Føler meg ikke klar for søsken..

[*Butterfly*]

Her venter vi nr 2, unner mini søsken.. Men utenom det synes vi det er utrolig deilig med bare 1... Kjenner det er trist at jeg nå begynner å bli dårlig og "mister" siste tiden med bare 1 barn Andre som føler det likt? Hvordan var det når nr 2 kom, føler dere baby stjal tiden fra dere?

 

[Cassy90]

Her venter vi nr 2, unner mini søsken.. Men utenom det synes vi det er utrolig deilig med bare 1... Kjenner det er trist at jeg nå begynner å bli dårlig og "mister" siste tiden med bare 1 barn Andre som føler det likt? Hvordan var det når nr 2 kom, føler dere baby stjal tiden fra dere?

Fikk nummer en bare noen mnd etter deg (oktober 18) og jeg har tenkt mye på dette. Jeg føler meg på en side dum - fordi «alle andre» får det jo til... Samtidig verdsetter jeg sånn den tiden jeg får alene nå som barnefar tar snuppa... eller på kvelden når snuppa sover. I tillegg gruer jeg meg til å gå glipp av hennes bragder fordi jeg må passe på minsten.... Jeg er redd hun skal føle på at mamma er «borte» og at pappa er der mye mer... :/

 

[Hmsbaby]

Jeg kjenner litt på det samme nå når jeg faktisk er gravid. Før vi begynte å prøve så jeg mer av de positive tingene ved å ha 2 barn, men siden jeg har vært så veldig dårlig de siste ukene har jeg kjent mye på at jeg da ikke klarer å være der for 2 åringen som før. Så innimellom har jeg kjent litt på at jeg angrer litt på en måte....
Kjipe følelser men jeg vet også innerst inne at jeg vil dette selvom småbarnslivet er veldig tøft

 

[*Butterfly*]

Fikk nummer en bare noen mnd etter deg (oktober 18) og jeg har tenkt mye på dette. Jeg føler meg på en side dum - fordi «alle andre» får det jo til... Samtidig verdsetter jeg sånn den tiden jeg får alene nå som barnefar tar snuppa... eller på kvelden når snuppa sover. I tillegg gruer jeg meg til å gå glipp av hennes bragder fordi jeg må passe på minsten.... Jeg er redd hun skal føle på at mamma er «borte» og at pappa er der mye mer... :/

Ja det er jo det, alle andre gjør det og fikser det... Jeg er så vant til å vie all min tid til minsten, og elsker det Kjenner på stor frykt for å denne gangen bli skikkelig dårlig å gå glipp av så mange måneder For deretter å komme tilbake med en baby konstant på meg.. Prøver å minne meg selv på at det bare er noen måneder av resten av livet, og at han får mye glede av søsken resten av livet... men de vokser så fort Ikke lett.

 

[*Butterfly*]

Jeg kjenner litt på det samme nå når jeg faktisk er gravid. Før vi begynte å prøve så jeg mer av de positive tingene ved å ha 2 barn, men siden jeg har vært så veldig dårlig de siste ukene har jeg kjent mye på at jeg da ikke klarer å være der for 2 åringen som før. Så innimellom har jeg kjent litt på at jeg angrer litt på en måte....
Kjipe følelser men jeg vet også innerst inne at jeg vil dette selvom småbarnslivet er veldig tøft

Kjenner på den samme følelsen av at det plutselig slo meg, tenk alt den tiden med den viktigste i livet jeg mister nå, av å ligge dårlig med lite energi og kvalme. Har dårlig samvittighet, og jeg har bare vært dårlig i 2 dager nå Føler jeg kommer til å gå glipp av både det 2 og 3 året til første pga baby....

 

[Cassy90]

Ja det er jo det, alle andre gjør det og fikser det... Jeg er så vant til å vie all min tid til minsten, og elsker det Kjenner på stor frykt for å denne gangen bli skikkelig dårlig å gå glipp av så mange måneder For deretter å komme tilbake med en baby konstant på meg.. Prøver å minne meg selv på at det bare er noen måneder av resten av livet, og at han får mye glede av søsken resten av livet... men de vokser så fort Ikke lett.

Du vet ikke hvor heldig du er.. jeg mistet gleden fra start fordi jeg gikk rundt med en barseldepresjon jeg ikke skjønte hva var før veldig sent. Når jeg først kom ut av alt tankespinnet hadde jeg gått nær et år hvor jeg ubevisst ikke har hverken kost meg eller kjent på glede rundt det å ha barn :/ føler på mange måter jeg skylder henne «alt jeg har å gi» nå som jeg har reflektert over det - og jeg føler aldri jeg strekker helt til. Det er veldig slitsomt, så ofte føler jeg på et jag rundt det å ha barn... Samtidig som jeg gleder meg til å få kjenne på litt av gleden ved å ha baby, om alt dette går bra. Denne gangen skal jeg kreve å følges nøyere opp med psykolog....

