føler meg ikke klar
- Trådstarter Jippi
- Opprettet
Jeg føler meg klar for å møte han, men er også litt redd for hva jeg har i vente- både fødsel og tida etterpå. Gleder meg mest (ikke til fødselen da :P), men er også rart og skummelt å tenke på at nå er det ingen vei tilbake, nå blir det en ny sjef i huset. Livet til meg og mannen min vil forandre seg helt fullstendig, fra å kunne gjøre ca. hva vi ville til å nå måtte planlegge mer, bli flinkere på rutiner osv.
Fødsel tenker jeg litt på, men aner ikke hvor vondt det egentlig kommer til å gjøre. Prøver å ikke tenke så masse på det, for er bare dumt å gå rundt å bekymre seg og grue seg til det. Det er noe vi (dessverre?) må gjennom for å endelig få møte de små magetrollene vi har bært på å flere måneder.
Fødsel tenker jeg litt på, men aner ikke hvor vondt det egentlig kommer til å gjøre. Prøver å ikke tenke så masse på det, for er bare dumt å gå rundt å bekymre seg og grue seg til det. Det er noe vi (dessverre?) må gjennom for å endelig få møte de små magetrollene vi har bært på å flere måneder.
Klatten
Forumet er livet
Samme her!!!
Er overhodet ikke klar! Forrige graviditet "bodde" jeg på BV og dyrket graviditeten og magen på en helt annen måte enn nå - den gang ble jeg faktisk klar til å føde i løpet av de siste ukene, selv med stooor redsel for selve fødselen... Denne gangen har jeg ikke hatt samme fokus i det hele tatt, og jeg har ikke fått forberede meg mentalt på samme måte. Det har nok mye å gjøre med en liten en på 2,5 år tenker jeg, i tillegg til at jeg har vært i bedre form og dermed i (delvis) arbeid helt til nå.
Vi får satse på at de siste ukene blir såpass tunge at hodet og kroppen stiller seg inn på "Kanal Fødsel"!!
Er overhodet ikke klar! Forrige graviditet "bodde" jeg på BV og dyrket graviditeten og magen på en helt annen måte enn nå - den gang ble jeg faktisk klar til å føde i løpet av de siste ukene, selv med stooor redsel for selve fødselen... Denne gangen har jeg ikke hatt samme fokus i det hele tatt, og jeg har ikke fått forberede meg mentalt på samme måte. Det har nok mye å gjøre med en liten en på 2,5 år tenker jeg, i tillegg til at jeg har vært i bedre form og dermed i (delvis) arbeid helt til nå.
Vi får satse på at de siste ukene blir såpass tunge at hodet og kroppen stiller seg inn på "Kanal Fødsel"!!
Henriettemamma09+12
Elsker forumet
Eg er heldigvis veldig klar :) ser fram til fødselen virkelg starter for da vet eg at eg snart får treffe vesla:)
Mi ( nr 2 på vei)
Glad i forumet
Er dere virkelig ikke lei???
Jeg er sååååååååååå klar, skulle gjerne hatt ho her nå, er så lei av denne tunge kroppen, lite energi, alt igrunn bare er et ork og tungt...
Jeg er sååååååååååå klar, skulle gjerne hatt ho her nå, er så lei av denne tunge kroppen, lite energi, alt igrunn bare er et ork og tungt...
Er dere virkelig ikke lei???Mi ( nr 2 på vei) skrev:
Jeg er sååååååååååå klar, skulle gjerne hatt ho her nå, er så lei av denne tunge kroppen, lite energi, alt igrunn bare er et ork og tungt...
Samme her!!! Føler jeg ikke får til noenting om dagen!
Må jo si at jeg ikke akkurat gleder meg til å ha det vondt under fødselen, men samtidig så er det jo sånn det er, og sånn det alltid har vært, og vi kommer oss gjennom det:) Jeg ser veldig frem til jeg er ferdig og kan hilse på lillemann! Det holder meg nok oppe! Pluss at jeg gleder meg veldig til å få tilbake kroppen min så jeg kan få gjort noe nytte for meg!!
Kan man ikke si noe sånt som at det er både fordeler og ulemper ved det meste ;)
Er ikke så klar jeg heller.
Forrige gang sluttet jeg å jobbe i uke 29 pga bekkenløsningen, og lillemann ble født i uke 41+5. Det var laaaaange uker, hvor jeg venta og venta og gravde meg helt ned i graviditeten.
Nå er det helt annerledes. Var i jobb frem til permisjonen startet, jeg har en 3-åring fra før som er så aktiv som en treåring skal være, og vi har kjøpt hus som vi SKAL rekke å flytte inn i før lillesøster ankommer verden.
Mentalt er dette svangerskapet mye bedre. Det å være aktiv og fylle dagene gir veldig mening, ihvertfall for meg. Har jo hatt bekkenløsning fra jeg var 4 mnd på vei, men jeg har allikevel greid å fungere.
Men klar for å føde?
Not so much.
Forrige gang sluttet jeg å jobbe i uke 29 pga bekkenløsningen, og lillemann ble født i uke 41+5. Det var laaaaange uker, hvor jeg venta og venta og gravde meg helt ned i graviditeten.
Nå er det helt annerledes. Var i jobb frem til permisjonen startet, jeg har en 3-åring fra før som er så aktiv som en treåring skal være, og vi har kjøpt hus som vi SKAL rekke å flytte inn i før lillesøster ankommer verden.
Mentalt er dette svangerskapet mye bedre. Det å være aktiv og fylle dagene gir veldig mening, ihvertfall for meg. Har jo hatt bekkenløsning fra jeg var 4 mnd på vei, men jeg har allikevel greid å fungere.
Men klar for å føde?
Not so much.