Føler meg elendig :(

Y

Yellow rose

Blir kjent med forumet
Trodde først jeg var heldig som slapp å være så kvalm at jeg kastet opp, men nå begynner jeg å bli rimelig lei av formen. Er bare ordentlig kvalm av og til, men er uggen hele tiden. Også er jeg trøtt og sliten konstant. 
Det begynner å tære på at jeg er så sliten at jeg ikke orker å gjøre mer enn det jeg absolutt må. Føler meg skikkelig asosial som nesten bare ligger på sofaen. Har så lyst til å dra ut å finne på ting, men orker ikke. Om jeg gjør det blir jeg sliten og kvalm så og si med en gang og må hjem og sove elelr slappe av. 
Fikk dratt meg selv ut på en tur i skogen i dag, i håp om at jeg ville få mer energi av å bruke energi. Det endte med at jeg fant blod på papiret etter å ha vært på do når jeg kom hjem, og deretter sovnet to timer på sofaen.
I tillegg er humøret på bånn, først var jeg bare sint og lei meg ofte, men nå føler jeg meg deprimert også, og det hjelper ikke på at jeg er så "fanget" i min egen kropp. 

Jeg ønsker meg jo barn, men det å være gravid er ikke noe jeg klarer å glede meg over. 
Måtte bare få det ut.... er det andre som føler det sånn? og er det normalt å miste både motivasjon og glede over graviditeten?
 
har vært akkurat slik selv i formen, men løsnet litt nå:) forje var ikke halvparten engang som nå.. Symtomer er godt synes jeg da:) å gleden er like stor.. Men trist du føler det slik, liten trøst så går det over snart:) lykke til:))
 
Du er ikke alene!

Jeg har også vært utrolig sliten og dårlig! ca uke 6 begynte jeg med intens kvalm og oppkast. var så gale jeg kastet opp flere ganger i timen. ingenting hjalp, og jeg følte meg så dårlig jeg lurte på om det var verdt det. Var så langt nede jeg sleit skikkelig. Heldigvis har jeg en samboer som er snill og hjelpsom, men har kjører langtransport, og er ofte vekke i ukedagene. Så tilslutt bestemte mor at jeg skulle komme til henne så hun kunne følge med meg. Jeg hadde sikkert så lavt blodtrykk at jeg burde ha vert på sykehuset, så hu ville ikke jeg skulle være alene.

Bare det å skifte stue hjalp! Mor laget mat til meg og hjelp meg finne ting jeg kunne spise som jeg ikke ble dårlig av. Konklusjonen min er at jeg må spise hele tiden. blir jeg sulten, blir jeg kvalm. går det for lenge kaster jeg opp.
Så jeg spiser og spiser.
Er ikke helt 100% enda, men jeg fungerer iallefall noen dager.

Har du en venninne eller familie som vet du er gravid du kan være hos?
Det å bytte stue kan hjelpe, men da er det jo kjempe greit å være hos noen som forstår hva du går gjennom.

Har du vert til ultralyd enda?
Jeg var i uke 9 (for å sjekke at alt var i orden med fosteret)
Og gud for en motivasjon å få se og høre den lille reka!
Det kan jo også hjelpe å snakke med noen i samme situsjon. en gravid venninne kansje? Jeg blir i bedre form av å snakke om babyen og fremtiden. Og godt å komme seg ut sammen med noen som forstår hva du går gjennom og som ikke blir sur eller skuffa om du vil hjem tidlig eller må hvile.

Masse lykke til i allefall! Dette klarer du!
 
Skjønner godt hvordan du har det! Sist var jeg kvalm fra uke 7 til uke 20... Heldigvis hadde jeg noen fine måneder etter det, men den kvalmen satt lenge i. Andre rundt meg har kost seg SÅ veldig mens de var gravide, men det er ikke sånn for alle. Ja vi vil ha barn, men å bære kvalm og spy er det verste som fins! Jeg føler med deg, ja fint med symptomer men det er veldig slitsomt. Trøsten er at når man begynner å kjenne liv så er formen også som oftest bedre :-) klem til deg!
 
jeg er ikke kvalm, men veldig trøtt.. går greit på jobb, men etterpå er jeg helt ferdig...
Det går heldigvis over i 2 trimester hos de fleste av oss :)
 

Jmd skrev:
Du er ikke alene!

