil på besøk, hva med alle de årene uten et pip, nei det er liksom glemt bare fordi folk er nysjerrige!!!
Kjenner meg sånn igjen i det du skriver fra da jeg fikk storesøster. Ble helt utslitt av alt besøket og de stadige telefonsamtalene. Denne gangen har vi tatt 100% styringen og tatt i mot mye mindre besøk. Har pent forklart at vi ønsker fred og ro, og det må de bare respektere. Det er jo først og fremst du og babyen som skal lære hverandre å kjenne disse første ukene, og det kan være vanskelig dersom det stadig er folk på besøk og "stjeler" babytid. Synes du skal gi beskjed om at dere ønsker å være litt i fred. Kanskje noen blir sure, men det har de absolutt ingen grunn til.
Er det sånn at det vil roe seg? Evt, når roet det seg hos deg? Blir det normalt igjen? Jeg håper virkelig det, ellers får jeg sammenbrudd og blir mannevond! Nesten så jeg begynner å mislike folk her... :/Følte det på akkurat samme måte sist, håper det ikke blir det samme her igjen..
Men rekner vel egentlig med at det blir det
Her roet det vel seg etter noen mnd 2-3..
Å da var jeg så møkklei folk at jeg nesten muret meg inne å ville omtrent ikke gå noen plass eller ha besøk,
Nå har vi sjeldent besøk, mn rekner med nå når babyen kommer er vi plutselig veldig kjekke å besøke igjen og, alle skal komme!
Er så himmla irriterende at folk som ikke er nær familie kan holde seg 1 mnd lr noe før de kommer å renner ned dørene..
Greit nok noen liker masse besøk og vil så gjerne vise fram babyen til alle, men sann er ikke jeg, jeg trenger litt fred og ro i begynnelsen.
Å da var jeg så møkklei folk at jeg nesten muret meg inne å ville omtrent ikke gå noen plass eller ha besøk,
Nå har vi sjeldent besøk, mn rekner med nå når babyen kommer er vi plutselig veldig kjekke å besøke igjen og, alle skal komme!
Er så himmla irriterende at folk som ikke er nær familie kan holde seg 1 mnd lr noe før de kommer å renner ned dørene..
Greit nok noen liker masse besøk og vil så gjerne vise fram babyen til alle, men sann er ikke jeg, jeg trenger litt fred og ro i begynnelsen.
Å gudbedre. Jeg kjenner jeg blir deprimert av tanken på 2-3 mnd med denne voldsommeinteressen. Farbare lyst å mure meg inne selv. Hva er det med babyer som gjør at alle skal bli så innmari i interesserte?! Det er min baby liksom, men virker mer som om alle føler de har en eierandel egentlig. Æsj! Jeg håper folk blir skikkelig lei av oss fort.
Ja var vel det som skjedde etter hvert, ville bare være alene.
Jeg blir aldri sann når noen jeg kjenner får en baby, jeg besøkte ikke venninnen min før babyen hennes var ca 1 mnd for jeg reknet med hun var ned pøset av besøk og det var før jeg selv fikk unge og visste hvordan det var.. Så synest
det er rart at ikke flere skjønner at det går and å vente!
Du får prøve å si i fra at dere trenger litt tid alene..
Jeg har bestemt meg for at denne gangen orker jeg ikke det kjøret som var sist, å folk får vente!
Er bare jeg som ikke er så særlig flink å si i fra, men denne gangen må jeg bare.
Har en på 1,5 år her som skal venne seg til en liten baby også å det er ikke så enkelt når huset er fullt av folk hele tiden.
her har det nesten væt motsatt, hatt lite besøk disse 2 ukene siden hun kom. ikke for at folk ikke vil komme, men alle tror vi har mye besøk og styr og alle er redd for å forstyrre hehe
men pappa var her de første dagene, svigermor er her nå og mamma og tante kommer i overkant mye hehe de mener det godt og vil bare hjelpe, men det blir egentlig litt mye...
men pappa var her de første dagene, svigermor er her nå og mamma og tante kommer i overkant mye hehe de mener det godt og vil bare hjelpe, men det blir egentlig litt mye...
Prøvde på det for en ukes tid siden. Hintet litt til folk også om at jeg var sliten pga mye besøk og slikt. Men det gjør bare at folk sitter på gjerdet og venter, og sender mld med jevne mellomrom om at de ikke vil mase men lurer på hvordan det går og at det er lenge siden sist og slikt. Så presset fra dem er der konstant. I tillegg er det vanskelig å si nei når alle bare skal bittelitt. En liten svipptur, blir ikke lenge, osv osv. Alle tror de er de eneste. Det er no drit altså
Skulle ønske folk var redd for å forstyrre oss også
i laaaang tid! Hoho! Blir mye familie her også. Blir i overkant selv om det er familie ja. Folk er virkelig besatt av baby. De går ut av sitt gode skinn...
Innom å sniker litt fra april13 
det der erslitsomt. Men det er du som må styre hva du orker. og hvis det er en trøst blir det ikke sånn med nestemann hvertfall blei det ikke sånn her. Med første fikk vi fødselspresanger av alle tenkelige vi kjente til. Men lillebror. Kan eg telle på to hender men heller det enn å bli rent ned hele dagene
det der erslitsomt. Men det er du som må styre hva du orker. og hvis det er en trøst blir det ikke sånn med nestemann hvertfall blei det ikke sånn her. Med første fikk vi fødselspresanger av alle tenkelige vi kjente til. Men lillebror. Kan eg telle på to hender men heller det enn å bli rent ned hele dagene 
Freja78
Elsker forumet
Her er det stikk motsatt. Da vi var på sykehuset så sa alle at vi måtte komme hjem snart, de ville så gjerne komme på besøk, hilse på babyen og oss. Har ikke fått så mye som en telefon, sms eller noe siden vi kom hjem for tre uker siden. Ingen besøk, ingenting. Er kjempeskuffa og lei meg over det.