Føler meg bekymret..

Lemy2

Glad i forumet
❤ Oktoberbaby 2016 ❤
Er inne i en periode hvor jeg er mye bekymret, og redd for at noe skal gå galt.. Er bekymret av natur, men har egentlig hatt ett veldig fint svangerskap til nå..
Er førstegangs og vet ikke helt hva det er jeg kjenner på, og det gjør meg bekymret.. Har en del stikkinger på sidene.. Selv om jeg klarer og tenke at det nok er normalt, kommer de her bekymringene snikende..
Noen med gode ord til meg <3 ? :)
 
Vet ikke hvor langt du er kommet, men jeg kjenner litt på det samme, uke 18+1 i dag og venter på se berømte daglige spark og bevegelser.. Gleder meg til ultralyd da vil man jo forhåpentligvis se at alt er i orden. Og det er det helt sikkert også :) jeg har nesten som mensen murringer noen ganger, men tenker at det nok er magen som vokser.. :) klem fra mæ (tredje gangs, men 9 år sia sist.. Så æ e liksom på scratch igjen)
 
Vet ikke hvor langt du er kommet, men jeg kjenner litt på det samme, uke 18+1 i dag og venter på se berømte daglige spark og bevegelser.. Gleder meg til ultralyd da vil man jo forhåpentligvis se at alt er i orden. Og det er det helt sikkert også :) jeg har nesten som mensen murringer noen ganger, men tenker at det nok er magen som vokser.. :) klem fra mæ (tredje gangs, men 9 år sia sist.. Så æ e liksom på scratch igjen)

Er 18+2..
Syns det er så rart med alle disse vondtene, og ikke vet jeg hva som er "normalt" , og liker ikke være så bekymret.. Tenker også at det er magen som vokser.. Er så ønsket dette barnet med 5 år som prøvere og ivf..
Så kan nok vær det som gjør meg så bekymret.. Men har ikke hatt det slik før nå egentlig.. Det på en måte "strekker" og stikker.. Men får bare håpe det er normalt.. Ja gleder meg og til ultralyd, når skal du?
 
Er inne i en periode hvor jeg er mye bekymret, og redd for at noe skal gå galt.. Er bekymret av natur, men har egentlig hatt ett veldig fint svangerskap til nå..
Er førstegangs og vet ikke helt hva det er jeg kjenner på, og det gjør meg bekymret.. Har en del stikkinger på sidene.. Selv om jeg klarer og tenke at det nok er normalt, kommer de her bekymringene snikende..
Noen med gode ord til meg <3 ? :)

Jeg er også førstegangs, så forstår godt hva du mener :) Disse "stikkingene" eller varierende smerter i sidene og i underkant av magen har jeg hatt en liten stund nå, er nok dette de kaller ligamentsmerter; jordmor har sagt dette kan kjennes ganske så vondt hvis man reiser seg fort, noe jeg kjente her forleden dag :P Er ganske sikker på at disse ubehagene er helt normale, det er jo tross alt mye som skjer i magen :)
Kjenner du liv? Jeg har ikke kjent noe særlig tydelig enda, og jeg er hvertfall 18+4 (ut fra OUL, som viste at alt var flott:) )
 
Er 18+2..
Syns det er så rart med alle disse vondtene, og ikke vet jeg hva som er "normalt" , og liker ikke være så bekymret.. Tenker også at det er magen som vokser.. Er så ønsket dette barnet med 5 år som prøvere og ivf..
Så kan nok vær det som gjør meg så bekymret.. Men har ikke hatt det slik før nå egentlig.. Det på en måte "strekker" og stikker.. Men får bare håpe det er normalt.. Ja gleder meg og til ultralyd, når skal du?
Skal på ultralyd neste fredag. Fredag 13 :)
 
Jeg er også førstegangs, så forstår godt hva du mener :) Disse "stikkingene" eller varierende smerter i sidene og i underkant av magen har jeg hatt en liten stund nå, er nok dette de kaller ligamentsmerter; jordmor har sagt dette kan kjennes ganske så vondt hvis man reiser seg fort, noe jeg kjente her forleden dag :P Er ganske sikker på at disse ubehagene er helt normale, det er jo tross alt mye som skjer i magen :)
Kjenner du liv? Jeg har ikke kjent noe særlig tydelig enda, og jeg er hvertfall 18+4 (ut fra OUL, som viste at alt var flott:) )

Takk for gode ord :)
Jeg har ikke kjent liv enda.. Men har
Vært på ul å sett..morkaka ligger foran, så det kan ta ei stund før jeg kjenner noe liv sa hun..
Off er jo så mye bekymre seg for, man vil jo så gjerne at det skal gå bra <3
 
Er inne i en periode hvor jeg er mye bekymret, og redd for at noe skal gå galt.. Er bekymret av natur, men har egentlig hatt ett veldig fint svangerskap til nå..
Er førstegangs og vet ikke helt hva det er jeg kjenner på, og det gjør meg bekymret.. Har en del stikkinger på sidene.. Selv om jeg klarer og tenke at det nok er normalt, kommer de her bekymringene snikende..
Noen med gode ord til meg <3 ? :)
Sånn er jeg også...
 
Da jeg skulle ha sønnen min for 8år siden hadde jeg det akkurat slik. Men jeg tror at det hadde mye med at hele graviditeten va "ukjent farvann", å slikt er det vel for alle mennesker, at ting kan virke litt skummel eller være litt ekstra bekymret på forhånd, hvis man ikke vet hva man går til.. Bare at det er forskjell på å skal kjøre bil for første gang og være gravid første gang:D Ett svangerskap er jo som kjent en litt lengre tilstand enn en "øvelseskjøretur". Men det jeg også kan huske, er at det ble bedre jo lengre på vei jeg kom, for jo større magen ble, jo mere falt tankene over på feks "hvordan skal jeg komme meg ut av senga i dag" eller " skal jeg prøve å få på støttestrømpene alene"... Hehehe, Istedet for at alt dreide seg bare om bekymringer omkring dette "ukjente farvannet". Nå skal jeg ha nr.2, å jeg kan veldig fort glemme av at jeg er gravid(!) å merker at det er ikke like tungt psykisk som sist.
 
Back
Topp