Jeg har også vært utrolig sliten og dårlig! ca uke 6 begynte jeg med intens kvalm og oppkast. var så gale jeg kastet opp flere ganger i timen. ingenting hjalp, og jeg følte meg så dårlig jeg lurte på om det var verdt det. Var så langt nede jeg sleit skikkelig. Heldigvis har jeg en samboer som er snill og hjelpsom, men har kjører langtransport, og er ofte vekke i ukedagene. Så tilslutt bestemte mor at jeg skulle komme til henne så hun kunne følge med meg. Jeg hadde sikkert så lavt blodtrykk at jeg burde ha vert på sykehuset, så hu ville ikke jeg skulle være alene.

Bare det å skifte stue hjalp! Mor laget mat til meg og hjelp meg finne ting jeg kunne spise som jeg ikke ble dårlig av. Konklusjonen min er at jeg må spise hele tiden. blir jeg sulten, blir jeg kvalm. går det for lenge kaster jeg opp.
Så jeg spiser og spiser.
Er ikke helt 100% enda, men jeg fungerer iallefall noen dager.

Har du en venninne eller familie som vet du er gravid du kan være hos?
Det å bytte stue kan hjelpe, men da er det jo kjempe greit å være hos noen som forstår hva du går gjennom.

Har du vert til ultralyd enda?
Jeg var i uke 9 (for å sjekke at alt var i orden med fosteret)
Og gud for en motivasjon å få se og høre den lille reka!
Det kan jo også hjelpe å snakke med noen i samme situsjon. en gravid venninne kansje? Jeg blir i bedre form av å snakke om babyen og fremtiden. Og godt å komme seg ut sammen med noen som forstår hva du går gjennom og som ikke blir sur eller skuffa om du vil hjem tidlig eller må hvile.

Masse lykke til i allefall! Dette klarer du!

Høres ut som om du har det ganske likt som meg, bare at jeg ikke kaster opp. Blir også kvalm om jeg ikke spiser annenhver time. 

Har både venninner og familie som vet jeg er gravid, men føler ikke jeg kan slappe av ordentlig der, og da er det best hjemme. 
Har heldigvis en samboer som er ganske tålmodig, men han orker ikke være hjemme hele tiden og det skjønner jeg. 

Nei snakk om sola, nå måtte jeg kaste opp... første gang :( 

Tenkte ikke å dra på tidlig ultralyd, for er egentlig ikke så bekymret....

 
Det er dessverre veldig vanlig å føle seg tafatt de første ukene av svangerskapet..
Tenk den forandringen kroppen skal igjennom! 

Du lager et heelt nytt menneske.. Kroppen din skal pumpe blod til det lille i magen din..
Innvoller blir skubbet i hytt og gevær etterhvert som livmoren vokser..

Men, jeg kan nesten love deg at det blir bedre i andre trimester..

Så i 3 og siste trimester kan du oppleve å ikke få sove på natten.. Våkne 100 ganger osv.
Da gjør kroppen seg klar til nattmating osv! :) 

Mye rart med kroppen vår ja! Det viktigste nå er at du lytter til kroppen din! 
Om du ikke orker å dra ut og være sosial så er ikke det verdens undergang akkurat nå! :) Kan love deg at du ikke orker så mye av det når du er nybakt mor heller! :) Bare prøv å slappe av  :) Jo flinkere du er til å lytte til kroppen din, jo bedre vil du få det! :) Selv om det innebærer mange timer med sofakos! :)
 
Uff da! men det letter jo i allefall litt på kvalmen en stund =)
Vær glad du slipper ha det som jeg hadde det et døgn, opp kast 1-2 ganger i halvtimen...

Jeg har ei venninne som er 6 uker lenger på vei enn meg og er i samme form som meg minus oppkast. Hun er her på besøk støtt og stadig og da kan vi snakke om hvordan vi har det og om det å være gravid. Med en gang jeg fortalte henne at jeg var gravid følte jeg meg ti tonn lettere. Vi kan dele opplevelser, og det er så mye lettere å være sammen med noen som vet nøyaktig hvordan jeg har det. Hjelper godt på motivasjonen =)

I dag var første gang på 4 uker jeg faktisk hadde lyst på morgenkaffe! Tar det som et tegn på at jeg begynner å bli bedre =) Er ti uker i dag, JIPPI ikke lenge igjen til det verste er over =D
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp