Jeg føler at typen ikke forstår hvordan jeg har det for tiden, å vi krangler om alt mulig rart. vi har aldri krangla før nå. jeg vil rope ut til verden om babyen min, men han haler ut tiden ved å ikke fortelle det til de voksne barna sine, for ho ene er deprimert vistnok å nyheten om babyen min kan sikkert gjøre det verre. Hadde besøk av sønnen hans på 15 år i dag, å vi ser han kunn 1 dag pr mnd. så jeg ville at han skulle få vite om det siden jeg er 11 uker på mandag. men han bruker datra på 27 år som unnskyldning for at de andre ungene ikke skal vite om det. å da blir jeg trist. å sint tydeligvis. han på 15 skjønner jo at noe foregår pga små krangelen vi hadde før han sku hjem. hormonene klarer jeg vist ikke å skjule uansett hvem som er rundt meg 
føler ikke at typen gleder seg ang babyen vår i heletatt! når jeg prøver å prate med han ang babyen og framtiden så får man ikke noen mer fornuftige svar en ja og nei og mhm! er sykt irriterende! jeg gleder meg masse og dagdrømmer om alt jeg skal kjøpe inn og fødsel og alt som har med babyen å gjøre. føler at typen bare har tona meg helt ut. jeg snakker og han følger aldri med. er så frustrert at jeg bare har lyst til å ligge å grine.
jeg kjenner jo babyen, strekker og stikker i nedre del av magen og ser at det er en liten kul der. gjør vondt å nyse, hoste og le for tiden! men blir vel vant til det ellers
ellers så skal jeg bygge rede mitt, og fikk endelig en bedre sofa enn den vi hadde! så begynner å bli bra her hjemme nå, så det e jo positivt =)
føler jeg har lagt på meg masse, for klæra mine passer ikke lengre. å jeg er bare 10 + 5 på vei! :O lurer fælt på åssen dette skal ende sier ofte til typen at jeg er blitt feit ( gått opp fra 77 kg til 82 kg siden desember ) å det er uvant for meg å veie så mye, så selvtilliten er helt i bånn for tiden, spesielt siden jeg ikke tørr å trene pga at sist fikk jeg blødninger, å det var skremmende! og nå nærmer sommeren seg og jeg kommer til å se ut som en flodhest innen den tid 
føler ikke at typen gleder seg ang babyen vår i heletatt! når jeg prøver å prate med han ang babyen og framtiden så får man ikke noen mer fornuftige svar en ja og nei og mhm! er sykt irriterende! jeg gleder meg masse og dagdrømmer om alt jeg skal kjøpe inn og fødsel og alt som har med babyen å gjøre. føler at typen bare har tona meg helt ut. jeg snakker og han følger aldri med. er så frustrert at jeg bare har lyst til å ligge å grine.
jeg kjenner jo babyen, strekker og stikker i nedre del av magen og ser at det er en liten kul der. gjør vondt å nyse, hoste og le for tiden! men blir vel vant til det
ellersellers så skal jeg bygge rede mitt, og fikk endelig en bedre sofa enn den vi hadde! så begynner å bli bra her hjemme nå, så det e jo positivt =)
føler jeg har lagt på meg masse, for klæra mine passer ikke lengre. å jeg er bare 10 + 5 på vei! :O lurer fælt på åssen dette skal ende
sier ofte til typen at jeg er blitt feit ( gått opp fra 77 kg til 82 kg siden desember ) å det er uvant for meg å veie så mye, så selvtilliten er helt i bånn for tiden, spesielt siden jeg ikke tørr å trene pga at sist fikk jeg blødninger, å det var skremmende! og nå nærmer sommeren seg og jeg kommer til å se ut som en flodhest innen den tid 
trist at du føler det sånn.. forstår det som at ungen er planlagt å da blir det litt dumt av han å reagere slik. Kanskje synes han det er litt ekkelt å fortelle det til barna sine, siden dette blir en attpåklatt? Gi han litt tid, så ordner nokk dette seg