Når det er sagt så får jeg litt flashbacks til feelingen av å få nummer 1 og overhode ikke vite hva det vil si å ha et barn i hverdagen. Tenker at det sikkert faller en naturlig på en eller annen finurlig måte, selv om jeg også tenker mye på den tøffe første tiden med to småbarn i hus.

 

[Hulder]

Jeg kjenner litt på det samme nå når jeg faktisk er gravid. Før vi begynte å prøve så jeg mer av de positive tingene ved å ha 2 barn, men siden jeg har vært så veldig dårlig de siste ukene har jeg kjent mye på at jeg da ikke klarer å være der for 2 åringen som før. Så innimellom har jeg kjent litt på at jeg angrer litt på en måte....
Kjipe følelser men jeg vet også innerst inne at jeg vil dette selvom småbarnslivet er veldig tøft

This

 

[*Butterfly*]

Du vet ikke hvor heldig du er.. jeg mistet gleden fra start fordi jeg gikk rundt med en barseldepresjon jeg ikke skjønte hva var før veldig sent. Når jeg først kom ut av alt tankespinnet hadde jeg gått nær et år hvor jeg ubevisst ikke har hverken kost meg eller kjent på glede rundt det å ha barn :/ føler på mange måter jeg skylder henne «alt jeg har å gi» nå som jeg har reflektert over det - og jeg føler aldri jeg strekker helt til. Det er veldig slitsomt, så ofte føler jeg på et jag rundt det å ha barn... Samtidig som jeg gleder meg til å få kjenne på litt av gleden ved å ha baby, om alt dette går bra. Denne gangen skal jeg kreve å følges nøyere opp med psykolog....

Når det er sagt så får jeg litt flashbacks til feelingen av å få nummer 1 og overhode ikke vite hva det vil si å ha et barn i hverdagen. Tenker at det sikkert faller en naturlig på en eller annen finurlig måte, selv om jeg også tenker mye på den tøffe første tiden med to småbarn i hus.

Uff, det hørtes veldig tøft ut.. Er veldig takknemlig for å slippe tunge tanker, og jeg nøyt tiden jeg hadde i permisjon. Håper du slipper unna med slike ting neste gang, men gjerne enklere denne gangen når du er mer bevisst på det? Veldig bra du tørr å be om hjelp tidlig! Unner ingen å "gå glipp" av den første koselige tiden.

Heldigvis husker ikke barn noe fra de er så små, og om så var så er det snakk om en kort periode som fort blir glemt håper jeg... Lykke til

 

[Marianne_RS]

Jeg tror det er viktig at dere også husker på hvilken enorm gave dere gir barn nummer 1. De første gangene min eldste holdt lillebror i armene, trodde jeg hjertet mitt skulle eksplodere! Du gir barn nummer 1 en venn for livet, og selv om det kommer vanskelige situasjoner, både med baby, men også senere, vil de to alltid ha hverandre.

Da nummer 2 kom her, ga jeg ham all oppmerksomhet mens eldste var i bhg, og når pappaen kom hjem, tok han ofte babyen, så jeg kunne hente eldste i bhg, og vi fikk tid bare oss to. Ofte ville eldste forte seg hjem, fordi hun gledet seg til å se babyen

 

[*Butterfly*]

Jeg tror det er viktig at dere også husker på hvilken enorm gave dere gir barn nummer 1. De første gangene min eldste holdt lillebror i armene, trodde jeg hjertet mitt skulle eksplodere! Du gir barn nummer 1 en venn for livet, og selv om det kommer vanskelige situasjoner, både med baby, men også senere, vil de to alltid ha hverandre.

Da nummer 2 kom her, ga jeg ham all oppmerksomhet mens eldste var i bhg, og når pappaen kom hjem, tok han ofte babyen, så jeg kunne hente eldste i bhg, og vi fikk tid bare oss to. Ofte ville eldste forte seg hjem, fordi hun gledet seg til å se babyen

Takk Betryggende å høre

 

[Tulipan:)]

Jeg tror det er viktig at dere også husker på hvilken enorm gave dere gir barn nummer 1. De første gangene min eldste holdt lillebror i armene, trodde jeg hjertet mitt skulle eksplodere! Du gir barn nummer 1 en venn for livet, og selv om det kommer vanskelige situasjoner, både med baby, men også senere, vil de to alltid ha hverandre.

Da nummer 2 kom her, ga jeg ham all oppmerksomhet mens eldste var i bhg, og når pappaen kom hjem, tok han ofte babyen, så jeg kunne hente eldste i bhg, og vi fikk tid bare oss to. Ofte ville eldste forte seg hjem, fordi hun gledet seg til å se babyen

Åh, nå fikk jeg tårer i øyene! Jeg har selv 4 søsken og er evig takknemlig for dem! Det er sant som du skriver at man har venner for livet.
Jeg var bekymra for hvordan min eldste skulle reagere når vi fikk nr 2, han hadde da vært alenebarn i 12 år. Jeg gråt og var redd for at han skulle føle seg tilsidesatt osv. Men, det har gått over all forventning. Han uttrykker hver dag en enorm takknemlighet for lillebroren sin, og til tross for aldersforskjellen er de bestisser!

 

[Lykkeligmamma2019&2021]

Jeg og kjenner litt på det samme. Har alltid tenkt at jeg vil ha to barn, to tette barn som kan ha gleden av hverandre Samtidig blir jeg litt stresset av å tenke på at jeg vil alene ha ansvar for to små, med 1 år og 7 måneders mellomrom, mens mannen er på jobb 2 uker i Nordsjøen. Noen andre med en mann som er vekke i perioder?

 

[Marianne_RS]

Jeg og kjenner litt på det samme. Har alltid tenkt at jeg vil ha to barn, to tette barn som kan ha gleden av hverandre Samtidig blir jeg litt stresset av å tenke på at jeg vil alene ha ansvar for to små, med 1 år og 7 måneders mellomrom, mens mannen er på jobb 2 uker i Nordsjøen. Noen andre med en mann som er vekke i perioder?

Mannen min var mye borte mens de to første var små. Det var slitsomt, det skal jeg innrømme, men vi fikk etterhvert gode rutiner og jeg synes eldste responderte veldig bra på at vi gjorde alt likt hver dag. Prøvde å slappe av så godt som mulig mens eldste var i bhg, og å forbedre så godt som mulig til hun kom hjem. F.eks. Gjorde klar middag, la frem pysj osv. slik at ting var så enkelt som mulig på ettermiddagen.

Av og til lot jeg eldste bli litt lengre i bhg, og hadde dårlig samvittighet for det, men hvis babyen plutselig sov ekstra lenge, trengte jeg rett og slett tiden. Hun trivdes heldigvis godt

 

[Lykkeligmamma2019&2021]

Mannen min var mye borte mens de to første var små. Det var slitsomt, det skal jeg innrømme, men vi fikk etterhvert gode rutiner og jeg synes eldste responderte veldig bra på at vi gjorde alt likt hver dag. Prøvde å slappe av så godt som mulig mens eldste var i bhg, og å forbedre så godt som mulig til hun kom hjem. F.eks. Gjorde klar middag, la frem pysj osv. slik at ting var så enkelt som mulig på ettermiddagen.

Av og til lot jeg eldste bli litt lengre i bhg, og hadde dårlig samvittighet for det, men hvis babyen plutselig sov ekstra lenge, trengte jeg rett og slett tiden. Hun trivdes heldigvis godt

Det høres ut som du fikset det på en god måte Det blir viktig å innarbeide gode rutiner for storesøster, men hun er gjerne for liten til å forstå? Hvor stor aldersforskjell var det mellom dine?

 

[Mams32]

Det går nok bedre enn dere tror
‘Mitt første barn ble tre år få dager etter hun vart storesøster, det gikk utrolig bra! Når du har en er det nytt, og ting tar tid, både å lære å bli kjent med babyen Og rutiner, men også med morsrollen. Når nr to kommer er du automatisk tryggere, mer erfaren og (tro det eller ei) så blir hjerte dobbelt så stort Det må nødvendigvis ikke bli så mye mindre tid til eldste, mye kan gjøres sammen. Jeg opplevde at treåringen var en stolt søster fra start av, var ikke noe sjalusi av det jeg kan huske der. Ofte lekte hun fint selv, men vi var også mye med andre med unger rundt samme alder. Jeg fikk nr 3 rett over året etter, da ble jeg også alenemor. Hadde 1 åringen i bhg 50% når baby kom, gikk ganske bra det også.
Noen dager er vi trøtte og slitne, andre dager mer energi. Men barn krever ikke et supert ryddig og rent hus hele tiden, heller ikke alltid middag laget i 3-4 panner! Om en fordeler kreftene der det trengs, tåler litt rot innimellom og en enkel 5-10min middag, så går det fint! Og Det er Lov å be om hjelp. Det er ikke nederlag om barnet må til besteforeldre «nå igjen» eller andre i omkretsen deres. De liker det og har godt av det
Det viktigste er ROS !! Såå flink du er! Så heldig lillebror er som har en så flink storebror som deg! Oi, klarer du å kle på deg sjøl? Det klarer ikke lillesøster! Ungene elsker å være flinke, og de er kjempe flinke til masse som ikke småsøsken klarer

 

[Marianne_RS]

Det høres ut som du fikset det på en god måte Det blir viktig å innarbeide gode rutiner for storesøster, men hun er gjerne for liten til å forstå? Hvor stor aldersforskjell var det mellom dine?

Det er to år mellom mine, og forstå gjør de på ingen måte. Men, rutiner forstår de veldig godt! Det gjør ting trygt, spesielt for de minste